Raven Girl av Audrey Niffenegger

Audrey Niffenegger er mest kjent for romanene A Time Traveler’s Wife og Her Fearful Symmetry. Hun har også gitt flere illustrerte bøker og i 2013 kom Raven Girl. Utgangspunktet var at Niffenegger ble spurt om å skrive et moderne eventyr for Royal Opera House Ballet – og Raven Girl ble utfallet.

Boka er på underkant av 80 sider og for de som har behov for en kategori så vil kanskje illustrert kortroman være riktig. Jeg må innrømme at jeg liker veldig godt forfattere som uttrykker seg i forskjellige sjangre, en god historie kan fortelles på mange måter.

Once there was a Postman who fell in love with a Raven.

Allerede i den første setningen viser Niffenegger at dette er en historie som kan romme mye. Tid og for så vidt sted er ikke viktig, men omgivelsene blir godt beskrevet. En postmann forelsker seg i en skadet ravn og tar henne med hjem hvor hun trives godt. Selv da hun er frisk nok til å fly velger hun å være hos sin postmann. De får et godt liv sammen og etter hvert får de et barn. Barnet vokser opp som en jente, hun har armer i stedet for vinger, men veier ingenting.

Det er lite tekst på hver side og hver setning rommer like mye det som ikke blir sagt. Raven Girl er en velskreven roman, men jeg synes den mangler det lille ekstra i språket for å være en perle. Det rommer derimot ingen tvil om at Niffenegger er en god forteller, både språklig og visuelt. Illustrasjonene er enkle. Den grå/grønne fargebruken skaper en mørk undertone, understreket av de litt dystre og markerte personene. Ekstra uttrykksfullt blir det når hun bruker en rød strek som bildet på forsiden som er hentet fra boken.

Raven Girl er tematisk veldig lik Lisa Aisatos vakre billedbok Fugl som også kom ut i 2013. Å ikke høre hjemme og lengte etter noe man faktisk ikke er er sentralt i begge disse bøkene. Den store forskjellen er tilnærmingen, Raven Girl er skrevet for et voksent publikum og blander også inn teknologiens bidrag til å kunne gjøre kroppslige endringer. Jeg ble overrasket over nettopp denne endringen i boka, men samtidig var det den delen jeg likte best da den ga rom tanker på hvor grensen går.

Ekteskapet mellom postmannen og ravnen fungerer godt, men deres barn blir hverken eller. Hun vokser opp blant menneskene og arver deres kultur, men føler seg aldri hjemme.

Hva er det med fuglene som gjør at vi mennesker ser på disse skapningene som et symbol for frihet? Fri som fuglen heter det, er det vingene vi så gjerne skulle ha hatt?

——–
Boka er kjøpt selv.

Sjarmerende om bøker?

Sjarmerende bokbutikker kan være en god ingrediens i romaner som skal underholde. I de siste ukene så jeg lest to romaner som overrasket meg. Herr Fikrys litterære liv hadde jeg nesten bestemt meg for å ikke like, jeg leste den med lupe og ble positivt overrasket. Den svenske suksessen Läsarna i Broken Wheel rekommmenderer var jeg sikker på jeg skulle like – og ble skuffet.

Läsarna i Broken Wheel rekommenderar

Svenske Katarina Bivals debut har blitt en stor suksess og har blitt oversatt til flere språk. Selv leste jeg den på svensk. Sara er 28 år og har jobbet mange år i bokhandel. Nå er hun dratt til USA for å møte ei brevvenninen Amy som er langt eldre enn henne. Fremme i Amys lille by Broken Wheel finner hun ut at Amy er død, men hennes venner vil gjerne at Sara skal bli. Hun blir boende i Amy sitt hus og etter hvert finner hun ut at hun skal åpne en liten bokhandel for å selge Amys bøker.

Jeg synes språket var omstendig og slet med å komme meg inn i boka. For mange forklaringer gjorde at det var litt vanskelig å få noe driv lesingen, og jeg synes det lille som var av handling forsvant litt i alle ordene. Noen av de amerikanske karakterene i den lille byen virket veldig påtatte og lite troverdig.

