Grønt er egentlig en undervurdert farge, ikke sant?
En spansk kaptein og hans skip blir i 1940 utsatt for det de kaller dummevelteren, en brutal storm som kommer overraskende på i Gibraltarstredet. Mens kapteinen holder på å redde skuta dukker det opp en liten båt med noen tyskere, de blir reddet og kapteinen setter de av i nærheten av Portugal. Som takk får han et emblem. Etter krigen blir kapteinen bokhandler og hans sønn tar over butikken etter hvert. Ved en tilfeldighet viser sønnen frem dette emblemet til en forfatter og sønnen får en får en forrykende historie fortalt.
Historien starter i München i 1919. 1. verdenskrig er over og Paul og hans bor fortsatt hjemme hos hans onkel og tante. Moren tjener som hushjelp hos onkelen som er pengelens baron. Hans yngste barn, Jürgen er ikke spesielt glad i sin fetter. Han bruker enhver anledning til å terrorisere han. Etter at husets eldste sønn kommer med overraskende nyheter om Paul sin far blir han og moren satt på gaten. Det eneste han har med seg er et godt hode og en drøm om jenta Alys som han kun har møtt en gang.
Jeg har lest Juan Gomez-Jurado tidligere og likte det jeg leste. Forræderens emblem er nok en spennende bok fra denne spanske forfatteren. Historien foregår for det meste i et Tyskland som er på sammenbruddets rand etter 1. verdenskrig, krigen som skulle stoppe alle kriger. I et land preget av inflasjon og en nytt voksende partiapparat må Paul overleve. Han vil for enhver pris finne sannheten om sin far.
Historien er veldig enkel, ikke særlig troverdig, har ingen store overraskelser, selv den tvisten man alltid vet skal komme – kommer. Likevel er den spennende fordi man leser en forfatter som ikke tror på klisjer når det kommer til slutten. Boken er uvanlig lettlest, nesten så jeg tenker at denne enkelt kan leses av ungdommer. Jeg ville ha elsket denne som 13-åring, 20 år senere klarer jeg også fint å kose meg over røverhistorier. Røverhistorier er kanskje ikke helt riktig ord, deler av denne historien har faktisk hendt, men forfatteren har naturligvis spunnet videre på en ganske enkel anekdote han fikk servert ved en anledning.
I en såpass enkel historien klarer også forfatteren å tegne gode bilder av blant annet Paul sin sammensatte karakter. Selv om jeg strengt tatt «heier» på Paul så har han også sine mørke sider, her er det ikke bare glansbilder og det gir karakterdybde.
Hipp,hipp for spansk spenning!
——-
Boka er kjøpt selv. På ekstremsalg. På Storo – liker den Tanumbutikken der!
Hysj! Lesing pågår 