Jeg skal ikke si at jeg kan sitte i timesvis og se på disse omslagene, men de er så rolig, så uanfektert av følelsene som vi leser om inni bøkene…
Emmi og Leo møtes på veven da Emmi ved en feil prøver å si opp et abonnement på Leos private e-post. Replikkvekslingene går frem og tilbake, det tar ikke lang tid før e-postene blir dagens høydepunkt både for Emmi, som er gift, og Leo, som prøver å komme seg over en eks-kjæreste.
Daniel Glattauers første roman om Emmi og Leo kom ut på norsk i 2010 og het Mot nordavinden, mens oppfølgeren kom i 2011 med tittelen Den syvende bølgen.
Historien om Emmi og Leo er formatmessig veldig annerledes enn andre kjærlighetsromaner jeg har lest. E-postene er som skrives og sendes er som dialoger, med både kort og lange svar. Både Emmi og Leo er god på å skrive, selv om forfatteren har gitt de hver sin tydelige stemme så er det klart at de også er fra samme sted, samme kultur og jeg vil tro at de har noenlunde lik bakgrunn.
Emmi er krevende og nesten sjalu, Leo spørrende. Intensiviteten øker, de planlegger et møte, men er det egentlig en god ide? Mange av epostene er viser mennesker som reflekterer, jeg har stor sans for hvor lite de snakker om hverdagen. Her er de selv i fokus, det blir stilt mange spørsmål, svarene er i mindretall. På internett kan du være den du vil, men vi aner snart konturene av Emmi og Leo, skjult bak vittige kommentarer og filosofiske tanker.
Å føle er aldri svik, kjære Emmi. Først når man lever ut følelsene slik at en annen må lide under det, har man handet galt.
En rød tråd spesielt gjennom den første boka er grensen. Den der grensen for når det man gjør ikke lenger er greit, når skal man sette en stopper. Når går en flørt over til noe annet. Emmi og Leo blir etter hvert utrolig sårbare, hvor skal det ende? Her setter Emmi ord på hva de holder på med:
Det vi driver med her, det vi snakker om, er privatsfære, privatsfære og ikke noe annet enn privatsfære, og det har det vært fra første mail og i jevnt stigende kurve frem til nå. Vi skriver ikke et ord om jobbene våre, ingenting om interesser, ikke om hobbyer engang, vi later som kultur er noe helt fremmed, for ikke å snakke om politikk, ja vi klarer oss faktisk så å si uten betraktninger om været. Det eneste vi gjør, og som skyver alt annet til side: Vi trenger inn i privatsfæren til hverandre, du i min og jeg i din.
Kjærlighetshistorien vi får servert i disse to romanene er intens, gjenkjennelig, tidvis stormfull men uten klisjeer. Den handler om to mennesker som møtes og kommer i prat, i en dialog der de selv tror de setter rammene. Men vi vet det alle sammen, når kjærligeten banker på døra (eller plinger på skjermen) blir vi alle veldig sårbare.
Andre som har skrevet om den første boka er Randi, Mettemor, Kasiopeiia, Solgunn og Gro.
——–
Bøkene er kjøpt selv. På salg.
Hysj! Lesing pågår 