Om intensjoner og besettelser

Vi har snakket mye om intensjoner her hjemme. Hva er det som ligger bak karakterenes valg, enten det er i romaner eller i tv-serier. Noen ganger er det selvsagt, det kan handle om å overleve. Likevel er det interessant å se valgene en karakter tar for å overleve. Andre ganger handler valgene om helt andre ting. Som leser (eller seer) prøver jeg forstå disse valgene, for gjennom disse valgene blir jeg kjent med karakterene. Jeg prøver å forstå, jeg ønsker å avdekke flere lag i historien. Best er det kanskje om jeg selv tror jeg finner ut av det selv, om hintene er vage og jeg klarer å lese mellom linjene.

Hvorfor gjør karaktene som de gjør?

I romanen Besettelsen som jeg skrev om tidligere denne uken så er persongalleriet mangfoldig og i denne sjangeren er det obligatorisk med en eksentrisk samler. Her er utdrag fra boka der samleren prøver å forklare hvorfor han samler til hovedpersonen Clive Ohre:

«Spille det noen rolle om noe er ekte, så lenge vi tror det er det? Kunstmuseer og arkeologiske museer er fulle av forfalskninger, uten at det reduserer folks opplevelser.»
«Så hvorfor betaler ikke en samler like mye for en perfekt kopi?»
«Godt spørsmål. Det samlerne betaler for når de kjøper, la oss si en original bronsealdervase fra Kreta, er ikke det de får, men det de ikke får.» Han smilte kryptisk før han fortsatte: «Hendene som formet vasen for over tre tusen år siden. Tankene som krukkemakeren tenkte. Drømmene han drømte om natten. Rommet de ble drømt i. Landsbyen som omga rommet, og verdenen som omga landsbyen. Kort sagt, alt det som aldri kan eies. Det er det de betaler for. En nøyaktig kopi er like vakker, men det er altså ikke skjønnheten de er ute etter. Det er tiden.»

Besettelsen av Vidar Sundstøl

Clive Ohre er journalist i magasinet Lost Worlds som har fokus på arkeologi og arkeologiske gåter. Han er rundt førti, uten fast bopel og trives med å bruke store deler av livet på å reise rundt og formidle historie. Hans far, den norske arkeologen Gudmund Ohre, forsvant på midten 80-tallet og ingen vet hva som har skjedd med han. Da faren forsvant tok Clive sin engelske mor han med tilbake til England  hvor han tilbragte resten av ungdomstiden sin.

I Alexandria foregår det store utgravninger,  men arbeidet blir stadig sabotert. Clive Ohre drar dit for å prøve å finne ut hva som skjer og om det er noe i ryktene som florer om at de har funnet eller er på vei til å finne Aleksander den stores grav. De ansvarlige arkeologene på utgravningen er ikke særlige snakkesalig. Senere blir han oppringt av en av arkeologene og de avtaler å møtes, men før møtet skjer blir han drept. Clive blir derfor hanket inn av det egyptiske politiet siden hans telefonnummer er det siste offeret har ringt til, men han klarer å rømme. Etter hvert skjønner at det ikke bare er politiet som er ute etter han. Hvorfor er noen så interessert i den romerske mynten som Clive fikk av sin far og som han bruker som smykke? I et forrykende tempo blir vi introdusert til blant annet arkeologiske myter, flere forsvinningsgåter, mafia, røvere og en hemmelig organisasjon.

Spennende! Vidar Sundstøl viser med denne boka at han ikke bare behersker den lavmælte krimsjangeren, men at han også kan skrive bøker som har et helt annet tempo. I Besettelsen er det spenning fra første til siste side, og dette er forhåpentligvis ikke er siste gangen vi møter Clive Ohre?

