3 x krim – norsk, svensk og dansk krim

I de to siste ukene har jeg lest masse krim, jeg har endelig fått lest meg ajour på tre serier hvor det kom ut en ny bok i 2013. Bøkene viser hvor mye variert lesestoff det er i sjangeren krim, krim er ikke bare krim.

Marco-effekten av Jussi Adler-Olsen
PrintYes! Marco-effekten er femte bok i serien om Avdeling Q, en bitteliten avdeling av politiet i København plassert nede i en kjeller. Avdelingen består av politimannen Carl, Assad og Rose, tre herlige karakterer hvor jeg blant annet er svært nysgjerrig på å få vite mer om Assad. Jeg får aldri nok av karakterene i avdelingen og denne boka er intet unntak. Etter at jeg leste bok nummer fire i serien var jeg nesten klar for å legge denne serien på is, men med Marco-effekten leverer Jussi Adler-Olsen en solid krim. Avdeling Q starter noe motvillig, som alltid, å etterforske en forsvinning og det tar ikke lang tid før de krysser veien til den unge gutten Marco. Marco er på flukt fra onkelen Zola som styrer en gruppe med personer som tigger på gatene, stjeler og utfører andre kriminelle handlinger. Marco har lært seg språket og er en smart gutt, men nå har han både onkelens bande og politiet etter seg. Jevnt over spennende, men jeg synes den er hakket for lang. Jeg klarer ikke helt å se hvorfor historien om den afrikanske Mammy og hennes gutter trenger å være utbrodert. I tillegg så blir litt av spenningen punkteret når man i et av de mest spennende kapitlene får en utgreeing om forholdene i Christiana, interssant, men ikke akkurat der og da! Uansett, historien fenget og jeg gleder meg allerede til neste bok i denne danske serien.

Kameleonmenneskene av Hans Olav Lahlum
kameleonmenneskeneNey! Femte bok fra Lahlum om politiførstebetjenten Kolbjørn Kristiansen, også kalt K2 og hans hjelper, den alltid smarte Patricia. Året er 1972 og nordmenn er mest opptatt av EEC. En stortingsrepresentant blir drept på åpen gate, den antatte morderen finner selv veien til K2. Er saken virkelig så enkel? Naturligvis ikke og Kolbjørn må snart ha hjelp fra Patricia, noe hans forlovede Miriam ikke er begeistret for. Jeg har vært veldig begeistret for denne serien, men etter 150 sider holdt jeg på å legge denne vekk. Rik forretningsmann med elskerinne, en uoppklart hendelse i fortiden – det føltes ut som jeg hadde lest dette før. Jeg måtte faktisk på et tidspunkt dobbeltsjekke at jeg ikke hadde tatt med en tidligere bok i serien hjem fra biblioteket. Boka tar seg opp etter hvert, men da hadde jeg allerede begynt å henge meg opp i repeterende ordbruk og andre likheter med de første bøkene. Bokas høydare er definivit utvklingen mellom Miriam, K2 og Patricia, jeg liker dette dramaet som utspiller seg litt på siden av hovedhistorien.

Tvekampen av Arnaldur Indridason
tvekampenYeah! Året er fortsatt 1972 men vi er på Island. Marion Briem, som vi kjenner kort fra romanene om Erlendur, etterforsker mordet av en ung gutt. Han blir funnet død i en kinosal etter en forestilling og det blir ganske tidlig klart at han ble drept fordi han har tatt opp på bånd noe han ikke skulle ha hørt. I Reykjavik er det storpolitikk på gang, aldri før har et sjakk VM spilt så stor rolle i verdenspolitikken. Er morderen russisk? Eller amerikansk? Dette luktet opptakten til en ny serie lang vei – og vet du hva? Jeg likte denne boka veldig godt. Plottet er veldig spennende, det gir også litt ettertanke med tanke på hvor mange liv som har gått tapt i storpolitikkens navn. Jeg synes karakteren Marion Briem gjør seg veldig bra som etterforsker og boka har mye mer driv enn bøkene om Erlendur. Erlendurs mismodighet kunne bli litt mye, Marion har definitivt sin historie og baggasje hun også, men det blir aldri for mye. Og Erlendur – han dukker opp på siste side. Nå i vår kommer boka Reykjaviknetter ut. Den handler om Erlendurs første sak i politiet – og jeg antar vi møter Marion Briem igjen. Jeg gleder meg allerede til å lese om Erlendur og Marions første sak sammen.
——-
Alle bøkene er lånt på biblioteket.

Advertisements

Husk sommerkonkurransen og «Skjulte feil og mangler»

Husk at i kveld er det siste frist for å være med i min konkurranse. Gå til dette innlegget og fortell meg hva slags lydbok du vil høre og gjerne hvorfor!