Når det er sagt – litterære referanser, gode boktips og originale måter å kategorisere bøker på er aldri feil. Jeg tror boken vil være et ypperlig utgangspunkt i en film, jeg vil faktisk bli overrasket om denne ikke blir filmatisert i den nærmeste tiden. Med riktige skuespillerne kunne den ha blitt en veldig bra film, noe av den komiske slutten synes jeg kanskje egner seg best på skjerm. Andre bloggere har forøvrig vært mer positive, les Tines omtale eller omtalen på Bøker & bokhyller.

Herr Fikrys litterære liv

Amerikanske Gabrielle Zevin har flere bøker bak seg men Herr Fikrys litterære liv er den første som er oversatt til norsk. Boken kommer på norsk i september og jeg fikk tilsendt et lese-eksemplar uoppfordret av forlaget. Jeg blir alltid litt skeptisk når uttalelser som «den perfekte boken for alle bokelskere» lyser mot meg. Men jeg hadde behov for å lese noe enkelt og bestemt meg for å prøve denne.

På ei lita øya sitter en bokhandel og synes synd i seg selv. A.J. Fikry mistet sin kone i en ulykke og nå er han hverken interessert i bokhandelen sin eller seg selv. Amelia kommer til Fikrys bokhandel for å presentere listen over nye titler på forlaget hun representerer, men møtet ender ikke særlig bra. Like etter dette så blir Fikry frastjålet en verdifull bok og han finner en to-åring som moren har forlatt i bokhandelen.

Boken er strødd med elegante, litterære referanser og små anekdoter om noveller. Ikke alle bøkene det referes til er kjente for meg og jeg ble sannelig nysgjerrig på flere av de som ble nevnt. Lesetips tas i mot overalt, jeg er ikke kresen sånn.

Vi følger flere av karakterne i romanen over en lengre periode. Forfatteren forteller aldri for mye, jeg kjenner at jeg alltid vil ha mer når forfatteren går videre. Jeg synes Amelia forsvinner litt utover boken og det synes jeg boken taper litt på.

Språket er ledig, dette er en slukebok. Forfatteren er god på å få frem stemningen mellom personene i dialogene. Dialogene er vittige – og av til litt absurde. Selv om vi blir kjent med en rekke karakterer og boka ikke er særlig lang så føles karakterene troverdig. Jeg har tenkt litt på hvorfor jeg ble så engasjert og jeg tror det henger sammen med fortelleren. Det er en slags all-vitende fortellerstemme som ikke tar særlig plass men klarer å veksle mellom historier og karakterer fort og elegant. Jeg var oppsatt på å ikke like denne boka, men da jeg hadde lest den ferdig hadde jeg lyst til å starte på nytt igjen.
——–
Läsarna i Broken Wheels rekommenderar har jeg kjøpt selv, mens Herr Fikrys litterære liv har jeg fått fra forlaget.

Ghostman av Roger Hobbs

Skittenrealistisk thriller fra ransmiljø i USA!

Unge Roger Hobbs debuterte i fjor med thrilleren Ghostman, en roman som har fått strålende anmeldelser og vant i fjor Dagger Award for årets beste thriller. Boka er nå også oversatt til norsk, dog med den engelske tittelen.

Skyggemannen, vi kan kalle han Jack, lever på flukt. Hans spesialitet er å forsvinne, gjerne etter et ran. En dag får han e-post fra mann ved navn Marcus som trenger hjelp. Jack jobber egentlig ikke for noen andre, men han skylder Marcus en tjeneste etter å ha ødelagt et ran for han for noen år tilbake. Nå har ett ran som Marcus hadde planlagt i Atlantic City gått veldig galt, flere er drept og nå er hverken ransmannen eller pengene å finne. Jack blir sendt til Atlantic City for å rydde opp og finne pengene.

Jack er en forsiktig mann, en skyggemann, en som livnærer seg av å endre identitet. Det tar ikke lang tid før han skjønner at han selv blir forfulgt. Ikke bare har FBI fått informasjon om at han er der, han blir også forfulgt av noen andre som også er interessert i pengene. Samtidig blir vi blir vi også fortalt om ransoppdraget for noen år siden hvor Jack gjorde en feil som nå kan koste han livet.

Hvor skal jeg starte?

Forfatteren Lee Child har blurbet at boka er «kjapp, rå og kunnskapsrik». Jeg stiller meg bak disse ordene.