Når jeg leser spenningsromaner som dette synes jeg det er to momenter som er med på å avgjøre om en historie er troverdig og leseverdig. En tettpakket spenningsroman kan ikke ha for mange tilfeldigheter og all fakta må være godt innpakket i historien. Tilfeldigheter vil det alltid være der i slike romaner, de må til for å få et plott som går i hop til slutt. Tilfeldigheter som hjelper av Clive Ohre på veien finnes også i Besettelsen, men den jeg har størst problemer med å svelge var da han ganske så tilfeldig gikk på kompisen fra skoletiden. Ganske så convenient for Clive, litt irriterende for meg,  men helheten er ganske solid likevel. Jeg synes Sundstøl har skrevet alle faktaopplysninger om Aleksander den store, byer og andre mennesker veldig godt inn i historien. Disse opplysningene kommer som oftest på deler hvor spenningen ikke er på topp, som i dialoger og hvor det faller seg naturlig.

Gudmund Ohre var en stor fan av forfatteren Jules Vernes og hans verk er en rød tråd gjennom hele boken. Denne delen er ganske forfriskende synes jeg, og jeg liker også tilbakeblikkene med far og sønn i. Faren som den siste tiden før forsvinningen tydeligvis hadde hatt mye å tenke på og sønnen som var mer interessert i jevnaldrende enn i Vernes. Bilturen i et av de siste kapitlene er et godt bilde på dette.

Akk, jeg koste meg skikkelig med denne boka. Jeg synes den er solid, historien holder seg selv om man pirker litt bort i den. Og, la det ikke være siste gang vi møter Clive Ohre.
——
Boka fikk jeg i julegave.

Hemmelig nisse og harde julegaver

Nå skal vi se om jeg klarer å løsrive meg lenge nok fra den spennende thrilleren Besettelsen av Vidar Sundstøl til at jeg klarer å få dette innlegget ferdig. Vi er godt inne i jula, pakkene er åpnet og de fleste av oss har vel spist mer enn nok god mat.

En hard pakke fant jeg under juletreet i år, en eneste en. Men jeg klager ikke, den er så spennende at jeg storkoser meg. Boka er altså den ovennevnte Besettelsen.

Heldigvis ramlet det noen flere bøker i postkassa mi før jul, takket være Ragnhilds hemmelige nisse opplegg. Jeg var veldig spent da jeg åpnet pakken, hvilke bøker ville en bokblogger plukke ut til meg? Jeg ble ikke skuffet, tre bøker fant jeg i pakken! *smilefjes*

Og ikke bare bøker, tre søte hjerter som nå har funnet veien til juletreet, hjemmelaget kokosmakroner og karameller og en slikkepinne (edit: 29.12: samt noen veldig gode teposer). Og ja, det var mer enn en kokosmakron altså, men kremt, de har på mystisk vis forsvunnet sammen med karamellene. For når det gjelder godsaker er jeg omtrent like stor i munnen som Krokodille-Knut! Jeg innser at jeg skulle ha tatt bilde da jeg åpnet pakken med da hadde jeg nok med å forklare ovenfor familien min at dette var en type julegave man ikke trengte å vente til julaften med å åpne….

Spranget i bøkene jeg fikk var stort, men jeg liker å tro at jeg er en variert leser,  og jeg synes at min hemmelige nisse har plukket ut noen boklige godbiter til meg. Jonathan Franzens Frihet er en roman jeg har tenkt på å lese siden den kom ut for noen år siden. Jeg prøvde meg litt på den engelske utgaven, men synes den ble litt tung så jeg ble derfor veldig glad for å finne en norsk utgave i pakken. Jeg har bladd litt i den og ser den er enklere og gleder meg allerede til å lese den. Jeg har lest en roman Franzen tidligere og likte godt hans observasjoner av det amerikanske samfunnet.

Boka jeg nok ble mest overrasket over, men kanskje også mest glad for å finne i pakken var Cora Sandels Kranes konditori. Det er med skam å melde at jeg ikke har lest noe av Sandel tidligere, så jeg tror denne lille klassikeren er et godt sted å starte. Dette er en bok jeg nok dessverre ikke hadde plukket ut selv så dette var veldig moro.

