Ser du likheten?
En av høstens dokumentarer er Bjørn Erik Thons historie om den norske Anna og hennes datter. Forlaget introduserer boka slik:
Høsten 1892 søker 20 år gamle Anna Wilson fra Hærland i Indre Østfold lykken i Amerika. Hun vender alene hjem, og i april 1894 føder hun datteren Olga. Ryktene om hvem som er barnefaren, skyter fart i bygdesamfunnet. Svært mye tyder på at han het William Taft, mannen som i 1909 skal bli USAs 27. president.
Historien om Anna og Olga Wilson har Bjørn Erik Thon omtrent funnet i sin egen bakgård. Hans mor vokste opp med Anna som nabo på Hærland, men det var først en avisartikkel i nyere tid som vekket nysgjerrigheten hans. Han har prøvd å finne alle spor etter Olga og Anna og dermed også samtidig finne ut om ryktene om Olgas far var sanne.
Anna og Olga Wilson levde et dobbeltliv. I store perioder i sine lange liv bodde de i Norge om sommeren før de tok båten over til USA for vinteren. I USA levde de blant annet av å være aktmodeller på kunstskoler og jobbe som stuepiker på hotell. Her hadde de mulighet til å være aktive i den katolske troen og de hadde et rikt sosial liv. Hjemme i Norge var de mest kjent for å være enstøinger, etter hvert som de ble eldre var de ikke nøye med hverken hygienen eller renholdet og folk unngikk å komme inn hos dem.
Samtidig introduserer Thon også oss for William H. Taft, mannen som var president i USA fra 1909. Hvem var denne mannen? Vi følger Taft gjennom hans liv og senere noen av hans etterkommere. Kontrastene mellom Tafts familien privilegerte og Anna og Olgas liv var store. Denne vekslingen mellom Wilsonsdamenes og Tafts historier er med på å gi boken en viss dybde, og Thon setter disse individuelle historiene inn i større sammenhenger. Historien om Anna og Olga er blant annet også historien om et Norge hvor velferdsstaten vosker frem.
Dessverre synes jeg at det skorter litt på presentasjonen av historien. Boka preges litt av gjentagelser og kanskje tidvis veldig detaljerte deler fra livet på Hærland. Ikke alt flyter like godt, med andre ord kunne boken godt ha hatt en strammere regi.
Var Olga Wilson William H. Tafts datter? Forfatteren trekker ingen bastante slutninger, det har han heller ikke noe grunnlag for å gjøre, men resonnerer frem til det som kanskje høres mest sannsynlig ut.
——-
Omtalen er basert på et leseeksemplar av boka som jeg har fått fra forlaget.
Hysj! Lesing pågår 