Kjapp! Det skjer noe hele tiden, vi blir ganske fort slukt inn i handlingen. Boka har få dødpunkter spenningsmessig. Boka er også relativt kort, kun på 350 sider og det er ikke mye når det gjelder sjangeren. Jeg tenker at dette er en bok som kan leses i ett jafs om man har mulighet til det. Utrolig spennende er den ikke, men den holder som sagt et viss grep om deg som leser. Når man leser denne boka ser man også det hele foran seg som en film.

Rå! Defintivt rå. Som leser kan man av og til føle at thrillere og spenningsromaner skjer i en annen dimensjon. Under lesingen av Ghostman følte jeg at boka var satt i den virkelig verden, i ett rått og brutalt miljø. Faktisk er dette styrken til denne boka, disse skildringene fra denne underverden. Her er det dop, dop, dop og skitne penger. Noen scener i boka er skikkelig gode, det gjelder spesielt tidlig i romanen der Jack klarer å spore seg frem til ransbilen. Beskrivelsene av stedet er skikkelig guffent, ekkelt og det lukter. Æsj, jeg kjente lukta der jeg satt i sofaen hjemme. Det samme gjentar seg senere, når Jack er på jakt og finner det han leter etter i typisk hvitt middelklasse strøk. Sola som skinner utvendig og inne lukter døden…

Kunnskapsrik! Den relativ korte romanen er innholdsrik, jeg lærte mye om ran og underverden. Det er ingen tvil om at researchen er god, men det er alltid en utfordring å få kunnskapen til å gli fint inn i historien. Det var dessverre ikke alltid tilfellet, ikke alt trengs å forklares, spesielt ikke i disse dager når de aller fleste av oss har Google på telefonen en armlengdes avstand fra boka. Likevel synes jeg all informasjonen er med å gjøre boka mer levende og intens, og det gjør boka mer lesverdig og særpreget. Jeg skulle kanskje at vi kom litt mer under huden på hovedkarakteren Jack, hvorfor han lever det livet han gjør, men det kommer kanskje i oppfølgeren som skal komme nå i år? Jeg antar også at vi der får endelig møte en viss dame vi kun hørte masse om i denne romanen…

Altså, definitivt en thriller som bør leses. Boka skal filmes og mannen som skal regissere filmen er norske Morten Tyldum, du vet han som lagde Hodejegerne. Historien passer i alle fall godt for lerret vil jeg tro.

——
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Boy Nobody av Allen Zadoff

Utrolig spennende thriller for ungdom!

Han er en gutt i tenårene og han følger et mønster. Nytt mål betyr ny skole. Ny skole betyr å bli venner med målets barn. Bli invitert hjem slik at han kan drepe for å så gå videre. Etter nok en vellykket operasjon får han et nytt mål, men det har utfordringer. På kort tid må han bli kjent med datteren til New Yorks borgermester for å så ta livet av borgermesteren. Han har fem dager til rådighet.

Boy Nobody har ingen minner, han er en trent drapsmaskin. Men denne operasjonen vekker noe i han. Minner? Følelser? Han må gå utenfor protokollen, er det Programmet som vil teste han?  Og hvorfor nøler han med å drepe når han har muligheten?

Boy Nobody av amerikanske Allen Zadoff er en kompakt spenningsroman. Han er sparsom med ordene, men ikke på spenningen. En lett tekst gjør at man blir drevet fort fremover. Korte kapitler, ikke så altfor mye tekst på hver side, her er det fokus på  oppgaven og det fungerer. Jeg leste denne boka ferdig på rekordtid.

Som lesere av thrillere må man av og til svelge noen kameler for å få en god historie. Kamelene i denne boka er små, historien er godt sydd sammen og den overrasker. Det skjer mye de siste sidene, samtidig som forfatteren har tatt seg tid til et lite tankespinn. Dette var en real sidevender – uansett hvem den er skrevet for. Jeg tenker forøvrig at denne godt kan lese av voksne, kanskje spesielt de som vil ha noe som er lett å lese uten at det går på akkord spenningen. Jeg har sagt det før, gode thrillere vokser ikke på trær.

Boy Nobody er første del av en trilogi. Jeg ser at forfatteren har skiftet navn på serien nå og kaller den The Unknown Assassin og at denne første boka, altså den som her kalles Boy Nobody, har fått tittelen I Am the Weapon. Forvirret? Du kan lese mer om dette på forfatterens hjemmeside. Jeg har lest en rykende fersk norsk utgave som er utgitt av Schibsted Forlag.
———
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Stoner av John Williams (lydbok)

Nydelig om hverdagsmenneske!

