Vi har snakket mye om intensjoner her hjemme. Hva er det som ligger bak karakterenes valg, enten det er i romaner eller i tv-serier. Noen ganger er det selvsagt, det kan handle om å overleve. Likevel er det interessant å se valgene en karakter tar for å overleve. Andre ganger handler valgene om helt andre ting. Som leser (eller seer) prøver jeg forstå disse valgene, for gjennom disse valgene blir jeg kjent med karakterene. Jeg prøver å forstå, jeg ønsker å avdekke flere lag i historien. Best er det kanskje om jeg selv tror jeg finner ut av det selv, om hintene er vage og jeg klarer å lese mellom linjene.
Hvorfor gjør karaktene som de gjør?
I romanen Besettelsen som jeg skrev om tidligere denne uken så er persongalleriet mangfoldig og i denne sjangeren er det obligatorisk med en eksentrisk samler. Her er utdrag fra boka der samleren prøver å forklare hvorfor han samler til hovedpersonen Clive Ohre:
«Spille det noen rolle om noe er ekte, så lenge vi tror det er det? Kunstmuseer og arkeologiske museer er fulle av forfalskninger, uten at det reduserer folks opplevelser.»
«Så hvorfor betaler ikke en samler like mye for en perfekt kopi?»
«Godt spørsmål. Det samlerne betaler for når de kjøper, la oss si en original bronsealdervase fra Kreta, er ikke det de får, men det de ikke får.» Han smilte kryptisk før han fortsatte: «Hendene som formet vasen for over tre tusen år siden. Tankene som krukkemakeren tenkte. Drømmene han drømte om natten. Rommet de ble drømt i. Landsbyen som omga rommet, og verdenen som omga landsbyen. Kort sagt, alt det som aldri kan eies. Det er det de betaler for. En nøyaktig kopi er like vakker, men det er altså ikke skjønnheten de er ute etter. Det er tiden.»