Barnemandag: Gledelig nyhet! Bukkene Bruse vender tilbake

For tidligere barnemandager – se her.

Bukkene Bruse vender tilbake
Hurra! I mai år kommer oppfølgeren til den superpopulære Bukkene Bruse på badeland, ei bok som har tatt de aller fleste barn fra tre år og oppover med storm. Boka heter Bukkene Bruse vender tilbake og Cappelen Damm skriver følgende om hva vi har å se frem til:

Det har gått en stund siden sist, og bukkene lurer på hva de skal gjøre i sommerferien. De to minste vil til utlandet, men det er for dyrt, sier den største bukken. Han vil at de skal dra på setra som de gjorde før. Meget motvillig blir de to andre med. Men det har skjedd store forandringer. Trollet er borte og setra med de gode rømmevaflene er stengt. Det viser seg at trollet er kommet på aldershjem og bukkene bestemmer seg for å besøke ham der.

Bak Bukkene Bruse-suksessen står Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund, sistnevnte står for illuastrasjonene. Gry Moursund har laget flere billedbøker, blant annet Pinnsvinmamma  som har stått i bokhylla vår ei stund. Kari Saanum har skrevet teksten.

Ninni og mamma’n har bygget hytte i hagen, men nå er moren sliten og vil slappe av. Ninni har ingen planer om ro og irriterer moren. Det ender med en krangel hvor Ninni klipper av morens hår og når moren våkner opp blir hun forvandlet til et pinnsvin! Hvordan skal Ninni få mamma’n sin tilbake? En historie med masse utfordringer for Ninni som igjen gir mange momenter til refleksjon under høytlesingen. Historien er herlig fortalt med collage-illuastrasjoner. Og ja, jeg er ganske sikker på at ingen som leser denne historien klipper håret til mødrene sine, seg selv derimot, det er en annen historie….

På et salg for litt siden kom jeg over Gry Moursunds bok fra 2008 Hipp hurra for selveste Susi. Stilen kjenner vi igjen fra Bukkene Bruse, men her møter vi Susi som har bursdag. Gjestene kommer og kaker spises, men tante Anna kommer ikke. Etter at alle har lagt seg så sniker Susi seg bort til tanten for å finne ut hvorfor hun ikke kom. Hun hadde fått feber tidligere på dagen og hadde blitt forvandlet til en flue! Og hun hadde vært i bursdagen – som flue på veggen. En herlig historie om bursdager, det er ikke til å komme fra at det er et populært tema for tre- og fire-åringer. Her får fantasien fri utfoldelse samtidig som barn blir introdusert til uttrykket flue på veggen.

Reklame

Barnemandag: Bergtatt – Portvokteren

Ukens barnemandag handler om en ny norsk fantasyserie for barn. For andre barnemandager – ser her.

Det skrives og utgis mye fantasy i vårt land i disse tider. Det gleder et lesehjerte, spesielt når flere av bøkene som kommer ut er beregnet på de yngre leserne. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg innbiller meg at gode fantasyfortellinger kan være på med å skape ekstra gode lesestunder. Det er en egen lesemagi å bli tatt med inn i helt nye univers.

En av de siste tilskuddene på den voksende fantasystammen i Norge er Martin Fyrileivs debut Bergtatt – Portvokteren, en bok som i følge forlaget passer for barn fra 10 år. Ja, også sånne som meg da, som liker gode historier uansett hvem de er beregnet på. Boka er første del av en trilogi.

Einar har det ikke greit på skolen, han har ingen venner og blir mobbet av de andre. Faren er også fraværende, stadig ute på natten uten noen særlig gode forklaringer. En dag blir naboen Aslaug funnet død, drept av et rovdyr. Einar er ikke helt overbevist så han tar seg inn i huset til Aslaug. Der finner han en portal i kjelleren, en portal som tar han inn i en forrykende verden under Jotunheimen med blant annet dverger og troll.