Jeg har som prinsipp at jeg skriver om alle bøkene jeg leser og hører gjennom et helt år. Ikke alle bøker fenger like mye. Om ei bok og jeg ikke går overens så legger jeg den vanligvis fra meg etter et par sider.

skjulte feil og manglerNoen bøker leser man ferdig selv om de egentlig aldri fenger helt. Skjulte feil og mangler er en slik bok. Romanen er den første i serien om journalisten Dicte og etter sigende går det også en serie på TV i disse dager som er basert på serien. Skjulte feil og mangler er skrevet av Elsebeth Egholm. Den kom ut på dansk allerede i 2002.

Dicte er 40 år, er nyskilt og har flyttet på landet, i danske øyne betyr det Århus. 40-årsdagen blir feiret sammen med venninene Ida Marie (gravid) og Anne (jordmor). Feiringen på kafeen blir brått avbrutt da Dicte hører lyder, etter en kort undersøkelse finner de en død baby i en balje.

Dicte er ikke interessert i å jobbe som krimreporter, men hennes sjef gir henne ikke noe valg. Hun blir satt til å dekke saken for avisen hun jobber for. Med seg får hun fotografen Bo. Bo er yngre enn Dicte og vil aller helst være på tur med fotoapparatet sitt i Afrika, bort fra sin kone som han glir lengre og lengre unna.

Ikke lenge etter at den døde babyen blir funnet skjer det tragiske ting på fødestuen på det lokale sykehuset. Politiet jobber snart med en teori om at disse begivenhetene ikke er tilfeldigheter. Ida Marie, Anne og Dicte er snart deltakere i et skrekkens mareritt.

Historien er god, men den kommer aldri under huden på meg . Det skulle de ha gjort. Ut fra temaet skulle jeg vært en billig kunde, relativt nybakt tobarnsmor som jeg er og med hodet full av hormoner. Historien som utfolder i Skjulte feil og mangler er forsåvidt spennende, men mye av den egentlig godt regisserte handlingen forsvinner i samlivsproblemer.

Ja, du leste helt riktig. Hverken for de tre venninene, politimannen som leder etterforskningen eller fotografen går det noe særlig bra på hjemmebane. I stedet for å være en krim med en dæsj familierelasjonsutfordringer føler jeg at det blir en bok om samlivsproblemer med en dose krim.

Ikke klarer jeg heller å engasjere meg i dises karakterene, de er så… negative… Jeg ønsker ikke at romankarakterer skal være skinnende som glansbilder, men jeg synes dette ble en overdose med tristhet.

Nå ble jeg veldig negativ. Skulle den neste boka om journalisten Dicte dukke opp foran meg er det ikke utenkelig at jeg gir Dicte og «kåmpani» et sjangse til. Jeg er enkel slik også.

——-
Boka er kjøpt selv.

Hva sier du, Oskar? Verdenslitteratur fortalt for ungdom av Thomas Thurah

Jeg har ganske mange uleste bøker i bokhylla mi. Fellestrekk for mange av de er at de er klassikere, de fleste kjente, noen ukjente, i tillegg til at jeg har en god porsjon med tjukke dokumentarbøker. Jeg har lyst til å lese flere klassikere, ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg tror at inni mange av de bøkene så finnes det mange gode lesestunder. Så, for noen uker siden dro jeg ut følgende bok fra bokhylla, nettopp for å få litt inspirasjon…

Hva sier du, Oskar? Verdenslitteratur fortalt for ungdom av Thomas Thurah

hvasierduoskar

Ordet delikat brukes ofte om mat, men dette er et veldig stilrent omslag, ja nesten delikat. Spørsmålet er om det fanger ungdommens blikk….

Danske Thomas Thurah kom for noen år siden ut boka Hva sier du, Oskar? som er tar for seg 12 verk fra verdenslitteraturen. Hvert verk har fått et kapittel hver, der Thurah forteller om innholdet og forfatteren, i spedd anekdoter og analyser.

Et slikt konsept kunne fort ha blitt kjedelig og tørt, men det er det ikke. Språket er veldig godt, det er ikke forenklet for å tilpasse målgruppen, men beskrivende slik at alle kan forstå. Jeg synes også at forfatteren klarer å frem at det ikke finnes EN universal tolkning av bøker og da spesielt disse klassikerne. Det som er aller finest med å lese bøker er at jeg kan lese historiene på min måte, du på din måte – og ingen av oss trenger nødvendigvis å sitte på fasiten, i den grad det finnes noe fasit. Thurah forteller hvordan han tenker – og klarer samtidig å formidle at det ikke nødvendigvis trenger å være slik. En slik tankegang kan få folk til å bli nysgjerrig og spørre seg selv; hva slags leseopplevelse vil jeg kunne få ut av denne boken?

