Dille biter

 Inntil for to år siden var barnebøker ukjent mark for meg. Med en to-åring i huset så lærer jeg stadig noe nytt om bøker beregnet på de minste. Jeg vil derfor av og til skrive litt om mine (våre) erfaringer om bøker for de aller yngste her.

To-åringer får bedre språkforståelse for hver dag som går. Pekebøker er fortsatt interessante, men nå kan lille frøken Hysj forstå små historier. En bok som ble en suksess fra dag en i huset er Polly Dunbar sin bok om krokodillen Dille. Polly Dunbar har gitt ut mange bøker om den lille jenta Tilly og vennene hennes. Vennenene hennes er en samling med dyr som blant annet høna Perle, grisen Hector,  elefanten Elling og som sagt, krokodillen Dille.

Krokodiller er alltid et fascinerende bekjentskap her i huset og Dille er intet unntak. Dille våkner opp morgenen med kløe i tennene, noe også de fleste små barn som nylig har fått tenner kan kjenne seg igjen i. Han biter i og på alltid, helt til han ser en stor, deilig elefantrumpe….

Bildene er enkle, men veldig tydelige, teksten er nesten overflødig. I begynnelsen kan vi se hvordan Dille biter på alt fra sofaen til posten. Når Dille biter i Ellings rumpe så kommer dette godt frem i bildene. – Au, sier to-åringen når hun ser elefantens røde bak. – Au, sier hun når Elling tramper på Dille sin hale når han vil ta igjen. Så gråter de alle sammen, før Perle kommer og kysser alle til de blir friske igjen.

Jeg tror historien er lett å følge, tålmodigheten er med til siste side. Det er en historie som barn engasjerer seg i og kjenner seg igjen i. Også vanker det alltid litt av Perles metode når boka er ferdig!
——-
Boka er kjøpt selv.

Advertisements