Akkurat nå…

Akkurat nå…..

Om du ikke har muligheten til å reise er en god bok en fin erstatning!

….holder jeg på å mote meg opp til å skrive en omtale av en utrolig bra bok. Den utrolig bra boka heter Sovjetistan og er skrevet av Erika Fatland. Jeg lurer litt på, hvordan jeg skal få vekket interessen for denne boka som jeg synes bør leses av mange.

Hva er det med ungdommer og flammer?

…. innser jeg at jeg sent ute, men endelig har jeg også begynt på Divergent av Veronica Roth. Det fine med å komme forsent er at alle tre bøkene i trilogien er tilgjengelig og jeg kommer nok til å suse videre i serien når jeg er ferdig med den første boken. Jeg kommer nok helt sikker til å skrive mer om denne serien når jeg har pløyd meg gjennom resten av trilogien.

Fantastisk omslag, det må sies!

…. tenker jeg at jeg burde ha skrevet om boka Sjakknovelle av Stefan Zweig. Takket være blogger som Migrating Coconuts og Rose- Maries litteratur- og filmblogg har Zweig stått på leselisten min ganske lenge. Men etter å ha lest den korte, korte romanen av Zweig så var jeg hverken begeistret eller skuffet. Jeg var tom. Nesten likegyldig. Les derfor i stedet Rose- Maries omtale av boken. Kommer jeg over flere bøker av Zweig prøver jeg nok igjen.

Hmf. Hva skjedde med de fine omslagene som forlaget brukte tidligere i serien? Har jeg sagt hva jeg mener om filmomslag?

…. tenker jeg at jeg nok heller ikke kommer til å skrive en omtale av den siste krimromanen av Maria Lang Liljekonvall er hvit som snø som er kommet ut på norsk (igjen). Dette var første boka som i den nyutgitte serien som ikke har heltinnen Puck med seg og jeg lurte litt på hvordan det skulle bli. Under lesingen savnet jeg ikke Puck noe særlig, Christer Wijk klarte seg helt på egenhånd. Jeg har kanskje lest såpass mange av Langs bøker nå at det er tendenser til at jeg følte at jeg hadde lest dette før. Er du interessert i serien så start med begynnelsen, jeg tror dette er den sjette eller sjuende boka som er utgitt på nytt til nå.

Omslag i kategorien jeg egentlig ikke burde se nærmere på.

…. at jeg skulle hatt mer tid til å lese videre i Råta, fortsettelsen på Odinsbarn som kom i fjor og er skrevet av Siri Pettersen. Jeg har ikke kommet så langt, men jeg synes det er en lovende start.
——
Sovjetistan, Råta og Liljekonvall er hvit som snø er alle mottatt som leseeksemplar fra de respektive forlagene. Divergent og Sjakknovelle er kjøpt selv.

Reklame

Odinsbarn av Siri Pettersen (Ravneringene 1)

Hva kan jeg si om denne boka som ikke allerede er sagt av Min lille bokverden, Bokstavelig talt, Solgunn, Støvkorn, Mettemor, Bøker og bokhyller og Siljes skriblerier? Forfatteren Siri Pettersen har skrevet en romandebut som vekker begeistring i alle landets kroker og jeg kan bare si en ting. Jeg søker herved medlemsskap i koret av begeistrede stemmer, for dette var en roman som var verd å lese.

Forfatteren har selv designet omslaget. Et omslag som vokser og vokser med boka.

Odinsbarn handler om Hirka. Hirka bor i en verden hvor vi mennesker er myte. Hvor vi er menskr, odinsbarn og hvor det herker en frykt for at noen skal komme gjennom porten uten hale.

Hirka er haleløs. Hennes far har fortalt henne at en ulv har tok halen hennes da hun var ung, arret beviser dette. Faren og Hirka er bor i utkanten av landsbyen, de har ikke alltid bodd der. De har flyttet rundt ofte. Faren lager medisiner av blomster og urter, de er godtatt men ikke inkludert.

15 vintre får Hirka vite at hun aldri har hatt hale. Mens alle jevnaldrende forbereder seg til Ritet, hvor de skal favne og vise hvor stor Evna er i dem, raser Hirkas verden sammen rundt henne. Hun er jordblind, kan ikke favne og er et menskr, en som alle frykter. Råta.

«Ulvene….» Hun svelget. Fikk ikke fram ordene. «Ulvene tak halen min. Du sa….».
«Hva i Slokna skulle jeg ellers gjøre?»
«Men arret….» Hirka kjente klumpen i halsen vokse til den gjorde vondt.
«Jeg lagte et arr, jente!» ropte far, som om det var hennes feil.
«Jeg skar spor eter temmer i ryggen din. Det var ingen enkel jobb. Det måtte se virkelig ut. Og du skreik. Du kunne vekket halve byen.

Rime er barnebarn av Ilume, et av Rådets medlemmer. Rådet som bestemmer og «vokter sannheten». Rime og Hirka har lekt sammen i mange år, nå er Rime tilbake i byen og Hirka må søke hjelp. Men Rime har sine egne planer for fremtiden og de er ikke i samsvar med Ilumes planer for barnebarnet. Kan Hirka og Rime hjelpe hverandre?

Universet i Odinsbarn er omfattende og det tar tid å komme inn i boka. I de første 50 sidene av litt over seks hundre slet jeg litt med å komme inn, jeg sirklet litt rundt portene kan man si. Så løsnet det og som med alle gode bøker, slutten kom altfor fort.

Den største styrken og det som gjorde leseopplevelsen for meg var at jeg aldri skjønte hvor veien ville gå. Hirka har ikke ut uttalt mål slik som vi ofte kjenner til i fantasyromanenet, hun er ikke ute etter å være heltemodig. Hun vil leve i den verden hun kjenner til, men hun vet ikke hvordan. Det er derfor et jevnt driv utover boka, definitivt handlingspreget samtidig som vi blir godt kjent med samfunnet. Vi får de små detaljene presentert i et grundig og gjennomarbeidet språk. Jeg synes navnene på personene, stedene og på handlinger viser at forfatteren ikke er redd for å skape et nytt litterært univers.

Boka er utgitt som ungdomsroman og under sjangeren fantasy. Dette er ikke en bok for kun ungdom som liker fantasy, det er en bok for alle fantasyfans i alle aldre OG for de som liker en veldig god historie. Les!

Og slutten? Vi kan si det slik, uansett når oppfølgeren i trilogien Ravneringene kommer så er det lenge å vente til. Jeg gleder meg til neste bok.

Intervju med forfatteren hos Bokelskerinnen.
——
Jeg fikk tilsendt et lese-eksemplar av forfatteren og forlaget. Uansett kommer jeg til å kjøpe minst to eksemplar av denne boka for dette er årets julegave fra meg. I fjor var det Eirabu. Kult med norsk fantasy.