Forutsigbart, men utrolig sjarmerende!
Ellens mormor hadde et siste ønske, hun ville at Ellen skulle levere for henne. Brevet er stilet til mormorens ungdomskjæreste, Chet, som når har flyttet tilbake til byen hvor de begge to vokste opp.
Ellen tar derfor et par dager fri fra sitt travle liv i New York og drar til Maine, og den lille byen Beacon. Hennes inntog i byen blir dramatisk. Ellen er en ivrig hobbyfotograf og for å ta noen bilder går hun utpå en brygge som egentlig er sperret. Hun faller i vannet, blir tatt av strømmen og blir reddet av en snekker fra stedet. I virrvarret av forvirrende følelser som dukker opp etter redningen, strengt tatt var den i følge Ellen helt unødvendig, gir Ellen redningsmannen et kyss. Et bilde av kysset havner i lokalavisa neste dag og Ellen får etter hvert tilnavnet Svømmejenta.
Hjemme i New York venter Hayden, hennes forlovede. De skal gifte seg om tre måneder. De er (naturligvis) perfekte for hverandre – og Hayden har politiske ambisjoner. Men etter en dag eller to i Beacon kjenner Ellen at det er noe som ikke stemmer, er det bryllupsnerver hun har? I tillegg viser det seg at det er vanskeligere å få tak i mormorens kjæreste enn tidligere antatt…
Du kjenner historien. Om du ikke har lest den så har du i alle fall sett den på film. Som leser skjønner man hvor det bærer hen etter første kapitlet. Men det er helt greit, for reisen til siste kapittel er utrolig sjarmerende. Alle de kjente ingrediensene er med i denne boka når det gjelder handling, en forlovede som plutselig står på døra, forvirring rundt identiteter, you name it, it got it.
En av grunnene til at jeg synes boka er en boblende lesefest er at jeg blir engasjert i historien, jeg blir (for å selv bruke en klisje) sugd inn i historien og jeg har lyst til å dra til Maine selv. Jeg skjønner hvorfor Ellen blir forvirret og selv om personene selv er litt for perfekte for min smak, så har de i det minste noen menneskelige feil. Forfatteren skal også for at det er massevis av lun humor, jeg satt og smålo under hele lesingen, spesielt av Hayden.
Det er lett ja, og det er forutsigbart, men du så herlig det er med sjarmbomber!
Det uimotståelige blåbærbakeriet er skrevet av Mary Simses som debuterer med denne boka. Jeg leser gjerne mer fra den kanten.
Les også omtale av boka på Beathes bokhylle.
———
Omtalen er basert på et leseeksemplar som jeg selv tok iniativ til få.
Hysj! Lesing pågår 