Den siste boka i pakken var pop-up-boka Hva har du der Krokodille-Knut? Den har jeg ikke sett så masse av for den ble sporenstraks annektert av lille frøken Hysj som er godt kjent med Krokodille-Knut fra boka Krokodille-Knuts Hus. Disse pop-up-bøkene er fabelaktige for veldig små barn, sterke farger og enkle tegninger.

Og hvem var så min hemmelige nisse? Særlig hemmelig var den ikke, navnet stod på pakkelappen, men navnet gjorde at jeg fikk store forventninger. Min hemmelige nisse har jeg fulgt i bloggeverden lenge, hun hadde ei pause, men er nå tilbake på bloggen mellom linjene. Bjørg er en blogger det er verd å lytte til, hun skriver veldig godt. Hun har en oppriktighet i innleggene sine som jeg tenker at kanskje flere av oss kan lære noe av. Takk gode Bjørg, både for den fine pakken som jeg har gledet meg mye over, men også for alle innleggene på bloggen din.

Og nå, tilbake til Besettelsen….

Lesehøsten er i gang

Noen kaller det bokhøst, jeg kaller det lesehøst. Til syvende og sist er det leseopplevelsene som står i fokus og de tror jeg det blir mange utover høsten.

Jeg er allerede godt i gang med forberedelsene til det jeg tror blir en av høstens store opplevelser. Herbjørg Wassmo er i år ute med en ny roman Disse øyeblikk. Jeg har alltid likt det jeg har lest av Wassmo spesielt bøkene om Dina og Det syvende møtet. Når jeg leser Wassmo så føler jeg at hun griper tak i meg som leser inn og tar meg med inn i den verden hun beskriver. Dessverre, og med ganske stor skam, har jeg aldri lest trilogien om Tora. Det skal jeg gjøre nå før jeg starter med årets roman.

I går kom en ny roman av Maria Lang og Puck i posten. Høstens utgave heter Se, døden på deg venter. Jeg digger de bøkene jeg har lest av Lang tidligere, lettlest, god underholdning og et klassisk mysterium. Du skal ikke se bort fra at boka er utlest i løpet av et par dager.

Jeg planlegger også noen sporadiske temauker på bloggen min. Om ett par uker kommer den første, og den vil være dedikert sprett opp-bøker, eventuelt pop-up-bøker om du foretrekker den engelske klassifiseringen. Jeg vil i løpet av en uke presentere en ny bok hver dag. Jeg elsker disse bøkene, bøker trenger ikke bare å ha et godt innhold de kan godt være vakre å se på også.

Helga Flatland nye roman står også på leselisten. Hun avslutter sin trilogi om en bygd i sorg etter at tre sambygdninger ble drept i norsk tjeneste i Afghanistan. Omtalene i riksmedia har vært positive og jeg er spent. Jeg ser at hun fra tid til annen sammenlignes med en annen stor favoritt her i huset nemlig Carl Frode Tiller. Hans avslutning i trilogien Innsirkling hadde gjort lesehøsten komplett, men det ser ut til at vi må vente litt til. Den som venter på noe godt venter ikke foregjeves og alt det der, jeg tror nok den dagen vi sitter med den romanen i hånda vil det bli nok en rystende leseopplevelse.

Andre norske forfattere som skal leses er Roy Jacobsens og hans De usynlige. Jeg har likt en del av det han skrevet før, for eksempel var halve Seierherrene og Frost utrolig gode. Dessverre mistet romanene litt av » piffen» ved sceneskifte til henholdsvis Oslo og England. Jeg er uansett spent. Vidar Sundstøl er også ute med en ny roman Besettelsen, den virker interessant og skal definitivt leses. Forlagets omtale nevner drap og egyptisk historie så mon tro om det er en spenningshistorie vi får servert?

Så er det alle bøkene som jeg har liggende og de som jeg enda ikke vet jeg kommer til å lese (eller kjøpe!). Kanskje jeg til og med finner noen nye favoritter? Jeg håper i alle fall på mange gode leseopplevelser!