The Happy Prince and Other Stories inneholder fem historier av Oscar Wilde. De kom ut for første gang i 1888. Fem historier, fem ulike historier, men alle tar de utgangspunktet både i naturen og menneskenaturen.
Som leser i 2012 synes jeg det er vanskelig å lese eldre historier. Jeg leter hele tiden etter moralen, jeg henger meg opp i at det skal være noe der som skal fortelle meg hvordan jeg skal oppføre meg, som en god kristen. Oscar Wilde naturligvis, var smart nok til å ikke la moralen tyte tykt utenpå og heller behandle temaet moral med humor:
«I am rather afraid that I have annoyed him,» answered the linnet. «The fact is that I told him a story with a moral».
«Ahh! that is always a very dangerous thing to do,» said the duck.
And I quite agree with her.
The Happy Prince, The Nightingale and the Rose, The Selfish Giant, The Devoted Friend og the Remarkable Rocket – felles for alle disse historiene er at de ender ikke godt. Historiene er utrolig nydelig skrevet, den første historien The Happy Prince handler en svale som forelsker seg i et siv.
He had met her early spring as he was flying down the river after a big yellow moth, and had been so attracted by her slender waist that he had stopped to talk to her.
Svalene vet dere jo, drar til varmere strøk, men denne svalen velger å vente i det lengste. Han vil være hos sitt siv. Hun derimot, er ikke så tilgjenglig.
«She has no conversation,» he said and I am afraid that she is a coquette, for she is always flirting with the wind». And certainly, whenever the wind blew the reed made the most graceful curtseys.
Svalen bestemmer seg for å dra etter de andre. På veien overnatter han i en park på en statue som heter Happy Prince. Statuen er av gull, men når svalen blir våt oppdager han at det ikke regner men at det er statuen som gråter. Han husker sin tid som levende.
My courtiers called me the Happy Prince, and happy indeed I was, if pleasure be happiness. So I lived, and so I died. And now that I am dead they have set me up here where I can see all the ugliness and all the misery of my city, and though my heart is made of lead yet I cannot choose but weep.
Svalen vil egentlig til Egypt, det begynner å bli kaldt og han vil være sammen med sine egne. Prinsen overtaler han til være sammen med han. Sakte men sikkert tar prinsen og svalen de forskjellige delen av statuen og gir de videre til de som trenger det.
The poor little swallow grew colder and colder but he would not leave the prince, he loved him so well. He picked up crumbs outside the baker’s door when the baker was not looking, and tried to keep himself warm by flapping his wings.
Det kan naturligvis ikke vare, hverken for svalen eller for statuen som nå ikke lenger skinner av gull.
En ung student er fortvilet i The Nightingale and the Rose. Hans utkårede vil gjerne ha en rød rose, men han finner ingen i hagen. En nattergal hører hans klagesang og skaffer han en rød rose. Den kan ikke sammenlignes med juveler, naturligvis ikke, og studenten står igjen alene.
«What a silly thing love is!» said the sudent as he walked away. «It is not half as useful as logic, for it does not prove anything, and it is always telling one of things that are not going to happen, and making one believee things that are not true. In fact, it is quite unpractical, and, as in this age to be practical is everything, I shall go back to philosophy and study metaphysics.
Dette er en bok man må velge hvordan man vil lese. Jeg la vekk ventingen på moralen og så i stedet kjærlighet. Masse kjærlighet, selv der man tror ikke kjærlighet finnes.
——–
Boken er kjøpt selv!
Hysj! Lesing pågår 