Ghostman av Roger Hobbs

Skittenrealistisk thriller fra ransmiljø i USA!

ghostmanUnge Roger Hobbs debuterte i fjor med thrilleren Ghostman, en roman som har fått strålende anmeldelser og vant i fjor Dagger Award for årets beste thriller. Boka er nå også oversatt til norsk, dog med den engelske tittelen.

Skyggemannen, vi kan kalle han Jack, lever på flukt. Hans spesialitet er å forsvinne, gjerne etter et ran. En dag får han e-post fra mann ved navn Marcus som trenger hjelp. Jack jobber egentlig ikke for noen andre, men han skylder Marcus en tjeneste etter å ha ødelagt et ran for han for noen år tilbake. Nå har ett ran som Marcus hadde planlagt i Atlantic City gått veldig galt, flere er drept og nå er hverken ransmannen eller pengene å finne. Jack blir sendt til Atlantic City for å rydde opp og finne pengene.

Jack er en forsiktig mann, en skyggemann, en som livnærer seg av å endre identitet. Det tar ikke lang tid før han skjønner at han selv blir forfulgt. Ikke bare har FBI fått informasjon om at han er der, han blir også forfulgt av noen andre som også er interessert i pengene. Samtidig blir vi blir vi også fortalt om ransoppdraget for noen år siden hvor Jack gjorde en feil som nå kan koste han livet.

Hvor skal jeg starte?

Forfatteren Lee Child har blurbet at boka er «kjapp, rå og kunnskapsrik». Jeg stiller meg bak disse ordene.

Kjapp! Det skjer noe hele tiden, vi blir ganske fort slukt inn i handlingen. Boka har få dødpunkter spenningsmessig. Boka er også relativt kort, kun på 350 sider og det er ikke mye når det gjelder sjangeren. Jeg tenker at dette er en bok som kan leses i ett jafs om man har mulighet til det. Utrolig spennende er den ikke, men den holder som sagt et viss grep om deg som leser. Når man leser denne boka ser man også det hele foran seg som en film.

Rå! Defintivt rå. Som leser kan man av og til føle at thrillere og spenningsromaner skjer i en annen dimensjon. Under lesingen av Ghostman følte jeg at boka var satt i den virkelig verden, i ett rått og brutalt miljø. Faktisk er dette styrken til denne boka, disse skildringene fra denne underverden. Her er det dop, dop, dop og skitne penger. Noen scener i boka er skikkelig gode, det gjelder spesielt tidlig i romanen der Jack klarer å spore seg frem til ransbilen. Beskrivelsene av stedet er skikkelig guffent, ekkelt og det lukter. Æsj, jeg kjente lukta der jeg satt i sofaen hjemme. Det samme gjentar seg senere, når Jack er på jakt og finner det han leter etter i typisk hvitt middelklasse strøk. Sola som skinner utvendig og inne lukter døden…

Kunnskapsrik! Den relativ korte romanen er innholdsrik, jeg lærte mye om ran og underverden. Det er ingen tvil om at researchen er god, men det er alltid en utfordring å få kunnskapen til å gli fint inn i historien. Det var dessverre ikke alltid tilfellet, ikke alt trengs å forklares, spesielt ikke i disse dager når de aller fleste av oss har Google på telefonen en armlengdes avstand fra boka. Likevel synes jeg all informasjonen er med å gjøre boka mer levende og intens, og det gjør boka mer lesverdig og særpreget. Jeg skulle kanskje at vi kom litt mer under huden på hovedkarakteren Jack, hvorfor han lever det livet han gjør, men det kommer kanskje i oppfølgeren som skal komme nå i år? Jeg antar også at vi der får endelig møte en viss dame vi kun hørte masse om i denne romanen…

Altså, definitivt en thriller som bør leses. Boka skal filmes og mannen som skal regissere filmen er norske Morten Tyldum, du vet han som lagde Hodejegerne. Historien passer i alle fall godt for lerret vil jeg tro.

——
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Besettelsen av Vidar Sundstøl

besettelsenClive Ohre er journalist i magasinet Lost Worlds som har fokus på arkeologi og arkeologiske gåter. Han er rundt førti, uten fast bopel og trives med å bruke store deler av livet på å reise rundt og formidle historie. Hans far, den norske arkeologen Gudmund Ohre, forsvant på midten 80-tallet og ingen vet hva som har skjedd med han. Da faren forsvant tok Clive sin engelske mor han med tilbake til England  hvor han tilbragte resten av ungdomstiden sin.