De tolv utvalgte verkene er for det meste veldig kjente romaner, noen er kanskje litt overraskende som John Steinbecks Øst for Eden, mens andre er selvsagte som  historiene om Odyssev og Don Quijote. Jeg savner derimot litt flere kvinner på listen, Woolf er representert med Til fyret. Et eksempel på en roman jeg synes burde vært med er Stolthet og fordom av Jane Austen, et mesterverk som det i dag stadig refereres til og som har dannet grunnlag for en haug av filmer, serier og spin-off bøker, og som også er skrevet av en kvinne.

Bakerst i boken er det en liste med oversettelser av de norske utgavene av verkene som nevnes. Selve boka er oversatt av Henning Hagerup og Elin Brodin.

Ble jeg inspirert? Tja. Litt. Noen bøker som Forbrytelse og straff hoppet litt fremover i lesekøen, men det ligger fortsatt like mange uleste klassikere i bokhylla mi.
——–
Boka er kjøpt selv.

Krim, krim og atter mer krim: De fem fyrstikkene og Journal 64

DSC_0428

To favoritter – men jeg tenker at en av disse snart må fornye seg om jeg skal lese så mye mer!

Jeg leser ikke bare krim, jeg gjør ikke det,  men jeg merker at jeg også blir litt påskepåvirket. Krim hører liksom påsken til, det gjør det. De siste dagene har jeg slukt to nye krimbøker, to favoritter med serier som jeg har likt godt til nå. Her er en kort omtale av av gjensynet med to krimforfattere.

Jeg starter med den jeg likte beste. Hans Olav Lahlum sin tre mordfortellinger fortsetter der han slapp i Katalysatormordet. Navnet på boka er De fem fyrstikkene  er også navnet på den lengste fortellingen – og den beste. Vi møter igjen Kolbjørn Kristiansen, den litt klønete, men dyktige etterforskeren i Oslopolitiet på slutten av 60-tallet, begynnelsen av 70-tallet. Ganske kjapt i den første mordetterforskningen skjønner Kristiansen at man ta kontakt med sin medhjelper på Frogner, Patricia Borchmann, den skarpe, men litt arrogante jenta som sitter i rullestol. Vi er tilbake til «whodunnit»-mysterier, som Lahlum fjernet seg litt fra i den siste romanen, men i disse novellene fungerer det godt. I etterordet så forteller Lahlum om skrivearbeidet og hvordan novellene er påvirket av de store Christie, Poe, Conan Doyle og Simenon. Jeg likte veldig godt novellene (selv om jeg gjerne skulle hatt flere!) og det passet fint med noen «lette» oppgaver for Kristiansen nå som han fortsatt har litt å lære på kvinnefronten (fnis). Nåja, jeg gleder meg til neste bok med Kolbjørn Kristiansen og Patricia Borchmann. Hadde vært veldig moro å høre litt av historien fra Patricia sin side også…

Jussi Adler-Olsen er i disse dager ute med sin femte bok om Avdeling Q på norsk, Marco-effekten heter den og blir flashet stort i alle bokhandlere i disse tider. Jeg henger en bok bak og har de to siste dagene lest Journal 64. Kronologi, min kjære leser, kronologi er alt! Avdeling Q består fortsatt av Carl Mørch og hans to assistenter Assas og Rose, og selv om Mørch er sjefen er jeg ikke helt sikker på om det er han som bestemmer hvor skapet skal stå. Gamle forsvinningssaker fra 80-tallet står i fokus denne gang, med den litt mystiske Nete Rosen som bindeledd. Samtidig har saken forgreininger til et dansk part Rene Linier (ut fra navnet kan man jo selv tenke hvor det står på et par politiske betente saker) og deres sterke leder Curt Wad som fjerner all motstand. Historien som utspiller seg er god, men ikke særlig innovativ. Karakteren Nete minner meg altfor mye om Kimmie i Fasandreperne og Curt Wad som av de mennene i samme boka. I tillegg synes jeg nå at opptakten til etterforskningene i de tre siste bøkene har vært ganske like, en motvillig Mørch, med Rose og Assad som kjører sin egne løp. Det tar litt tid før historien setter seg, samtidig som den blir aldri virkelig, virkelig spennende. Jeg savner litt noe spensten som den første boken i serien hadde. Jeg kommer nok uansett til å lese Marco-effekten om tider og stunder, såpass nysgjerrig er jeg på trekløveret i kjelleren.
———
Begge bøkene er lånt på biblioteket.

Flaskepost fra P av Jussi Adler-Olsen

Jeg fortsetter min danske ferd (på dansk – jeg må bare få frem det!).

Lest! På dansk - igjen!

Lest! På dansk – igjen!

