Hemmelig nisse og harde julegaver

Nå skal vi se om jeg klarer å løsrive meg lenge nok fra den spennende thrilleren Besettelsen av Vidar Sundstøl til at jeg klarer å få dette innlegget ferdig. Vi er godt inne i jula, pakkene er åpnet og de fleste av oss har vel spist mer enn nok god mat.

En hard pakke fant jeg under juletreet i år, en eneste en. Men jeg klager ikke, den er så spennende at jeg storkoser meg. Boka er altså den ovennevnte Besettelsen.

Heldigvis ramlet det noen flere bøker i postkassa mi før jul, takket være Ragnhilds hemmelige nisse opplegg. Jeg var veldig spent da jeg åpnet pakken, hvilke bøker ville en bokblogger plukke ut til meg? Jeg ble ikke skuffet, tre bøker fant jeg i pakken! *smilefjes*

Og ikke bare bøker, tre søte hjerter som nå har funnet veien til juletreet, hjemmelaget kokosmakroner og karameller og en slikkepinne (edit: 29.12: samt noen veldig gode teposer). Og ja, det var mer enn en kokosmakron altså, men kremt, de har på mystisk vis forsvunnet sammen med karamellene. For når det gjelder godsaker er jeg omtrent like stor i munnen som Krokodille-Knut! Jeg innser at jeg skulle ha tatt bilde da jeg åpnet pakken med da hadde jeg nok med å forklare ovenfor familien min at dette var en type julegave man ikke trengte å vente til julaften med å åpne….

Spranget i bøkene jeg fikk var stort, men jeg liker å tro at jeg er en variert leser,  og jeg synes at min hemmelige nisse har plukket ut noen boklige godbiter til meg. Jonathan Franzens Frihet er en roman jeg har tenkt på å lese siden den kom ut for noen år siden. Jeg prøvde meg litt på den engelske utgaven, men synes den ble litt tung så jeg ble derfor veldig glad for å finne en norsk utgave i pakken. Jeg har bladd litt i den og ser den er enklere og gleder meg allerede til å lese den. Jeg har lest en roman Franzen tidligere og likte godt hans observasjoner av det amerikanske samfunnet.

Boka jeg nok ble mest overrasket over, men kanskje også mest glad for å finne i pakken var Cora Sandels Kranes konditori. Det er med skam å melde at jeg ikke har lest noe av Sandel tidligere, så jeg tror denne lille klassikeren er et godt sted å starte. Dette er en bok jeg nok dessverre ikke hadde plukket ut selv så dette var veldig moro.

Den siste boka i pakken var pop-up-boka Hva har du der Krokodille-Knut? Den har jeg ikke sett så masse av for den ble sporenstraks annektert av lille frøken Hysj som er godt kjent med Krokodille-Knut fra boka Krokodille-Knuts Hus. Disse pop-up-bøkene er fabelaktige for veldig små barn, sterke farger og enkle tegninger.

Og hvem var så min hemmelige nisse? Særlig hemmelig var den ikke, navnet stod på pakkelappen, men navnet gjorde at jeg fikk store forventninger. Min hemmelige nisse har jeg fulgt i bloggeverden lenge, hun hadde ei pause, men er nå tilbake på bloggen mellom linjene. Bjørg er en blogger det er verd å lytte til, hun skriver veldig godt. Hun har en oppriktighet i innleggene sine som jeg tenker at kanskje flere av oss kan lære noe av. Takk gode Bjørg, både for den fine pakken som jeg har gledet meg mye over, men også for alle innleggene på bloggen din.

Og nå, tilbake til Besettelsen….

God jul fra Hysj! Lesing pågår

«Seriøst, mamma, bøker som rekvisita? Neste år vil vi ha julegodis. Vi vet du har».

Jeg skulle ha gjort så mangt disse dager, men innser at det blir med denne julehilsen. Jeg er tilbake i romjulen med innlegg om hva jeg fikk av min hemmelige nisse, bøker jeg har lest og om jeg fikk noen harde gaver under juletreet.

Gledelig jul!

Jakten på julefølelsen: Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shop

Jeg mangler julefølelsen. Med kun en uke igjen til jul føler jeg at noe mangler. Hvor har det blitt av julefølelsen? Jeg ser ut av vinduet, men ser kun regn og vind. Jeg kjenner jeg savner den stabile snøen på Østlandet, snøen jeg alltid forbanna da jeg beveget meg utendørs.