I Alexandria foregår det store utgravninger,  men arbeidet blir stadig sabotert. Clive Ohre drar dit for å prøve å finne ut hva som skjer og om det er noe i ryktene som florer om at de har funnet eller er på vei til å finne Aleksander den stores grav. De ansvarlige arkeologene på utgravningen er ikke særlige snakkesalig. Senere blir han oppringt av en av arkeologene og de avtaler å møtes, men før møtet skjer blir han drept. Clive blir derfor hanket inn av det egyptiske politiet siden hans telefonnummer er det siste offeret har ringt til, men han klarer å rømme. Etter hvert skjønner at det ikke bare er politiet som er ute etter han. Hvorfor er noen så interessert i den romerske mynten som Clive fikk av sin far og som han bruker som smykke? I et forrykende tempo blir vi introdusert til blant annet arkeologiske myter, flere forsvinningsgåter, mafia, røvere og en hemmelig organisasjon.

Spennende! Vidar Sundstøl viser med denne boka at han ikke bare behersker den lavmælte krimsjangeren, men at han også kan skrive bøker som har et helt annet tempo. I Besettelsen er det spenning fra første til siste side, og dette er forhåpentligvis ikke er siste gangen vi møter Clive Ohre?

Når jeg leser spenningsromaner som dette synes jeg det er to momenter som er med på å avgjøre om en historie er troverdig og leseverdig. En tettpakket spenningsroman kan ikke ha for mange tilfeldigheter og all fakta må være godt innpakket i historien. Tilfeldigheter vil det alltid være der i slike romaner, de må til for å få et plott som går i hop til slutt. Tilfeldigheter som hjelper av Clive Ohre på veien finnes også i Besettelsen, men den jeg har størst problemer med å svelge var da han ganske så tilfeldig gikk på kompisen fra skoletiden. Ganske så convenient for Clive, litt irriterende for meg,  men helheten er ganske solid likevel. Jeg synes Sundstøl har skrevet alle faktaopplysninger om Aleksander den store, byer og andre mennesker veldig godt inn i historien. Disse opplysningene kommer som oftest på deler hvor spenningen ikke er på topp, som i dialoger og hvor det faller seg naturlig.

Gudmund Ohre var en stor fan av forfatteren Jules Vernes og hans verk er en rød tråd gjennom hele boken. Denne delen er ganske forfriskende synes jeg, og jeg liker også tilbakeblikkene med far og sønn i. Faren som den siste tiden før forsvinningen tydeligvis hadde hatt mye å tenke på og sønnen som var mer interessert i jevnaldrende enn i Vernes. Bilturen i et av de siste kapitlene er et godt bilde på dette.

Akk, jeg koste meg skikkelig med denne boka. Jeg synes den er solid, historien holder seg selv om man pirker litt bort i den. Og, la det ikke være siste gang vi møter Clive Ohre.
——
Boka fikk jeg i julegave.

Syk pike av Espen Holm

Hun er Vera Lang og en biologistudent fra Norge som er sinna på verden.

Han er John Fletcher og er veteran fra Irak som har meldt seg til tjeneste for å sikre OL i London.

syk pikeSyk pike av Espen Holm har lenge stått på leselisten min og nå fikk jeg endelig somlet meg til å lese debutromanen til Holm. Sjangeren er thriller og tematikken er biologiske trusler.

Atomtrusler føles i dag fjernt, mens biologiske trusler føles mye nærmere. Med dagens reisemønster tar det ikke mange dager før eventuelle smittsomme bakterier er spredd rundt hele jorden.

Både i Europa, men også i New York dør tilfeldige menn av pest, det samme skjer i byen Aralsk i Kasakhstan. Har disse tilfellene noe felles? Fletcher har egentlig ikke tro på at London skal bli rammet av pest, for han er et muslimsk angrep mer sannsynlig. Vil etterretningstjenesten i England skjønne hva som skjer før det blir for sent?

Plottet er spennende og, dessverre, ganske realistisk. De siste årene har visst at også unge norske mennesker kan gå altfor langt i kampen for det de tror på. Jeg oppfatter oppbyggingen som solid, men for meg datt romanen litt sammen i kapitlene med Fletcher.  Det går av og til så fort at jeg føler at noen avsnitt blir mer som referat enn levende beskrivelser. I tillegg så opplever jeg at karakteren Fletcher er vanskelig å få tak på og at jeg ikke helt skjønner hva (eller hvor) forfatteren skal med Fletcher. Kapitlene om Vera Lang er av et helt annet kaliber, det er ironisk nok enklere å forstå hvorfor Lang handler som hun gjør enn Fletchers valg.

Holm har siden denne boken kom ut gitt ut en ny thriller med tittelen Kong Salomos sverd. Den skal også leses!

——–
Boka er kjøpt selv.