Historien om Einar er en ganske klassisk fantasyhistorie, men utgangspunktet med norsk folketro er spennende. I begynnelsen av turen er Einar sammen med dvergene Ivalde og Fjaler:

«Det er lenge siden det er var troll på denne siden av Ginnungagap,»mumlet Ivalde. «Det er ikke normalt».
«Vi må til bunns i dette… Troll skal ikke forlate fjellet for å bergta mennesker».
Einar kjente at øyelokkene gled sakte igjen. Samtalene mellom dvergene ble lenger og lenger borte.

Som så mange helter før han finner Einar ut at han er laget av tøffere materiele enn han kanskje i utgangspunktet trodde. Einar følte seg nok ikke som en helt når han entrer en ukjent verden, men gjennom en rekke utfordringer vokser han med oppgavene, og som vi voksne liker å si, han finner ut hva som er viktig i livet. Forfatteren gjør ikke noe nummer ut av dette og lar handlingene tale for seg. Noe rusk i maskineriet er det, noen ord som gjentas for ofte her og der og det går litt fort på slutten.

Forfatterens bror, Andreas Fyrileiv, har illustrert boka. Disse tegningene utfyller historien veldig godt. Verdenen under Jotunheimen er godt beskrevet, men det kan ofte være vanskelig få med seg dimensjonene, hvor stort det er og hvor langt de går (at de skal bli slitne to ganger i løpet av turen sier egentlig ikke så mye). Tegningene viser oss litt uten å røpe for mye og det liker jeg.

Hos Bokelskerinnen kan du lese et intervju med forfatteren og hos Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten kan du lese hennes anmeldelse av boka.
——–
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Samlesing Bokbloggerprisen 2013: Fugl av Lisa Aisato

Lisa Aisato har laget en vidunderlig billedbok med Fugl. Boka kom ut i 2013 og er en av tre nominerte i Åpen klasse til Bokbloggerprisen 2013. Fugl var altså februarboka* når det kommer til samlesingen av alle bøkene på kortlista, oversikt over alle omtaler finner du her og et intervju med Aisato selv om denne boka finner du på bloggen Siljes skriblerier. Anbefaler deg virkelig å titte innom det intervjuet, jeg tror at Aisato er et navn vi vil høre mye til fremover. Hun har forøvrig også illustrert serien om Tambar som jeg har skrevet om her.

Boka handler om ei ung jente som hver vår sitter i et tre og venter på at fuglene skal tilbake fra sørlige strøk når det blir vår. Hun har ett inderlig ønske og det er å bli en fugl selv. Hun spør om hun får være med, men ikke har hun vinger og ikke kan hun fly. Hun prøver å lage sine egne vinger og nebb men å fly er vanskelig når vinger er et rekvisita og ikke noe man er født med. Den vinteren ønsker jenta seg å bli en fugl – uten å si det høyt. Og sannelig, etter som våren kommer vokser det ut fjær og vingene kommer akkurat i tide for å fly sørover med flokken. En trist bestefar sitter igjen og venter på at fuglene skal komme tilbake…

Kort oppsummert er Fugl nydelige bilder med lite tekst. Historien gir rom for tolkninger, noe som igjen gir grunnlag for fine samtaler. Historien om jenta som vil bli fugl kan tolkes på så mange måter.

Lille frøken Hysj (tre og ett halvt år): Den handler om en jente som vil bli fugl. Hun ønsker det masse og en dag så kan hun fly. Hun flyr sammen med de andre fuglene, da er hun glad. Hun ønsket seg inderlig å bli fugl.

Jeg: Jeg ser en jente som er syk, kanskje er foreldrene allerede døde. Det er de hun ser blant fuglene som kommer hver vår. Hun blir sykere og sykere, alt føles kaldt rundt henne og når hun dør blir hun gjenforent med sine.

Samboer: Alt trenger ikke å være så dypt, vettu. Kanskje jenta bare føler seg annerledes og vil så gjerne fly vekk?

Lille herr Hysj (snart ett år): Åh, farger, denne kan jeg smake på. Fine ark også, ikke slike kartongbøker de gir meg til vanlig. Smaker sikkert godt også, nam, nam. Hæææ, hvorfor tar de alltid fra meg det som er gøy?

