Jeg var i bursdagsselskap for en femåring i dag. Selskapet var i en barnehage og mens de små spiste kake og is hengte jeg rundt i bokhyllene. Der fant jeg historien om Babar og den husker jeg fra da jeg var lita. Utgaven som lå der var ganske slitt, kom ut på midten av 80-tallet faktisk. Jeg husker veldig godt den grønne dressen, det er så herlig med slike minner. Samtidig var det litt leit å se mangelen på nyere litteratur, jeg håper de billedbøkene lå et annet sted.
Det er nettopp historier som dette som gjør bloggingen gøy. Små historier om vidunderlige bøker, innlegg om fine omslag og ikke minst – å skrive om leseopplevelser, alt dette har jeg likt å formidle. Og dere har lest. Takk!
Jeg liker å lese og jeg liker å skrive. Jeg elsker å lese og jeg elsker å skrive om mine leseopplevelser. Nå har jeg blogget siden julen 2008 kun med en kort pause. Det er ganske mange blogginnlegg og ganske mange bøker omtalt!
Som blogger bestemmer jeg selv frekvensen, jeg bestemmer selv når jeg vil publisere. Nå er jeg ikke lenger fornøyd med hverken frekvensen eller hva jeg skriver (om). Energien er ikke der, jeg synes ikke jeg klarer å formidle det jeg vil si. Uten energi blir ikke bloggen den jeg vil den skal være.
Jeg har ved en tidligere anledning sagt ha det bra i en slags febertilstand,da var jeg tilbake etter kun en måned. Klok av skade sier jeg på på gjensyn denne gang.