Så jeg tyr til sterkere remedier. En obligatorisk julefilm er Love Actually, den ble sett i går, men den hjalp ikke. I stedet ble jeg opphengt i ideen om en oppfølger, hvordan går det med alle sammen 10 år etter? Life Actually kunne vært et fint navn og la nå i det minste Sarah og Karl få en sjanse til. Men julestemningen altså, den var fortsatt borte.

Så jeg tenkte jeg må prøve noe annet og en lydbok må jo være tingen. Jeg leta meg frem til noe som er enkelt og julete. Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shop ble valgt og da jeg skulle begynne å høre fant jeg ut at dette var en frittstående oppfølger. Æsj, tenkte jeg, men heldigvis hadde forfatteren tenkt på slike som meg så hun ga oss et tre-minutters langt resyme fra den første boken om Rosie.

Rosie Hopkins er sykepleieren fra tjukkeste London som arvet en godisbutikk i en bitteliten engelsk landsby ved navn Lipton. Egentlig skulle butikken selges, men hun blir værende og blir samboer. I Christmas at Rosie Hopkins’ Sweet Shop nærmer det seg jul og Rosie får vite at hun får besøk av broren og hans familie som til vanlig bor i Australia. Mens hun forbereder seg til jul laver snøen ned og det skjer uventede ting.

Og det er omtrent så langt jeg har kommet, jeg har fått indikasjoner på at noe vil skje, men aner ikke hva. Boka er omtrent så lettlest og lettbeint som det hørest ut som, men den gir faktisk litt julestemning. Jeg tror det er snøen.

Snøen? Av og til lurer jeg på hvordan jeg kan være nostalgisk for stemninger jeg ikke nødvendigvis har vært i nærheten av å oppleve. Jeg tror vi kan telle på en hånd hvor mye snø vi hadde på julaften da jeg vokste opp. Og var det snø på julaften var det ikke sikkert den var der da vi våknet opp første juledag. Jeg elsker sånne vintage glansbilder med julenisser på men det jeg vokste opp med av julepynt var laget av glanspapir, doruller og piperensere. Og julenissene hadde gamle strikkegenserer og skoene til nabo’n.

Så jeg innser at jeg kanskje må bli litt realistisk med tanke på hva som skaper julestemning i virkeligheten. I bøkenes verden derimot, der kan man jo kose seg med snø, reinsdyr, levende lys på juletreet og engelsk fruktkake. Som jeg forøvrig ikke en gang liker…

Håper dere alle har noen fine adventsdager og husk – det er alltid litt tid for en bok.

The Big Book of Christmas Mysteries

Julestemningen er ikke særlig stor på disse kanter av landet i dag. Det blåser friskt og vi blir anbefalt å holde oss innendørs. Det er uansett ikke så mye å trakte etter der ute. Da jeg var yngre likte jeg alltid stormer, men som voksen (!) bekymrer man seg fortere for uthustak, takstein fra naboer og strømbrudd.

Nissejenta ble forøvrig innkjøpt for å matche Persephonebøkene mine i bokhylla.

Storm eller ikke, i dag fikk jeg årets julebok i posten. The Big Book of Christmas Mysteries datt ned i min elektroniske handlekurv ene og alene på grunn av retro-omslaget. Det var ikke før den kom i hus i dag at jeg oppdaget at den inneholder en rekke noveller av mine krimfavoritter, her er blant annet både Agatha Christie og Colin Dexter representert.

Boka er på 650 sider og har to kolonner på hver side, det gjør den litt magasinaktig, samtidig som jeg synes den virker enklere å lese.

Smakebit fra innholdet – jeg vil tro det er noe for enhver smak her.

Det ville ikke være helt sant å si at dette er den eneste juleboken jeg har kjøpt i år, men de fleste andre er beregnet på et yngre publikum. Nå kan i alle fall jula komme, jeg er klar! For hvem trenger vel syv sorter når man har klassiske mysterier til underholdning?

Leselyst, Christmas Eve at Etford Park og god jul!