Bildene i boka er sterke, de er fine, små kunstverk og de forteller alle en liten historie. Teksten utdyper kanskje ikke noe særlig bildene. Det kan også være en fordel med tanke på at man selv kan lese hva man vil i bildene.

Vakkert, sårt og ømt. Jeg skal ikke si så mye mer om denne boka, bare at du bør lese den.

———
Boka er lånt på biblioteket. Jeg skal kjøpe en utgave selv også, bare jeg finner en bokhandel nær meg som faktisk har den.
* Jada. Det var februar da innlegget ble startet. Så kom syke barn og det ble mars. I mars skal vi være friske.

Barnemandag: Serien om Mari og Magnus av Ruth Lillegraven og Inger Landsem

Barnemandag dukker opp på andre dager også. Om du vil lese mer om barnebøker kan du følge lenken her.

Ruth Lillegraven er kanskje mest kjent for diktsamlingen Urd som hun fikk Brageprisen for i 2013 og som hun er nominert til Bokbloggerprisen 2013 med. Hun har sammen med Inger Landsem har gitt ut tre billedbøker om søsknene Mari og Magnus. Den siste boka i serien kommer nå i 2014 og har fått tittelen Mari og Magnus hos bestemor. De tre andre titlene i serien heter:

– Mari og Magnus flyttar inn (2011)
– Mari og Magnus og smokketjuven (2012)
– Mari og Magnus får katt (2013)

Samlaget som gir ut bøkene kaller de et sjarmerende nynorsk alternativ til Karsten og Petra-bøkene, og det er vel egentlig en ganske treffende beskrivelse. Bøkene er små og praktiske, fargerike med gjenkjennelige situasjoner. Det er lett å forstå hva som skjer, og spesielt på tegningene har karakterene personlighet. Men historiene gir lite til refleksjon og undring og det er i liten grad lek med språket. Jeg vil tro de passer godt for barn fra 2 – 3 år og oppover.

Mari og Magnus flyttar inn
I denne først boka om Mari og Magnus blir vi kjent med søsknene når de flytter inn i en tomannsbolig sammen med foreldrene sine. Den andre halvdelen står tomt og de lurer på hvem som skal bo der. Det viser seg at det er jevnaldrende Jonas som skal bo der sammen med storebroren sin og foreldrene. Magnus blir ikke helt begeistret for Jonas viser interesse for hans storesøster og hans lekeplass…

Mari og Magnus får katt
Tittelen på boka sier nok det meste, katten til tante Frøydis har fått unger og Mari og Magnus skal velge en de skal ha med seg hjem. Kattungen får navnet Tippi, men når man har et lite nøste av kattunge å passe på er det viktig å lukke ytterdøren når man går ut.
——–
Bøkene er lånt på biblioteket.

Barnemandag: Jeg! og Lars sier hei

Barnemandag er tilbake! Jeg har vært litt i tenkeboksen de siste ukene. Jeg ønsker egentlig å sette litt fokus på barnebøker, gjerne norske og gjerne billedbøker. Utover våren kommer jeg derfor til å presentere en del av de nye bøkene som kommer, samtidig som jeg skriver om de bøkene vi allerede har i bokhylla, som vi finner på biblioteket og i butikken.

Jeg!
Vårt første møte med illustratøren og forfatteren Svein Nyhus her i huset var billedboken Jeg! Den kom ut første gang i 2004, mens utgaven vi har er fra 2010. Jeg er en liten gutt som funderer på livets små og store spørsmål. Selv om boka passer best for barn fra 3-4 år og oppover har den lenge vært en schläger her i huset på grunn av illustrasjonene. Nyhus har en formidabel evne til å formidle kroppens mange undre og rariteter, jeg er spesielt begeistret for ett av bildene hvor gutten sitter og ser på navlen sin. Også teksten tar for seg mange av hverdagens rariteter, et eksempel er hvordan gutten sammenligner seg med en datamaskin. I stedet for å fortelle hva datamaskinen kan og han ikke kan, forteller gutten om hvordan han kan krabbe, klatre, lengte og ønske seg noe. Alt sammen er ting en datamaskin ikke kan. Jeg! er ikke en bok som man trenger å lese fra perm til perm, denne kan man bla opp på en vilkårlig side og lese tekst og studere bilder.