Romanen Stoner kom første gang ut i 1965 og ble skrevet av amerikaneren John Williams. Romanen handler om William Stoner som blir født av fattige men hardtarbeidende bønder på slutten av 1800-tallet. Faren bestemmer seg for å sende han til universitet for å studere landbruk i håp at det finnes noe nytt som kan gjøre sønnens liv enklere. Under sitt andre studieår får Stoner øynene opp for litteratur og tar etter hvert en grad i engelsk litteratur. Han tar aldri over foreldrenes gård, men fortsetter med både en master- og en doktorgrad. Etter endt disputas får han fortsette på universitet der han studerte og blir der til han går av med pensjon.

Romanen handler om Stoners liv, med universitet som en ramme. Som ung forelsker han i seg i en jente som kanskje overraskende nok sier ja til hans frieri. De blir aldri lykkelig, de får et barn, men forholdet mellom far og datter blir aldri noe mer enn overfladisk. Jobbmessig sett når han aldri en professorstilling, i rettferdighetens navn legger han seg ut  med de som bestemmer.

Det høres kanskje kjedelig ut, jeg husker jeg angret i det jeg kjøpte lydboka. Dette måtte da unektelig være traurige greier? Jeg tok feil. Dette var utrolig nydelig om hverdagsmennesker.

De aller fleste av oss får ikke navnene våre i historiebøkene. De aller fleste av oss vil være glemt om to eller tre generasjoner. Vi finner ikke opp hjulet, blir ikke (stein)rike, vi realiserer ikke alle drømmene våre. Vi er. Vi er i våre liv med opp- og nedturer, men med aller fleste hverdager. Slik er det også med Stoner. Han er. Han gjør det beste ut av situasjonen slik den er, han dveler ikke ved fortiden og har ikke de helt store drømmene. Romanen føles veldig lite amerikansk, vi er langt unna den store amerikanske drømmen om en self-made man.

Nå er det egentlig ikke Stoner sitt liv som er det fineste med denne romanen – det er språket. John Williams skrev så utrolig flytende og så utrolig levende. Jeg hadde ingen problemer med å se for meg Stoner der han går over universitetsplassen i sine mørke og slitte klær. Han dømmer ikke, forklarer ikke, kun beskriver. Det gjør han enkelt, han bruker ikke store ord og vanskelig setninger, det er enkelt – men vakkert. Han forteller ikke alt, han tar for seg spesielle episoder, går i dybden. Jeg ser det hele for meg, stemningene er godt beskrevet, dialogene føles realistisk. Ja det er som  jeg har vært flue på veggen til et helt liv.

Jeg ble veldig engasjert i denne romanen, jeg merket at av og til gjentok jeg ord og setninger. Smakte på de rett og slett. Jeg lo når det var humoristisk og ble forarget over Stoners kone. Dette var en sann perle av en høreopplevelse, og jeg skal definitivt kjøpe papirutgaven også.
———-
Lydboka er kjøpt selv.

«Litt trist matematikk», «Fasadefall», «Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shoop» og «The Martian»

En norsk diktsamling, en svensk krim og en britisk chicklit. Diktsamlingen ble en skuffelse, den svenske krimromanen overrasket og chicklitboka gav meg fornyet tro på sjangeren. Godt at man ikke alltid ser seg blindt på sjangrer og forfattere. Ja, også en amerikansk sci-fi roman også da sånn helt på tampen.

Litt trist matematikk av Kjersti Annesdotter Skomsvold
Seks menn har hver sine monologer om en kvinne ved navn Lilibeth, som også forøvrig var navnet på Adams første kone. Hun forlot han. Disse seks mennenes historier kretser rundt Lilibeth, de er satt rundt i hele verden. Diktene er fulle av små, gode detaljer som disse stedene, men stemmene ble for like og jeg må innrømme at jeg ikke helt klarte å få tak i den overordna tanken i diktsamlinga. Tittelen og omslaget derimot det får full pott, det er sjeldent man ser et omslag gå hånd i hanske med tittelen på den måten.

Fasadefall av Liza Marklund
Jeg og Annika Bengtzon har hatt en liten pause fra hverandre. Etter Nobels testamente (2006) følte jeg at det ble litt mye hverdagslige utfordringer med problemer i samlivet, vanskelig svigermor og henting i barnehagen. Jeg hadde derfor ikke tenkt å lese årets bok om journalisten Annika Bengtzon og hadde sikkert ikke gjort om det ikke var for at jeg glemte å avbestille boka i Bokklubben. Mange år er gått siden sist, det har skjedd mye i livet til Bengtzon, men jeg må innrømme at jeg synes det var helt greit å hoppe over noen bøker.

