Hvor skal man starte?
Jeg har egentlig lyst til å bruke ordet rar. Rar er egentlig ikke et negativ ord. Jeg bruker ofte ordet rar når det er noe jeg ikke helt forstå, eller klarer å putte på plass. Noe som ikke passer inn i A4-boksen og kanskje det brukes når noe ikke kan forklares.
Jeg kaller I et annet liv av Marc Levy fordi jeg er usikker på hva jeg har lest.
Ytra fakta er dette. Peter og Jonathan er lidenskaplig opptatt av kunst. I mange år har Jonathan jaktet på et siste, ukjent bilde av maleren Vladimir Radskin. Kun uker før han skal gifte seg med sin kunstner Anna får de beskjed om at fem av hans malerier skal legges ut for salg. De drar fra USA til London, Peter i håp om å få oppdraget med å selge maleriene og Johathan med et håp om å få se det ukjente maleriet. I London møter han Clara, en ung kvinne han umiddelbart blir tiltrukket av.
Når det femte maleriet kommer frem mangler det en ting – en signatur. Jonathan og Clara må starte sin egen etterforskning.
I begynnelsen opplever jeg romanen som litt trå. Det er forsåvidt ikke språkets feil, men mer at jeg opplever historien som springende. Fortellerstemmen varier, i en roman som er så relativ kort er det vanskelig å skjønne fordeler med dette.
I det jeg begynner å komme inn i historien begynner det å skje ting. Du vet ting, ting som ikke kan forklares med naturlige årsaker. Litt føler jeg at jeg har havnet i roman i krysningen mellom krim og fantasy. Og selv om det hele rundes av meget elegant så blir jeg ikke helt klok. I en blurb på baksiden har en anmelder for en avis skrevet at man leser Marc Levy som en klassisk britisk krimgåte. Hm, nei. I klassiske britiske krimgåter tuller man ikke med tid, man forholder seg til logikk, instinkt og fakta.Temaet i boken minner meg forøvrig mye om The Swan Thieves av Elizabeth Kostova, men den klarer ikke å skape samme engasjement og nysgjerrig.
Marc Levy er forøvrig en av Frankrikes mestselgende forfattere. Jeg klarer ikke å finne flere oversatte titler av han på norsk.
——
Boka er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 