Besettelsen av Vidar Sundstøl

besettelsenClive Ohre er journalist i magasinet Lost Worlds som har fokus på arkeologi og arkeologiske gåter. Han er rundt førti, uten fast bopel og trives med å bruke store deler av livet på å reise rundt og formidle historie. Hans far, den norske arkeologen Gudmund Ohre, forsvant på midten 80-tallet og ingen vet hva som har skjedd med han. Da faren forsvant tok Clive sin engelske mor han med tilbake til England  hvor han tilbragte resten av ungdomstiden sin.

I Alexandria foregår det store utgravninger,  men arbeidet blir stadig sabotert. Clive Ohre drar dit for å prøve å finne ut hva som skjer og om det er noe i ryktene som florer om at de har funnet eller er på vei til å finne Aleksander den stores grav. De ansvarlige arkeologene på utgravningen er ikke særlige snakkesalig. Senere blir han oppringt av en av arkeologene og de avtaler å møtes, men før møtet skjer blir han drept. Clive blir derfor hanket inn av det egyptiske politiet siden hans telefonnummer er det siste offeret har ringt til, men han klarer å rømme. Etter hvert skjønner at det ikke bare er politiet som er ute etter han. Hvorfor er noen så interessert i den romerske mynten som Clive fikk av sin far og som han bruker som smykke? I et forrykende tempo blir vi introdusert til blant annet arkeologiske myter, flere forsvinningsgåter, mafia, røvere og en hemmelig organisasjon.

Spennende! Vidar Sundstøl viser med denne boka at han ikke bare behersker den lavmælte krimsjangeren, men at han også kan skrive bøker som har et helt annet tempo. I Besettelsen er det spenning fra første til siste side, og dette er forhåpentligvis ikke er siste gangen vi møter Clive Ohre?

Når jeg leser spenningsromaner som dette synes jeg det er to momenter som er med på å avgjøre om en historie er troverdig og leseverdig. En tettpakket spenningsroman kan ikke ha for mange tilfeldigheter og all fakta må være godt innpakket i historien. Tilfeldigheter vil det alltid være der i slike romaner, de må til for å få et plott som går i hop til slutt. Tilfeldigheter som hjelper av Clive Ohre på veien finnes også i Besettelsen, men den jeg har størst problemer med å svelge var da han ganske så tilfeldig gikk på kompisen fra skoletiden. Ganske så convenient for Clive, litt irriterende for meg,  men helheten er ganske solid likevel. Jeg synes Sundstøl har skrevet alle faktaopplysninger om Aleksander den store, byer og andre mennesker veldig godt inn i historien. Disse opplysningene kommer som oftest på deler hvor spenningen ikke er på topp, som i dialoger og hvor det faller seg naturlig.

Gudmund Ohre var en stor fan av forfatteren Jules Vernes og hans verk er en rød tråd gjennom hele boken. Denne delen er ganske forfriskende synes jeg, og jeg liker også tilbakeblikkene med far og sønn i. Faren som den siste tiden før forsvinningen tydeligvis hadde hatt mye å tenke på og sønnen som var mer interessert i jevnaldrende enn i Vernes. Bilturen i et av de siste kapitlene er et godt bilde på dette.

Akk, jeg koste meg skikkelig med denne boka. Jeg synes den er solid, historien holder seg selv om man pirker litt bort i den. Og, la det ikke være siste gang vi møter Clive Ohre.
——
Boka fikk jeg i julegave.

Advertisements

11 thoughts on “Besettelsen av Vidar Sundstøl

      • Har sett at boka har fått varierende omtale. Det er en skummel sjanger å kaste seg ut i, kodelitteraturen, og det er sikkert mange lesere som har latt seg skuffe etter Minnesota-trilogien. Jeg synes boka er helt ok, men jeg er ikke kommet så veldig langt 🙂

      • Ja, jeg har sett at en del omtaler sammenligner denne med Minnesota-trilogien og jeg vet ikke helt hva jeg synes om det. Jeg likte Minnesota-bøkene, men dette er en helt annen sjanger og jeg synes at den er bra i sin sjanger.

    • Den er i alle fall helt annerledes. Den er mer i Bjørn Belto sjangeren (Tom Egelands arkeolog), uten at den er kopi altså. Jeg likte også svært godt Drømmenes land (egentlig hele triologien).

  1. Eg likte egentleg denne boka, men vart likevel bittelitt skuffa. Hadde truleg for høge forventningar, og trur også at opplesaren av lydboka var «feil» for meg.
    Minnesota-trilogien er veldig bra, tykkjer eg.

    • Jeg har lest omtalen din og vi er nok uenig angående tempo, jeg synes forfatteren har putta inn fakta i steder hvor det uansett er litt roligere. Kanskje det var annerledes med lydboka? Forøvrig enig i det du skriver med at Ohre mangler Beltø sin humor!

  2. Jeg synes denne var veldig spennende og underholdende! Den kan liksom ikke sammenlignes med Minnesota-trilogien, for det var helt andre type bøker! Denne hadde et høyt tempo med masse interessant historie! Var litt misfornøyd med slutten, vi får jo ikke helt vite hva som egentlig skjedde med faren da…. ellers var jeg godt fornøyd med boka 🙂

    • *SPOILER* Ja, jeg ble også litt misfornøyd med det at man ikke fikk vite, men kanskje det betyr at det kommer flere bøker? Først trodde jeg forøvrig at det var noe jeg ikke hadde fått med meg, slike bøker har jo vanligvis ikke så åpne slutter. Uansett, den var spennende!

  3. Tilbaketråkk: 2 lydbøker: Besettelsen av Vidar Sundstøl og Leve posthornet! av Vigdis Hjorts | Karis bokprat

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s