Er jeg stor? Eller er jeg liten?

Favorittillustrasjonen til lile frøken Hysj. Lang gutt!

Veldig lang gutt fakisk. Legg forøvrig merke til fargebruken, få farger men likevel virkningsfullt.

Lars sier hei

Sier du hei eller ha det?

Jeg ble nesten flau da jeg oppdaget på biblioteket at Svein Nyhus de siste årene har gitt ut en serie billedbøker for veldig småbarn. Hjelp – her har vi gått glipp av noen små perler! Vi snakker her om små, praktiske billedbøker og pekebøker beregnet på veldig små barn, ja kanskje allerede fra ett-årsalderen. Bøkene er trykket på vanlig papir og er altså ikke kartonerte, det vil si at de ikke har stive sider slik som pekebøker oftest har. Vi møter gutten Lars, som er herlig tegnet. Igjen bruker Nyhus kun noen få enkle farger, men klarer likevel å fange oppmerksomheten. I Lars sier hei (2013) følger vi Lars fra da han står opp og etter hvert som han sier hei til det han møter, alt fra sokker til steiner. Men så dukker en hund opp og den er veldig interessert i Lars sin lue. Lars må derfor snu og nå må han plutselig så ha det til alt han har sagt hei til. Det er aldri for tidlig å dra inn litt filosofi til barna! Så langt er det kommet ut fem bøker om Lars, her er noen utdrag fra Lars sier hei:

  Ypperlig lesning for de aller minste, de elsker repetisjoner og de ofte opptatt av å si hei og ha det i de riktige situasjonene. Bildene er veldig oversiktlige for små nysgjerrige barneøyne, samtidig som de har noen overraskelser for de som er ekstra oppmerksomme.
————
Jeg!-boka er kjøpt selv, mens Larsboka er lånt på biblioteket.

 

Annas himmel

Slik kan det også sies. Fine Annas himmel av Stian Hole.

Barnemandag: Trollfest!

Annenhver mandag skriver jeg om barnebøker og i dag er temaet troll! Lille frøken Hysj sin barnehage hadde trollfest
i forrige uke og vi fant frem bøker som alle har med trollkarakterer.

Kokos og trollungen
Serien om Kokos og de andre bamsene til Karsten og Petra er en spin-off-serie til nettopp bøkene om barna Karsten og Petra av Anne G. Holt og Tor Åge Bringsværd. Vi møter elefanten Kokos, hunden Bassa og Frøken Kanin. 7 bøker er kommet ut og disse er beregnet på et yngre publikum enn Karsten og Petra. I boka Kokos og trollungen blir Kokos oppringt av en hysterisk trollmor, hun har mistet den aller minste trollungen. Kan Kokos komme og hjelpe?

Denne boka er i likhet med flere av bøkene om Kokos kartonert (stive sider) og har klaffer som kan åpnes. Historiene er enkle, og klaffene som åpnes har ofte ingenting med selve historien å gjøre, men de gjør leserne nysgjerrig. Detaljene er flotte å se på, både for barn og voksne, jeg digger Kokos sin tekanne! Kvaliteten er også god, klaffene sitter godt. Jeg vil tro at bøkene passer bra for barn på halvannet år og oppover. Og ja, om du lurte, Kokos klarte å lokalisere trollungen.

Tambar er et troll
Tor Åge Bringsværd har også skrevet en serie om trollet Tambar, bøkene er illustrert av Lisa Aisato. Første bok i serien heter Tambar er et troll og vi møter trollgutten Tambar. Etter at trollene i mange år lå i krig med menneskene så bestemte de gjenværende trollene seg for å bo blant menneskene. For at vi mennesker ikke skal se at de er troll skjuler de halene sine og drikker en spesiell saft hver morgen slik at de ikke skal bli altfor sterke.

