Presteskapet og Mørk engel

Jeg tror jeg tar en liten pause i min kriminelle påskelesing. Rett før påske fikk jeg en stor pakke i posten. I fjor deltok jeg i Bokelskerinnens debutantutfordring, jeg leste 12 debutanter gjennom hele året. På slutten av året trekte hun en vinner og der vant jeg. En veldig fin, og veldig stor bokpakke. Hele sju bøker fant veien til meg, mange av disse var helt nye. To av bøkene min fanget min interesse ganske så kjapt. Krimromanen til årets debutant Sonja Holtermann Presteskapet og Laini Taylor sin oversatte ungdomsroman Mørk engel som har fått bokbloggere til å hyle begeistret. Mye og lenge.

Ira Torgrimsson er journalist og Presteskapet sin hovedperson. Likestillingsombudet blir funnet brent i hjel, saken har forbindelser til hekseprosessene på 1600-tallet og en sak spesielt. Johanne Pedersdatter, hvorfor er hennes sak aktuell igjen i dag? La meg først si, Holtermann har skrevet en meget god krim. 340 sider, kompakt, forståelig og i et lett språk, romanen er spennende og til å sluke. Mange faller for fristelsen med å skrive inn altfor mange personer, altfor mange historier, en her er det akkurat passe. Ser man bort fra påfallende mange tilfeldigheter i begynnelsen er det Presteskapet en veldig god historie.

De to siste årene har jeg lest en del krim av debutanter som har vært lovende. Det skrives mye krim. Nå føler jeg meg litt mettet på krimdebutanter, ikke fordi det har vært dårlig lesing, men fordi jeg vil ha mere! Jeg liker å lese krimserier, følge noen miljø og personer intenst over flere bøker. Så kjære debutanter, nå venter jeg på bok nummer to!

Mørk engel. Det høres litt dystert ut, ikke sant? Laini Taylor har satt bokverden nesten i flammer med sin roman, Daughter of Smoke & Bone. Bloggere som Mari og Silje var henført før boken kom på norsk. Jeg anbefaler deg å lese deres omtaler. Karou bor i Praha, går på kunstskole, er 17 år og som ungdommer flest. Nesten. Hun har blått hår, tegner figurer som alle tror kommer fra hennes egen fantasi. Hun bor alene og har ingen familie. Av og til gjør hun æren for Brennstein, som egentlig lever i en annen verden, utenfor- bortenfor vår menneskeverden.

Mørk engel er ikke dyster, men den har veldig mørke undertoner. Språket er veldig godt, klisjer finner man knapt og for meg som virker det som den norske oversettelsen ivaretar det stemningsfulle miljøet.

Jeg slet litt med å komme inn i historien, historien er sammensatt. Vi aner at det ligger mye bak, mye får vi etterhvert vite. Jeg liker det, å ikke vite hva som kommer rundt neste sving. Jeg liker at forfatteren har bestemt seg for å gi oss fantastiske historier. Karou er en person man kan like, likevel er jeg ikke helt der. Hun er godt portrettert, men jeg lar meg aldri helt begeistre. Jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor, for alt er der, alt burde ligge til rette for at jeg skulle falle for både Karou, de andre karakterene og boken. Men av og til er det ikke full klaff, dessverre. Likevel likte jeg de miljøet og de forskjellige verdene som Taylor beskriver så godt at jeg venter på neste bok i trilogien.