Storhertuginnen av speilsalen av Stein Riverton

Jeg dro boka ut av hylla på biblioteket fordi jeg likte tittelen.
Jeg putta boka i stabelen av bøker jeg skulle låne fordi jeg likte omslaget.

Jeg leste boka fordi jeg er nysgjerrig på forfatteren.

Bak navnet Stein Riverton skjulte journalist Sven Elvestad, en særdeles produktiv skribent. Frem til han døde i 1934 skrev han mange krimromaner. Disse ble oversatt til en rekke språk, samtidig som NRK har udødeliggjort fem av romanene med å gjøre de om til hørespill.

speilsalenStorhertuginnnen av speilsalen er klassisk krim. Vi er på bygdøy på slutten av 20-tallet. En velsituert mann er på reise, men hans hushjelp finner et lik hjemme hos han. En ukjent mann, uten papirer eller andre ting som kan identifisere han.

Detektivene Krefting og Kjeldsen blir satt på saken. To yngre menn, snushaner, forbausende anonyme og uten noen særlig karakteristiske egenskaper som man ofte finner i andre litterære helter. Det spiller forsåvidt ikke så stor rolle, ved hjelp av deduksjon og en imponerende lokal kunnskap om infrastruktur og værforhold, er de snart på sporet av både morderen og identiteten til den døde mannen.

Uansett hvor de snur seg dukker på Viviana opp, hun går under navnet storhertuginnen av speilsalen. Speilsalen finner man på Grand Hotel, her vanker de rike og famøse, her lages skandalene og den påfølgende sladderen. Her både drukner man problemene i champagne og sniffer sterkere saker. Krefting og Kjeldsen har snart en liten krets av personer de må følge med på.

Mordmysteriumet er komplisert, men detaljene rulles opp på en sofistikert måte. Miljøskildringene og karakterskildringene av de involverte, om man ser bort fra de to detektivene i dress, er gode og tidvis morsomme. Jeg liker hvordan forfatteren får sagt ganske mye, uten å være for direkte. Her er et eksempel på en beskrivelse av hushjelpen som finner liket:

Denne verdigen dame var nu kommet såvidt til sig selv, at hun hadde funnet sin form: En lett fornærmet, avvisende holdning, som skulle bety forsiktighet.

Romanen ble utgitt første gang i 1931.
———
Boka er lånt på biblioteket.

Reklame