Det er med glede at jeg melder at leselysten er tilbake! Den har skrantet litt i det siste, joda, jeg har lest, men jeg har lenge savnet den der slukelesingen. Der jeg snikleser overalt, hvor jeg overser alt (rotet) rundt meg og bare leser. Nå er den tilbake og det er så herlig. Så herlig at jeg knapt har lyst til å bruke tid til å blogge (så mange uleste bøker i bokhylla). Men her er jeg, med en kort oppdatering!

En roman som har fått meg på riktig vei har vært juleromanen Christmas Eve at Etford Park. Det var Bokelskerinnen som tipset om denne boka. Jeg synes den hørtes som fin underholdning nå rett før jul. Og der fikk jeg sannelig rett. Det er ikke ofte jeg leser bøker i kategorien historical romances, men sannelig – det skal jeg gjøre igjen. Historien er klisje, det tar tre sider før man skjønner at helten (ung, rik og egenrådig adelsmann) og heltinnen (fattig, men fra et møblert hjem) skal bli et par. De må bare gjennom haugevis av utfordringer først. Boka er skrevet av Erin Grace og det er gjort med glimt i øyet. Det var noe jeg likte godt med romanen, den litt uhøytidelige stilen og flere av karakterene som man bare må le av. Romanen er en mix av Jane Austen, når helten og heltinnen møtes første gang er det som om Mr. Darcy og Miss Bennett møtes, og Downtown Abbey. Som seg hør og bør har jo helten et gods å forvalte, med både tjenere og herskap.

Jeg håper dere alle har tid nå til og sette dere ned og lese noen sider i boka dere holder på med. Jeg er tilbake 2. juledag med bokomtaler. Håper alle finner masse harde pakker under juletreet. I mellomtiden ønsker jeg dere alle en strålende jul!

Nisser – fra helgen til sinnatagg

Synes du det er lenge til jul? Frykt ikke, Nisser – fra helgen til sinnatagg er boka for de som er interessert i fenomenet nisser, ikke i at jula skal starte i oktober.

Ane Ohrvik tar oss med på en reise i hvordan fenomenet julenissen har vokst frem. Det startet allerede rundt år 300 da en biskop ved navn Nikolas kan ha levd. Han var en gudfryktig biskop som hjalp de som ikke hadde penger. Nikolas ble etter sin død en sankt og rundt hans helgen vokste etter hvert frem en figur som gav gaver, først til de som trengte det, senere til barn.Dette spredde seg utover Europa. USA ble befolket av (blant annet) europeere og etter hvert vokste den amerikanske Sankta Claus frem. Visste du forresten av den amerikanske julenissen vi kjenner fra Colareklamen ble tegnet av en svenske?

De siste hundre årene har vi parallelt hatt et en urnorsk julenisse i Norge. En kortvokst nisse som både har hjulpet og skremt de som bodde rundt på gårdene i Norge.

Ohrvik skriver ganske godt. Språket er tydelig og vanskelige ord blir forklart. Der det finnes flere teorier, som for eksempel julenissens opphav i USA, forteller hun om disse. Jeg liker alle disse små historiene, tilfeldighetene som forteller noe om vår kultur i dag. Det er spesielt interessant å lese om julen og julenissen som tema i barnelitteraturen, dette kunne gjerne ha vært viet mer plass.

Interessant er det også hvordan  aktiviteter som vi tror er nye, for eksempel å gi gaver, egentlig er eldgamle skikker. Det er egentlig forbausende hvor lite som er nytt egentlig.

Boka ble utgitt i 2004, men min utgave var revidert i 2009. Humanist Forlag, som den ble utgitt på, har en serie bøker om fenomener som alver, hekser og vampyrer. Jeg har tidligere lest Arnfinn Pettersen sin bok om vampyrer, som blant annet fortalte om de litteraturhistoriske vampyrene og de som kommer fra folketroen. Jeg må innrømme at jeg er nysgjerrig på de andre tittlene i serien også. De to jeg har lest til nå har vært lærerike og har hatt gode innfallsvinkler på kulturhistoriske fenomener rundt oss.
——
Boka kom jeg over i ungdomshylla da jeg stod på Ark på Gardemoen. Kanskje er den skrevet for den yngre garde, men kan godt leses av oss som er gamle også. Boka er kjøpt selv altså med andre ord. Jeg elsker forøvrig jula, og den kan godt starte i oktober for min del.