To dager før jul gikk med til intens lesing av Mo Hayder sine romaner Hud og Borte. Bøkene er nummer to og tre i serien om etterforskeren Jack Caffery og politidykkeren Flea Marley. Men, for å gjøre deg forvirret, det er bok nummer fire og fem om Jack Caffery. Hayder skrev først to bøker om Jack Caffery som tok utgangspunkt i hans jobb som etterforsker i London, så flytter hun på han til Bristol og han starter et nytt liv.
Jack er som alle gode, litterære etterforskere – sta. I romanen Hud nekter han å tro at en kvinne har tatt selvmord, så han starter sin egen etterforskning. Saken når etter hvert uante proporsjoner, stikkordet er nettopp hud. Midt oppi dette så prøver Flea å hjelpe broren sin. Problemet er at hun går utenfor både lover og regler for å dekke opp for hans udugelighet.
Menneskehuden er et organ. Det er det største organet i kroppen og omfatter overhuden, lærhuden og underhudsfettvevet. Hvis den blir fjernet i sin helthet og strukket ut, ville den dekket et område på et litt under to kvadratmeter. Med alt proteinet og det vedhengende fettet, har den også betydelig vekt. Huden til en frisk, voksen mann veier mellom ti og femten kilo, avhengig av hvor stor han er. Det samme som et to år gammelt barn. Huden til en kvinne veier marginalt mindre. Den vil også dekke et mindre område. Hvordan en kvinne ville ha sett uten hud, er noe av de flestse middelaldrende menn, selv de som bor alene i en avsidesliggende del av Somerset, aldri kommer til å skjenkte en tanke. Heller ikke vil de ha noen grunn til å lure på hvordan huden vil se ut strukket ut og stiftet fast på en arbeidsbenk. Men så er heller ikke denne mannen som menn flest. Denne mannen er annerledes tvers gjennom.
Hayder skriver ikke for pyser. Morderne vi møter har interesser og behov som ikke normale folk klarer å tenke på. Bisarr og grusom er stikkordene. Hayder klarer likevel å sette dette unormale ( i ordets rette forstand) inn i kontekster, slik at man blir overrasket, men man tror likevel på det som skjer.
Den foreløpige siste boka om Flea og Jack er Borte. Noe som i utgangspunktet virket å være uskyldige biltyveri viser seg å være kidnappingsforsøk av små jenter. Noen av jentene har kommet (fysisk) uskadd tilbake, men ikke alle. Jack og hans team må virkelig kjempe mot klokka for å redde jentene.
Både Flea og Jack har sine demoner, sin baggasje fra fortiden. Jack har siden Londontiden blitt mye roligere, mens Flea må jobbe hardt med å ta seg sammen. Offisielt jobber de to ikke noe særlig sammen og samspillet/relasjonen mellom Jack og Flea er kanskje noe av det jeg liker best i denne serien. De utfyller hverandre, innehar en stahet som ligger langt utenfor ordinær skala, likevel står de og ser på hverandre. Jeg gleder meg til å se hvordan relasjonen utvikler seg (det er ventet ny bok i serien på engelsk våren 2013) og siden Hayder styrer unna klisjer forventer jeg ikke akkurat noe happy ending. Jeg har sagt dette før, men Hayder er overhodet ikke snill med karakterene sine, det være seg hovedpersonene eller offrene.
Borte er definitivt den beste romanen jeg har lest av Hayder så langt. Umulig å legge fra seg! Boken er nok likevel best lest i skyggen av de andre bøkene. Såpass mye henger igjen av historikk og (heldigvis) bruker ikke Hayder mye tid på å oppsummere erfaringer og saker fra tidligere. Hun går rett på – og det fungerer.
Anbefales – men ikke fordi som er lettskremte!
——-
Begge bøkene er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 