For noen år siden så jeg en film om gruppen Baader-Meinhof, den tyske terroristgruppen som var aktiv fra 70-tallet og helt frem til 1998. Både filmen og boka som jeg nylig leste handler om de som startet denne gruppen og som tilslutt enten ble drept eller tok sine egne liv i fengslet.
Baader-Meinhof – Historien om Røde Armé Fraksjon er skrevet av Stefan Aust. Boka er ganske omfattende, på over 600 sider forteller han historien om menneskene som terroriserte Tyskland på 70-tallet.
Først. La deg ikke skremme av størrelsen på boka. Den er godt redigert og har korte kapitler. Historien fortelles hovedsaklig kronologisk og det er veldig lett å følge med.
«Hovedpersonene» får innledningsvis sine egne kapitler hvor deres bakgrunn blir redegjort for. Som i filmen er det en person som skiller seg ut og det er Ulrike Meinhof. I motsetnig til de fleste av andre hadde hun familie, to barn som bodde hos henne. Selv etter å ha lest boka er jeg fortsatt usikker på hva som drev henne til å forlate barna og leve under jorden på den måten de etter hvert var nødt til. Dette irrititerte meg litt under lesingen, men tilslutt gikk det opp for meg at kanskje det ikke er mulig å forklare eller å forstå.
Forfatteren Aust holder seg konkret til fakta, kildene er mange og ganske omfattende. Han forteller historien fra forskjellige sider, blant annet får vi høre hvordan politiet måtte tenke helt nytt for å prøve å få tatt terroristene.
For Alfred Klaus dannet deg seg et fullstendig nytt bilde av kriminalitet. Dette var «gjerningspersonligheter», forskjellige fra alt hva politiet inntil da hadde hatt med å gjøre. De var intelligente og villige til å gjøre alt, uten tanke på eget liv. Dette måtte politiet innstille seg på.
Lederen i gruppen var Andreas Baader. Utfra gruppen sitt navn kunne man tro at Ulrike Meinhof også var en leder, men hun ble etter hvert skyvet over på sidelinjen. Gudrun Ensslin var den som styrte gruppen sammen med Baader. Hun og Meinhof får etter hvert et ganske dårlig forhold. Tonen mellom flere av gruppens medlemmer var ganske spesiell, her er utdrag fra et notat fra Baader til Meinhof…
Men du er naturligvis et liberalt ludder… Du vil bare frigjøre deg selv i kampen, men ikke ved å snurre rundt deg seg selv i kampen som en snurrebass. Og naturligvis lider også din produksjon under det….
Utad står de samlet, selv når Meinhof tar selvmord insisterer gruppens medlemmer på hun ble drept selv om de alle visste at hun tok sitt eget liv.
Secondly. Dette er en bok som fyller ut hullene dine. Mange av aksjonene som gruppen organiserte har jeg hørt om, men ikke alle. Dokumentaren fylte ut hullene i historiehodet mitt. Forfatteren gjør en veldig god jobb i formidle hva denne gruppen egentlig gjorde og hvordan de arbeidet og forsåvidt; tenkte. Derfor blir det også interessant å lese om Vest-Tyskland på 70-tallet og hva som bevegde seg der. Jeg synes Aust gir oss nok informasjon til at vi kan prøve å forstå gruppen, men samtidig ikke overlesser oss med beskrivelser. Alltid en vanskelig balansegang det.
Dritte. Og dessverre. Boken er aktuell i dag også. Dessverre blir ikke ordet terrorisme et ord våre barn må slå opp i ordboka for forstå. Det var ganske urovekkende å lese om parodien av en rettsak mot terroristene. Rettsaken var som et show, med aktører som alle hadde sine egne agendaer. Jeg tenker med skrekk og gru på hvor ille enn viss rettsak i Norge kunne ha vært. Når terrorister angriper et system, er det viktig at «systemet» ikke svarer svarer på terroristenes nivå. Følgende avsnitt fra et krisemøte på høyeste nivå da gruppen kidnappet Schleyer (president for den tyske arbeidsgiverforeningen) for befri de av gruppens medlemmer som var fengslet:
Som femte eller sjette taler i rekken var riksadvokat Kurt Rebmann. Han slo fast at det var en «nødstilstand som ikke lå innenfor lovens rammer», og foreslo at fangene i Stammheim skulle skytes en etter en inntil Schleyer var blitt løslatt av kidnapperne. For å kunne gjøre dette måtte grunnloven endres. Det kunne krisestaben få ordet i løpet av noen få timer, fordi det lovgivende og utøvende ansvaret var samlet i dette utvalget.
Boka anbefales.
Les gjerne også Bokofilias grundige omtale av boka.
——-
Denne boka fikk jeg av Lines bibliotek. Tusen takk!
Hysj! Lesing pågår 