Jeg startet The Mysteries of Udolpho allerede i juli for halvannen år siden. Jeg kom 112 sider ut i boka. Det vet jeg fordi jeg fant et lite, tynt reklamehefte for duplo mellom side 112 og side 113. Jeg la den ikke bort fordi jeg ikke likte den. Jeg la den bort fordi den var krevende, tjukk og jeg var på familieferie og alle skravlet hele tiden. Så kom dagen da sola aldri skinte og jeg tok dessverre ikke romanen opp igjen.
Forrige søndag, noe optmistisk med tanke på at min utgave er på over 600 sider med veldig liten skrift, fant jeg den frem i bokhylla. Nesten ett og et halvt år er lang tid, så jeg leste de første 100 sidene på nytt igjen.
Som forrige gang er jeg slått over hvor godt jeg liker denne boka. Den er voluminøs på alle tenkelige måter. Språket og det som beskrives, men samtidig er den langtfra vanskelig å lese. Det er bare mye å fordøye.
Denne gangen ligger bokmerket på side 134. Utover uken ble det minimalt med lesingen på grunn av laber form. Fredag gikk jeg til innkjøp av romanen The Woman Who Went to Bed for a Year av Sue Townsend. Innkjøpt ene og alene på grunn av tittelen og snart ferdiglest.
Ann Radcliffe får vente litt til.
Det er flere som blogger om The Mysteries of Udolpho i dag. Sporadisk dukker jeg opp på Lines lesesirkel 1001 bøker. Sjekk Lines lesesirkel her for å finne noen som har lest hele boka!
Hysj! Lesing pågår 