Tambor bor i en leilighet i en blokk sammen med foreldrene sine og går i barnehagen. Der møter han Gurine, som også er et troll. Visste du at alle troll har et kjennemerke slik at du kan kjenne de igjen på gata?

For en herlig serie. Illustrasjonene av Tambar er fargerike, pene uten at trollene er for polerte. De er jo tross alt troll. Serien er skrevet for barn for tre år og oppover. Den første boka i serien er relativ rett frem, men ellers så hopper historiene litt her og der. Det er historier som krever litt av tilhøreren, men om barna henger med får de bli med på fantasifulle reiser.

Bukkene Bruse på Badeland
Jeg har nevnt denne boka før, men snakker gjerne om den igjen. Om lille frøken Hysj har hatt en favoritt bok det siste halvåret så er det nok Bukkene Bruse på Badeland. Bjørn F. Rørvik og Gry Morsund har tatt utgangspunkt i historien som vi alle kjenner, eventyret om de tre bukkene som skal til seters for å gjøre seg fete. Midtveis opp i lia ser de et skilt hvor det står Badeland og de bestemmer seg for å ta en liten tur dit. Dessverre så har også trollet under broa funnet veien til badeland og nå må bukkene redde de andre gjestene fra det slemme trollet.

Ved første øyekast virker boka litt rotete, skarpe farger og altfor mye som skjer. Og for å være helt ærlig, det gjør den fortsatt etter et par lesninger. Etter hvert lærer man å skille ut det som er vesentlig for historien og det ser ikke ut til at det tar motet fra barna som leser denne historien heller. Ved å bruke en historie de aller fleste barn kjenner til i en setting som nok også er kjent for mange, har Rørvik og Morsund klart å skape en historie som engasjerer barn. Ædda bædda, trollet ha’kke truse!

Tidligere barnemandager finner dere her.
——–
Ingen av bøkene omtalt i innlegget er mottatt fra forlag.

Barnemandag: De tre små grisene

Ukens barnemandag blir et kort innlegg. Fra og med denne uken vil barnemandag komme annen hver mandag med smått om barnebøker. For tidligere innlegg ser her.

Denne uken kom jeg over en skjønn liten serie for de aller minste. Catarina Kruusval har gjenfortalt de aller mest kjente eventyrene med skjønne illustrasjoner. De tre små grisene ble med oss hjem fra bokhandelen denne uken. Disse små kartonerte (stiv papp) bøkene passer nok veldig bra for barn fra ett år og oppover. Jeg ser at forlaget har gitt ut flere av disse i år, blant annet finnes gjenfortellinger av De tre små bukkene Bruse og Rødhette.

Jeg har lenge vært på jakt etter bøker som gjenforteller de kjente eventyrene. Jeg kjøpte en bok for en tid tilbake som var en samling av eventyr, men syntes språket var veldig dårlig. Disse bøkene har et enkelt språk og forteller historien stort sett med bildene. Bøkene er utgitt på forlaget Gammafon.

Om du synes navnet på forfatteren og illustratøren hørtes kjent ut så har Catarina Kruusval gitt ut en rekke barnebøker, blant noen om ei jente som heter Ellen.
——-
Boka er kjøpt selv.

Pop-up-uke: Avslutning og gjesteopptredener

Så er uken straks omme og jeg har i løpet av temauken presentert seks pop-up-bøker. Jeg håper flere har fått øynene opp for denne fine og kreative måten å fortelle historier på.

Jeg har presentert seks bøker – alle klassikere! Først ute var Charlie og sjokoladefabrikken, Eventyret om Petter Kanin, Peter Pan, Snøhvit, Karius og Baktus og Alice i Eventyrland. I tillegg har to andre bloggere skrevet om sine pop-up-bøker, besøk de gjerne for å se to vidt forskjellige utbrettsbøker!

Pop-up-reisebok om Paris
Silje på bloggen siljes skriblerier er en stor fan av Paris og har en veldig spesiell reisebok over byen. En pop-up-bok om Paris. Boka er laget av Arnaud Roi og Sylvie Bessard og heter kort og godt Paris. Jeg har aldri sett noe slikt, men det er jo en fabelaktig ide! Her får man virkelig se dimensjonene i byen, bygdningene og avstandene. Fantastisk! Her er en liten smakebit, besøk Siljes blogg for flere bilder.

