Den ENE boka du bør kjøpe på Mammutsalget

Jeg kunne ha skrevet liste opp og liste ned med anbefalinger til årets Mammutsalg, men jeg skal gjøre det enkelt. Jeg skal fortelle deg om den ene boka du bør ha med hjem fra årets salg.

Léon og Louise av Alex Capus

leon og louiseLéon og Louise er en usentimental kjærlighetshistorie uten klisjer og overtydelig språk.. Léon og Louise møtes under 2. krig, men under et angrep kommer de fra hverandre og Léon blir senere fortalt at Louise ble drept. Når de møtes igjen er Leon gift. Jeg skrev blant annet følgende om boka på gamlebloggen min i 2011:

Romanen om Léon og Louise er en fortelling om hvordan storpolitikk forselger skjebner. Det er en historie om å miste – og få. Det er en historie om at ikke all kjærlighet er A4. Jeg liker slike historier, jeg liker å lese om par som møtes, som mister hverandre og møtes igjen. Og igjen. Jeg liker alle kjærlighetshistorier, spesielt de med motstand. I romaner vel og merke.
Léon og Louise kommer nok ikke dessverre til å bli en bestselger. Dette fordi 1) den utgis på et lite forlag 2) den er oversatt fra tysk  og 3) den blir frontet som en kjærlighetshistorie. Det gjør meg litt trist. Den er så uendelig mye mer. Romanen kommer ikke til å endre ditt liv, men om du leser den tror jeg du får en fin reise.

 

Forfatteren Alex Capus er fra Sveits, skriver på tysk og har hatt flere bøker på bestselgerlistene både i hjemlandet og i Tyskland. Han er også oversatt til flere språk.

Om du fortsatt ikke er overbevist – du kan lese mer om boka på Oversetterbloggen, Solgunn har også skrevet om den og det samme har Moshonista, alle begeistret for denne lille boka.

Les!

(Flere tips til Mammutslaget finner du på bloggene Artemisias Verden, Bokelskerinnen og Bokbloggeir – noen flere?)

Advertisements

Ildmannen, Nattog til Lisboa og Før du sovner

Tre kjappe omtaler fra da jeg hadde bloggpause….

Torkil Damhaug har imponert meg tidligere, men jeg husker jeg var en frustert leser i den første delen av Ildmannen.Jeg synes det gikk litt treigt og det var lite av den spenningen som jeg husker fra hans tidligere thrillere. Jeg likte derimot beskrivelsen av relasjonen mellom Karsten og Jasmeen, i ungdomstiden er det mange tilfeldigheter og jeg synes Damhaug skriver godt om relasjonene. Den andre delen var et fyrverki av en thriller og det er ikke uten grunn til at denne romanen vant Rivertonprisen for ikke lenge siden. Anbefales, men om du ikke har lest noe av Damhaug tidligere så anbefaler jeg Se meg, Medusa først.

Nattog til Lisboa har ligget i ulest i bokhylla lenge. Pascal Merier sin roman har blitt en suksess. Romanen er en sakte reise, en reise som tar tid, jeg tror jeg brukte to uker på denne boken. For meg er det lang tid og jeg hadde lyst til å legge den fra meg flere ganger. Innimellom det saktmodige er det noen veldig fine deler og av og til, men bare av og til, minner den meg litt om Vindens skygge som jeg leste for en del år siden og likte veldig godt. Definitivt annerledes, definitivt mer filosofisk enn romaner jeg leser til vanlig men jeg tror jeg skal være i veldig godt humør før jeg leser noe mer av Pascal Merier.

Før du sovner har blitt en scläger av en roman. Debuten til S.J. Watson har blitt veldig populær. Han skrev utkastet til romanen da han gikk på skriveskole og boken føles veldig skoleflink. Den er nesten lytefri, språkmessig er språket enkelt og godt. Watson klarer også ha skape en jevn spenning, og man føler fort et ubehag. Romanen handler om en kvinne som etter en ulykke mister hukommelsen hver natt, hver dag starter hun på nytt. En umenneskelig situasjon som gjør at leserne blir sugd inn i spenningen fra side en. Det blir likevel aldri altfor spennende og det er ingen bok jeg husker godt, nå tre måneder siden jeg leste den.
————
Den første boka er lånt på biblioteket, mens de to andre har jeg fått i gave (privat).