Biografisirkelen: Fortellingen om Michael Jackson – og hvordan et innlegg om ei bok blir til et innlegg om meg selv

For en måned siden:
– Jeg skal lese en biografi om noen innen populærmusikk… Jeg vet ikke engang hvem som er populære. Tror du jeg kan skrive om Alf Prøysen?
– Nei.
– Men hvordan skal jeg finne en biografi om noen.. musikere… liksom?
– Sjekk Amazon, de har sikkert en liste hvor du kan finne noe.

To uker siden:
Jeg somler meg endelig inn på Amazon og finner bestselgere. De fleste jeg finner er rockete, popete eller ukjente for meg. Mest det siste. Jeg finner en biografi om Madonna som er den eneste kule artisten jeg vet om og sender lenken til samboeren min og ber han kjøpe den til Kindlen.

En uke siden:
Jeg finner Kindlen, men må legge den til lading.

Mandag denne uken:
Jeg har i iveren etter å style leiligheten mest mulig til fotografering ryddet bort Kindlen og nå finner jeg den ikke igjen.

Tirsdag denne uken:
Kindlen er fortsatt savnet. Jeg bestemmer meg for å ikke stresse og hoppe over lesesirkelen for denne gang. Jeg er jo strengt tatt ikke interessert i populær musikk.

michaelOnsdag denne uken:
Jeg dasser rundt på vårt lokale på bibliotek da jeg kommer over en utstilling med bøker i serien Fortellingen om… Nysgjerrig på Kagge forlags sine utgivelser, de minner meg om de biografiene i serien Historien om som foreldrene min hadde. Jeg plukker med meg boka om Michael Jackson, en artist det virker som alle jeg kjenner har hatt et spesielt forhold til. Bortsett fra meg.

Jeg husker ingen sanger av Michael Jackson. Det har ikke noe med han å gjøre, jeg husker veldig få navn på sanger og artister, og koblingen mellom hvem som synger hva kan jeg glemme. Onde tunger vil ha det til at jeg heller ikke husker noen sangtekster, men det er helt feil. Jeg kan en*.

Jeg liker musikk, men jeg deler musikken jeg hører inn i tre kategorier. Den som kan stå å summe i bakgrunnen, den jeg kan skru opp lyden på og den jeg vil skru av. De siste årene havner mer og mer i den siste kategorien.

Jeg liker å tro at jeg kan litt om alt, litt om litteratur, litt geografi, litt økonomi… Men når det gjelder musikk har jeg bestemt meg for at det beste er å være sjarmerende blank – og det er ikke en vanskelig jobb kan jeg si.

Men, altså. Michael Jackson.

Er det blitt slik at alle husker hvor de var da de fikk høre at han var død? Jeg har inntrykk av den eldre generasjonen alle husker hvor de var da Elvis døde. Det var først da han døde at jeg skjønte hvor stor han hadde vært. Mr. Jackson, that is.

Boka, som er beregnet på nysgjerrige ungdom, er skrevet av journalisten Silje Larsen Borgan. På 100 sider fortelles historien om Michael Jackson og hans ekstraordinære liv. Jeg var spent på språket, men ble positivt overrasket. Borgan har tatt utgangspunkt i Peter Pan, han som aldri ville bli voksen, og jeg likte denne metaforen. Det kan være vanskelig å skrive godt når man kun skal komme med de store linjene i en biografi. Men teksten blir aldri kjedelig, aldri oppramsende eller referende.

Alle historiene vi hører om Michael Jackson er med på å skape et sammensatt bilde av personen ganske få kjente personlig. En slave for musikken, en leken Peter Pan. En raring, og en konge. En nær venn, men likevel fjern fra våre liv.

Noe særlig nytt føler jeg ikke at boka kommer med, selv jeg har jo fått med meg hovedtrekkene. Jeg vil tro at den slikt sett fenger de som vokser opp i dag bedre, de som kanskje ikke kjenner bakgrunnen hans godt.

Selv etter lesingen husker jeg ikke navn på noen av hans album. Virkelig ikke. Et stykke ut i boka så lurte jeg på hvorfor hans tilnavn Prince ikke ble nevnt. Til det gikk opp for meg at Prince er en annen artist. En helt annen person faktisk.

Les om flere biografier hos Ingalill som arrangerer biografisirkelen.

——–
Boka ble lånt på biblioteket.

* Da jeg tok lappen for mange år siden kjørte jeg rundt i en blå Ford Fiesta som manglet radio. Jeg og søstrene mine måtte ordne underholdningen selv og slik kom vi på å lære oss en sang, tostemt (i teorien, tostemtheten altså). Nå husker jeg ikke hva sangen het, men den er hentet fra en musikal og starter slik «Nothing is so good it lasts eternally, perfect situations must go wrong».

Advertisements