På begynnelsen av 90-tallet forlater Stalina sitt hjemland Russland til fordel for USA. Hun ønsker å starte et nytt liv. Hun flytter inn hos en vennine og får etter hvert jobb på hotellet Liberty. Tross navnet er dette stedet for de kortere oppholdene. Stalina er en driftig dame. Selv om hun nærmer seg pensjonistalderen er hun ikke redd for å ta i et tak eller for å si i fra. Stalina får innrede rommene på hotellene etter fantasien og de blir snart veldig populære. Samtidig får Stalina nyheter fra Russland som er urovekkende.
Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte da jeg kjøpte denne romanen. Da jeg bodde i Moskva møtte jeg flere som nesten var sentimentale ovenfor Sovjettiden. Kanskje var det noe slik jeg ventet, men der tok jeg sannelig feil. Stalina ser tilbake på tiden som har vært, men hun konsentrer seg om de nære relasjonene og unngår derfor den store sentimentaliteten. Boka veksler mellom det som skjer i nåtid og at Stalina forteller om hendelser fra ungdommen og sitt voksne litt. Jeg synes denne vekslingen mellom tidene er ganske fin.
Dette er ikke en typisk roman hvor en ung kvinne som skal finne sin historie – og seg selv. Stalina har lært det hun trenger å vite, kunnskap (eventuelt også kvinnelist!) som hun også har med seg i sitt nye liv. Det er befriende med en romankarakter som ikke hele tiden spør seg hva som har skjedd og hvorfor.
Noen morsomme hendelser i boka gjør den vittig, men jeg tar meg ofte i å lure hvor forfatteren Emily Rubin egentlig vil. Jeg underholdes, men men mange av historiene virker litt tilfeldig sammensatt – og det er vel kanskje mer enn en tilfeldighet i boka som virker litt for konstruert.
Lydboka ble lest av Laural Merlington, hun klarer godt å tydeliggjøre de de forskjellige stemmene. Likevel er det noe med amerikanere når de skal gjøre russiske aksenter, det er litt til å fnise av – lydbøker eller spionfilmer…
——–
Lydboka er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 