Flaskepost fra P er Jussi Adler-Olsen sin tredje krim om Avdeling Q. Avdeling Q, det vil si Carl og hans assistenter to Assad og Rose, er nå forvist nede i en kjeller. Den lille avdelingen får etter hvert en ganske spesiell sak. Fra kysten til Skottland kommer en flaskepost med en melding. Meldingen har blitt ganske utydelig, men de tre skjønner fort at det er snakk om kidnappingssak. Etter hvert som etterforskningen skrider frem så skjønner de at de har havnet midt opp i en ny kidnappingssak. Kidnapperen har vært aktiv i mange, mange år.

Sakene som havner på Carl sin pult er alltid spesielle og denne er intet unntak. En kidnapper har fått herje i fred i mange år i forskjellige religiøse miljøer med sine utspekulerte metoder.

Selv om handlingen er god og forfatteren holder godt på spenningen, så er kommer noe av drivet i denne boken av relasjonene mellom de tre som jobber i Avdeling Q. Eller fire, da etter som at Rose blir syk og hennes tvillingsøster dukker opp en dag på jobben som erstatning. Mange forfattere liker å fortelle oss «alt» om sine karakterer. Adler-Olsen gjør ikke det. Vi har blitt godt kjent med den lune Carl og hans liv, men Assad og Rose er fortsatt ganske blanke ark. Vi aner at det er noe med Assad og at han skjuler noe, men vi har så langt ikke fått vite noe. Jeg er nysgjerrig og spent på hva som skjer fremover med alle personene vi har møtt til nå.

Siden jeg leste boka på dansk er mange av dialogene ganske morsomme også! Jeg tror ikke det er meningen at de skal være det, det er bare at dansk er litt morsomt. De har ord som får litt lyst til å fnise av selv om man er midt i en mordetterforskning! Likevel tror jeg at jeg skal lese resten av serien på norsk, det er krevende å lese dansk, selv om det er fint å utfordre seg selv innimellom også!
——–
Boka er kjøpt selv!

Fasandreperne av Jussi Adler-Olsen

Lest på dansk!

Lest på dansk!

Carl Mørk finner en mordssak på pulten. To søsken ble funnet drept i et sommerhus for over 20 år siden. Tilsynelatende er den løst, en tilståelse har de i alle fall. Carl er derimot ikke overbevist, og mindre overbevist blir han ettersom at ledelsen ønsker at han skal lukke saken. Sammen med Avdeling Q sin sivile arbeider Assad, som gjerne skulle ha hatt et politiskilt i lomma, graver han etter bevis for å felle en vennegjeng som hadde gått sammen på en kostskole på 80-tallet.

Vennegjengen er ikke lenger komplett, en er død og en annen soner for drapet som nå har havnet på Carl sin pult. En tredje, en dame som går under navnet Kimmie, lever nå på gaten, på flukt og i frykt fra de andre i den mektige og rike gjengen. Kimmie har sin egen agenda, med en koffert i hånda med det mest dyrbare hun har, skal hun ta hevn.

Avdeling Q møtte vi første gang i krimromanen Kvinnet i buret. Danske Jussi Adler-Olsen har skrevet fem bøker om den lille etterforskningsenheten. For strengt tatt, selv om avdelingen i denne romanen blir utvidet med en sivilt ansatt til; Rose, så består den kun av personer som blir flyttet ned i en kjeller for å ikke være til besvær for andre, mer velfungerende enheter.

Carl Mørk er en likandes kar. Han sliter fortsatt med hendelser som skjedde før Kvinnen i buret, han er forelska i psykolen han er tvunget til å gå til, er forutinntatt til kollegaer (nye, så vel som ledere) og han klarer å utmanøvrere ledere på en finurlig måte. I tillegg er han ikke alltid helt og det skaper en litt mer realistisk karakter enn de fleste litterære etterforskere.

Serien om Avdeling Q har blitt utrolig populære, det kan jeg forstå. Samtidig så synes jeg ikke serien er unik. Fasandreperne er spennende ja, men sånn halvveis ut i boka skjønner man hvordan det ligger an og slutten er egentlig forutsigbar. Jeg liker godt derimot humoren i boka, samspillet med Carl og Assad og Rose. I tillegg så liker jeg godt noe av det som det ikke altid blir snakket så mye om, og som man stadig er innom i denne boka, nemlig vennetjenester og maktmisbruk. Dagsaktuelle temaer, dessverre.

Heldigvis for meg har jeg også bok nummer tre liggende klar for lesing. På dansk! Også Fasandreperne ble lest på dansk, litt utfordrende og tar litt tid å komme inn i, men det flyter egentlig ganske godt. Også har danskene egentlig ganske mange morsomme ord!
——-
Boka er kjøpt selv.