Ser dere Notre Dame? Jeg likte virkelig ideen om å presentere en by i en slik bok!

 Den lille prinsen
Mette på bloggen Mettemor møter massene presenterte en pop-up-bok som jeg har hørt mye om, nemlig Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry. Mette sitt fine innlegg har inspirert meg til å lese denne boka. Jeg har en helt ordinær utgave et sted og nå må jeg få lest historien. Her er en liten smakebit, men les gjerne Mette sitt  innlegg om sin opplevelse av boka:

Jeg har hørt mye fint om denne pop-up-utgaven og jeg er nysgjerrig!

Nå blir det tilbake til normalen her på bloggen, i morgen blir det barnemandag som vanlig. Videre har jeg lest og hørt flere bøker som venter på omtale. Dette er De usynlige av Roy Jacobsen, diktsamlingen Brusselblødningene av Bernhard Vigen, fantasydebuten Odinsbarn av Siri Pettersen, samt noen lydbøker fra det store utland.

Ha en fin søndagskveld!

Pop-up-uke: Alice i Eventyrland av Lewis Carroll – gjenfortalt og illustrert av Robert Sabuda

Når vi tar frem denne boka fra hylla og viser den til gjester så er det nesten som de mister pusten. Alice i Eventyrland er en magisk pop-up-bok, med små detaljer og papir som er brettet alle veier. Papirkunst kan det kanskje også kalles.

Boka er basert på Lewis Carrolls kjente roman. Robert Sabuda har latt seg inspirere av John Tenniel, mannen som lagde de originale tegningene til romanen. Disney har også laget en versjon og om jeg ikke husker helt feil så er vel den også inspirert av Tenniel sitt arbeid. Den norske utgaven er oversatt av Marte Lindstad Næss og er utgitt på forlaget Filiokus.Visste du forøvrig at Lewis Carroll egentlig het Charles Lutwidge Dodgson? Eller at den første norske oversettelsen kom i 1946 og het Else i Eventyrland?

Historien om Alice som havner i Eventyrland når hun springer etter kanin er velkjent. I Eventyrland blir hun utsatt for en masse prøvelse,r noen mer absurde enn andre. For mange er dette en favorittroman og kanskje har du en favorittscene fra boka også?

Her er noen smakebiter:

«Åpne meg» står det og vi åpner og får se Alice som faller ned i kaninhullet. Fantastisk!

På hver side er det smale klaffer på siden hvor all teksten står, der er det også små pop-up-bilder.

Ser du Alice?

«Alice tok barnet, men det var ikke så lett ettersom det var en merkelig liten skapning».

Se, se, ser dere papirkunsten?!

Tenniel lagde 92 illustrasjoner til Alice i Eventyrland og oppfølgeren.

Slutten – kortkunst?

Detaljer…. Sa jeg at dyrene har pels. På liksom altså. På papiret.

Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig begeistret for hverken Alice eller historien. Egentlig liker jeg heller ikke illustrasjonene selv om jeg synes det er moro at personene ikke er polert og pene. Disneyfilmen kan jeg lett sovne til. Likevel er dette en bok jeg er glad jeg har i bokhylla. For dette er papirkunst og det er en engasjerende måte å fortelle en historie.

Utbrettene er store, rik på detaljer og for meg virker de å være av god kvalitet. Selv om det er en forkortet utgave så er det en god del tekst i små bøker/klaffer gjennom hele boka.

Etter å presentert seks pop-up-bøker er det kanskje denne den som virkelig gjør mest ut av pop-up-effektene. Et must for alle bokelskere!

Andre pop-up-bøker jeg har skrevet om finner du her. Dette var den siste boken i min temauke om pop-up-bøker. I morgen kommer en kort oppsummering og lenker til flere som i løpet av uken har skrevet om pop-up-bøker. Ha en aldeles strålende lørdag!
——–
Boka er kjøpt selv.