I Fasadefall blir Annika satt til å dekke et stygt overfall på en tidligere politiker, nå kjent forretningsmann. Hans unge kone er sporløst forsvunnet. Annika sin redaktør blir samtidig satt under hardt press for en TV-dokumentar han laget for over 20 år siden.

Fasadefall overrasket meg, jeg ble ganske snart slukt inn et ganske spennende og komplekst plott. Tempoet er høyt, men Marklund klarer å holde det unna å bli heseblesende. Kanskje har det noe med at jeg føler at Annika har blitt mer moden og ikke presser så mye på? Journalistene sin hverdag har endret seg de siste årene, de skal skrive for nett, papir og kanskje lage en videosnutt for nett-tv også, dette synes jeg Marklund beskriver godt uten å ta på seg en omstending forklaringskappe. Når Annikas redaktør må ut og forsvare seg så er det interessant å se hvordan selv drevne mediafolk kan gå havne på glattisen.

Gjensynet  med Annika var bra, det. Jeg kommer ikke til å lese de foregående bøkene, hendelsene der var såpass godt referert i Fasadefall og (eventuelle) hull kan jeg leve med. Jeg kommer derimot til å lese den neste romanen om Annika Bengtzon om Marklund skriver en 11.roman om journalisten.

Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shop (lydbok) av Jenny Colgan
Oh, jeg har nesten gitt opp å lese bøker i sjangeren chicklit, men nå har jeg funnet en forfatter jeg ønsker å lese mer av. Jeg har skrevet om denne boka tidligere da jeg jaktet på julefølelsen – og den fant jeg. Rosie driver en liten godisbutikk i en liten engelsk landsby og er samboer med stedets arving til et slitent gods. Rett før jul skjer det en større ulykke og Rosie må revurdere sin livssituasjon. Stilen er lun og har en god dæsj med britisk humor, ingen personer er perfekt ei heller i denne romanen og det likte jeg. Mari har forøvrig lest den første boka i serien og du kan lese hennes anmeldelse her, kort sagt ble hun like sjarmert som meg.

The Martian (lydbok) av Andy Weir
Astronauten Mark Watney blir etter en ulykke igjen på planeten Mars når resten av mannskapet drar avgårde i romferjen. Uten muligheter for å kontakte de andre astronautene eller noen på jorden må han selv finne ut hvordan han skal overleve. Tross mye scientific snakk så er historien ganske spennende. Etter hvert møter vi flere aktører som må ta forskjellige valg, ikke alle valgene blir like populære. Mark Watney sin stemme, historien er i hans partier av boka skrevet i jeg-person, er ganske morsom. Humor er nok en del av overlevelsen hvis man er strandet på Mars og ikke har noen utsikter til å komme seg bort derfra i live noen gang

Da jeg kjøpte denne boka på audible var jeg ikke klar over at denne boka hadde blitt selvpublisert på amazon. Jeg bruker for det meste å holde meg unna bøker som ikke har vært innom et forlag og en redaktør. Boka skal nå utgis på nytt nå i år (2014) hos et velkjent forlag. Jeg synes boka var godt komponert, men den hadde noen løse tråder jeg aldri helt fikk taket på. Hadde vært spennende å se nyutgivelsen for å se om det har blitt noen endringer, vi får se jeg blir inspirert til det senere i år.

Jepp, det var et oppsamlingsheat med bøker lest og hørt på tampen av 2013. Nå er det kun en bok jeg ikke har skrevet om og det er spenningsromanen Besettelsen, bokanmeldelse vil komme i løpet av uken. En kort oppsummering av 2013 vil også komme, om jeg ikke har regnet helt feil ble det 102 leste bøker i år. Uansett håper jeg dere alle lesere har hatt en fin start på 2014. Godt nytt år!

——-
Alle bøkene er kjøpt selv.

Kjapp omtale: Eleanor & Park av Rainbow Rowell

De møtes på bussen.

Han ønsker å lese sine tegneserier og høre på musikk.

Hun ønsker å komme seg gjennom dagen uten at noen legger merke til henne.

