Fine ord, et fint gjensyn og et gjensyn jeg kunne ha vært foruten….

For litt siden fikk jeg en award på bloggen Les! Lue! Nå er jeg skikkelig kjip sånn, jeg viderefører aldri disse awardene, men det er alltid hyggelig at noen setter pris på bloggen min. Dessuten ønsker jeg benytte muligheten til å reklamere for bloggen Les! Lue! Den er skrevet av ei finsk dame, som skriver om norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk!

Januar kan være både en mørk og dyster måned, men lesemessig skal jeg i år ikke klage. Jeg har fortsatt med samme leselyst- og tempo som jeg fant i desember. Hvor kommer alle disse gode bøkene fra? De siste ukene har jeg hatt et gjensyn med to forfattere som jeg har lest som ung. Jeg starter med boka som ikke fallt i smak.

Hjerte og sinn av Mabinchyeve Binchy var en roman som egentlig bare var langdryg. Som ung (yngre) leste jeg flere romaner av Bincy og jeg har alltid likt den avslappede, irske atmosfæren som vi finner i flere av bøkene hennes. Jeg trodde Hjerte og sinn ville bli en kosebok, i stedet ble det en frustrasjonsbok. Jeg klagde så mye at på et tidspunkt tok samboeren min boka fra meg, men sta som jeg er ville jeg lese ferdig. Hva klagde jeg over? Boken kretser rundt en kvinnelig lege som skal bygge opp en ny hjerteklinikk, klinikkens ansatte og pasienter. Etter å ha lest noen kapitler måtte jeg faktisk sjekke at handlingen tok plass i Irland og ikke i USA, atmosfæren føltes like overfladisk som i en dårlig amerikansk sitcom. Romanen har et vell av karakterer, og problemet er at de alle er fine folk. Selv de som håpløse i begynnelsen skjerper seg på slutte, og vel, det hele ble veldig påtatt. Mulig jeg prøver meg på Binchy igjen, men jeg tror dette kanskje satte punktum for forholdet vårt.

Nevil Shute derimot, han har jeg ikke lukket døra for. Jeg har kun lest en bok av Shute tidligere – og det var en av mine ungdomsfavoritter En by shutesom Alice. Jeg leste den mange ganger som ung, og igjen som voksen, uten det helt store begeistringen. Likevel, jeg har lest om Shute på andre blogger og var veldig nysgjerrig så jeg kjøpte to av hans romaner som lydbøker. Landfall er en krysning mellom en spenningsroman og en kjærlighetsroman. Den kom ut første gang i 1940 og handler om flyoffiseren Jerry som møter serveringsjenta Mona. Krigen er i gang og Jerry er flyger og patruljerer kysten av England. En dag bomber han en tysk ubåt, tror han, men når begeistringen har gitt seg så viser det seg at det var en fatal feil. Ubåten var engelsk. Jerry søker seg bort, men Mona har ikke glemt han. Nevil Shute var selv flyingeniør og boken er har masse tekniske detaljer, samtidig som den har en lett og nesten litt flørtende stil. Tross den ledige stilen så er det interessant hvordan Shute klarer å få inn flere problemstillinger. Forholdet mellom RAF og the Royal Navy får stadig gjennomgå, men den mest interessante er skildringene av klassesamfunnet i England. Mona kommer fra arbeiderklassen eller som det ble sagt i romanen, ikke fra den øverste hylla. Jerry er yrkesoffiser med kommisjon. Jane Austen har jo lært oss som er oppvokst i en annen tid og et annet samfunn at det er en helt legitim yrkesvei for menn fra finere familier. Så selv om året er 1940 og Jerry og Mona faller hodestups for hverandre så er det ikke helt selvsagt at det skal bli disse to. Landfall var en super høreopplevelse, jeg var engasjert fra begynnelsen og ble underholdt hele veien. Enkelt, spennende, men likevel litt til ettertanke – av og til blir bussturene til jobb altfor korte!
——–
Både boka og lydboka er kjøpt selv.

Advertisements

The Happy Prince and Other Stories av Oscar Wilde

The Happy Prince and Other Stories inneholder fem historier av Oscar Wilde. De kom ut for første gang i 1888. Fem historier, fem ulike historier, men alle tar de utgangspunktet både i naturen og menneskenaturen.Som leser i 2012 synes jeg det er vanskelig å lese eldre historier. Jeg leter hele tiden etter moralen, jeg henger meg opp i at det skal være noe der som skal fortelle meg hvordan jeg skal oppføre meg, som en god kristen. Oscar Wilde naturligvis, var smart nok til å ikke la moralen tyte tykt utenpå og heller behandle temaet moral med humor:

«I am rather afraid that I have annoyed him,» answered the linnet. «The fact is that I told him a story with a moral».
«Ahh! that is always a very dangerous thing to do,» said the duck.
And I quite agree with her.

The Happy Prince, The Nightingale and the Rose, The Selfish Giant, The Devoted Friend  og the Remarkable Rocket – felles for alle disse historiene er at de ender ikke godt. Historiene er utrolig nydelig skrevet, den første historien The Happy Prince handler en svale som forelsker seg i et siv.

He had met her early spring as he was flying down the river after a big yellow moth, and had been so attracted by her slender waist that he had stopped to talk to her.

Svalene vet dere jo, drar til varmere strøk, men denne svalen velger å vente i det lengste. Han vil være hos sitt siv. Hun derimot, er ikke så tilgjenglig.

«She has no conversation,» he said and I am afraid that she is a coquette, for she is always flirting with the wind». And certainly, whenever the wind blew the reed made the most graceful curtseys.

Svalen bestemmer seg for å dra etter de andre. På veien overnatter han i en park på en statue som heter Happy Prince. Statuen er av gull, men når svalen blir våt oppdager han at det ikke regner men at det er statuen som gråter. Han husker sin tid som levende.

My courtiers called me the Happy Prince, and happy indeed I was, if pleasure be happiness. So I lived, and so I died. And now that I am dead they have set me up here where I can see all the ugliness and all the misery of my city, and though my heart is made of lead yet I cannot choose but weep.

Svalen vil egentlig til Egypt, det begynner å bli kaldt og han vil være sammen med sine egne. Prinsen overtaler han til være sammen med han. Sakte men sikkert tar prinsen og svalen de forskjellige delen av statuen og gir de videre til de som trenger det.

The poor little swallow grew colder and colder but he would not leave the prince, he loved him so well. He picked up crumbs outside the baker’s door when the baker was not looking, and tried to keep himself warm by flapping his wings.

Det kan naturligvis ikke vare, hverken for svalen eller for statuen som nå ikke lenger skinner av gull.

En ung student er fortvilet i The Nightingale and the Rose. Hans utkårede vil gjerne ha en rød rose, men han finner ingen i hagen. En nattergal hører hans klagesang og skaffer han en rød rose. Den kan ikke sammenlignes med juveler, naturligvis ikke, og studenten står igjen alene.

«What a silly thing love is!» said the sudent as he walked away. «It is not half as useful as logic, for it does not prove anything, and it is always telling one of things that are not going to happen, and making one believee things that are not true. In fact, it is quite unpractical, and, as in this age to be practical is everything, I shall go back to philosophy and study metaphysics.

Dette er en bok man må velge hvordan man vil lese. Jeg la vekk ventingen på moralen og så i stedet kjærlighet. Masse kjærlighet, selv der man tror ikke kjærlighet finnes.
——–
Boken er kjøpt selv!