Før jeg bestemte meg for at jeg også ville ha en kriminell mars, i litteraturens tegn altså, hadde jeg bestemt meg for å lese ferdig den korte romanen Wigs on the Green av Nancy Mitford. Det måtte jo være smal greie, eller?
Jeg har likt det meste jeg har lest av Mitford tidligere, men brukte ei uke på de først 100 sidene av denne romanen, noe som er uvanlig treigt av meg. Den korte boka handler om Eugenia Malmain, en ung, rik og adelig kvinne som kun er opptatt av politikk. Hun kretser rundt Captain Jack og hans fascistiske parti Union Jackshirt. Rundt Eugenia kretser de to ungkarene Noel og Jasper, begge fra gode familier, men uten penger. De to unge pikene Poppy og Marjorie dukker også opp, i begynnelsen er det uvisst av hvilke årsaker som gjør at de henger rundt i den søvnige lille byen.
Flere av personene i denne romanen er basert på virkelige personer, Oswald Mosley, som senere ble gift med Mitford sin søster er portrettert i Captain Jack. Unge Eugenia er et bilde på forfatterens yngre søster Unity, som lenge var en av Hitlers nærmeste. Romanen kom ut i 1935 og foruten å være ganske så klarsynt over de tidene som skulle komme så skapte den naturligvis også store problemer innad i Mitfordfamilien. Den ble aldri publisert på nytt så lenge forfatteren selv levde.
Romanen er skarp, men handlingen blir for komisk for meg, dessuten tok det altfor lang tid før handlingen tok form. Mitfords skarpe penn er seg selv lik og flere av karakterene er ganske så fantastiske. Adelen får gjennomgå og en kan ikke gjøre noe annet enn å humre når Eugenias bestemor går gjennom listen med de som er invitert til selskap og er opprørt over «dagens tilstand».
Det britiske klassesystemet var også et av mange tema opptok Nevil Shute i mange av hans romaner. The Rainbow and the Rose er intet unntak. Historien i romanen er ganske enkel, en middelaldrende pilot Ronnie Clarke finner ut at hans mentor og venn Johnny Pascoe har blitt skadet da han prøvde å fly ut en skadet jente i Tasmania. Stedet ligger avsidesliggende til og Clarke melder seg frivillig for å prøve å fly ut en lege som kan hjelpe Pascoe og jenta. I påvente av opplett så overnatter Clarke i Pascoes sitt hus og der får han vite livshistorien til sin venn.
Spenning, (fly)drama og massevis av kjærlighet er ingrediensene i Shute sine romaner, også i denne. Shute selv emigrerte fra Storbritannia til Austrialia og denne romanen gir et godt innblikk i hvordan det var å leve langt unna folk i den australske villmarken. Det er heller ikke så vanskelig å like å Shute sine karakterer.
Spenning, drama og kjærlighet er en kombinasjon som fungerer – og her hadde den vært helt optimal om det ikke hadde vært for en liten del av plottet som satte meg helt ut. Hmf. Heretter tror jeg skal prøve meg på noen av de mest kjente av Shute sine romaner.
———
Både begge bøkene (Shute sin roman ble fortært som lydbok) er kjøpt selv.