Eleanor & Park er en  lavmælt, konsis og følsom bok. I begynnelsen av boka er forfatteren Rainbow Rowell nesten for sparsommelig med ordene. Hver setning blir derfor viktig, like viktig som det som ikke sies.

Romanen er en historie om ungdommene Eleanor og Park, de møtes på skolebussen. Park er halvt asiatisk, lever i en trygg familie, gjør det godt på skolen. Han er ikke populær, men han kommer seg gjennom skoledagene.

Park had spent all day trying to think of how to get away from the new girl. He’d have to switch seats. That was the only answer. But switch to what seat? He didn’t want to force himself on somebody else.

Eleanor er den nye jenta. Hun har rødt hår og er kledd i altfor store og tilfeldige klær. I et år har hun bodd hos noen venner av moren for at ting skulle roe seg på hjemmebane. Nå har moren, stefaren og hennes yngre søsken flyttet og hun kunne komme hjem. Om hjem kan være et sted hvor man ikke er trygg for hva morens nye mann kan finne på…

Historien om Eleanor og Park er også en klønete en historie. Rowell formidler ungdommenes keitethet og usikkerhet på en autentisk måte. Beskrivelsene av den første kjærligheten, der man ikke vet om man vil sitte ved siden av den man liker eller om man vil sitte to seter foran, er veldig treffende.

Historien er også brutal. Eleanors hverdag handler om å overleve. Stefaren drikker og er voldelig, morens jobber hardt for å tilfredstille han. Eleanor har ingenting, men så en dag får hun låne noen av Park sine tegneserier.

Rowell har skrevet en fortreffelig historie, en type historie som treffer deg. Likevel ble min leseopplevelse skjemmet av en ting. Jeg hadde lest denne historien før. Ikke om Eleanor og Park, men om Vaclav og Lena. Historien er veldig lik, så lik at den ødela litt for meg. For  Eleanor og Park fortjener sin egen historie uten Vaclav og Lena surrende i bakhodet.

——
Boka er lest som e-bok og kjøpt selv.

Antikvitetshandleren i Charleston

Jeg er litt usikker på om jeg liker bilder av personer på bokomslag, men sofaen og bakgrunnen er helt herlig og grunnen til at boka fanget min oppmerksomhet!

Som ung pike finner Teddi en stol som hun tar med seg hjem til foreldrenes gård. Stolen blir pusset opp og solgt videre og det blir starten på en lang karriere som antikvitetshandler. I slutten av tredve-årene har hun sin egen antikvitetsbutikk i Charleston, hvor hun pusser opp slitne møbler og selger disse.

Teddi sin yngre bror foretrakk alltid naturen og dyrene foran menneskene.  En natt forsvinner han. Selv etter massive leteaksjoner blir det aldri funnet noen konkrete spor etter han. Teddi klarer aldri å legge fra seg tanken om at han fortsatt lever – og en dag dukker det opp spor som viser at han kanskje nettopp gjør det.

Jeg elsker gamle møbler og da jeg så bilde av denne boka ble jeg straks sjarmert av sofaen og den blå døra. Skal ikke mer til før jeg plukker opp ei bok!

Boka følger Teddi i nåtid, som er en gang på 70-tallet, og glimtvis blir vi kjent med hennes historie. Vi skjønner ganske fort at hun og broren hadde et godt forhold og at hun aldri klarer å legge fra seg tankene om hva som egentlig skjedde med broren. Jeg liker godt oppbyggingen med tanke på historien som utfolder seg, men samtidig så blir denne vekslingen litt rotete. Jeg var av og til usikre på hvor vi er og hva som er nå og hva som var da.

Beth Hoffman har skrevet en engasjerende historie om Teddi og hennes familie. Jeg ble ganske fort fenget av både beskrivelsene av gården hun vokste opp med, og hennes dagliglivet hennes i Charleston.

Forlaget bruker selv bittersøt for å beskrive romanen. Beskrivelsen er ganske passende synes jeg. Boka er sjarmerende, men samtidig så er den ru nok til at man føler litt på det bitre i Teddis liv. Slutten var overraskende – og god, jeg var redd for at den ville være klisje eller brutal, men Hoffman kan å fortelle historier. Teddi og de andre fra Antikvitetshandleren i Charleston har vært med meg i mange dager etter at jeg leste siste side.

——-
Omtalen er basert på et leseeksemplar som jeg selv spurte etter.