Panopticon – bildet er hentet fra wikipedia
Den engelske filosofen Jeremny Bentham designet på slutten av 1700-tallet en bygning som fikk navnet Panopticon. Bygningen skulle være en modell for institusjoner hvor tanken var at alle i bygningen skulle kunne bli sett (les: overvåket). Eller som han selv sa «a new mode of obtaining power of mind over mind, in a quantity hitherto without example».
15 år gamle Anais blir etter vold mot en politibetjent hentet til en ungdomsinstitusjon som holder til i en bygning basert på Bentham sin ide. Anais har klart seg selv store deler av livet, hun bor delvis på gata. Hun er tøff, hun har et survival instinkt, samtidig som hun er 15 år, alene – og drømmer om parisiske bibliotek.
Samfunnet som Anais lever i er mørkt og dystert, de voksne er enten sosialarbeidere eller politi. Først trodde jeg det var en dystopisk framtidsroman, før jeg skjønte at tiden egentlig ikke spilte noe rolle. Samfunnet vet ikke hva de skal gjøre med Anais og i mellom tiden så prøver hun å gjøre det hun kan for å overleve.
Historien blir fortalt av Anais – og den delen av romanen er god. Korte historier og tankerekker, jeg liker hvordan fortelleren Anais skifter mellom nåtid og fortid. Av og til går dette skiftet så fort at det er vanskelig å følge med, men jeg føler ikke at det nødvendigviis er negativt. Det gjør historien til Anais mer realistisk. Dette blir bygd opp med et språkbruk som er tilpasset fortelleren – en jente uten mye skolegang og veiledning, og som bruker enhver sjanse til å beskytte seg selv. Også verbalt.
Anais snakker stadig om det store eksperimentet som hun er en del av. Forfatteren plasserer henne i en bygning hvor hun blir overvåket, samtidig som Anais har paranoide trekk. Denne delen av historien faller litt gjennom for meg. Jeg klarer heller ikke å forstå handlingen, eller fremdriften i historien, eller mer spesifikt – poenget. Jeg valgte derfor ganske tidlig i lydboken å lene meg tilbake og lytte til Anais og hennes tankerekker. Det var der romanen hadde sine høydepunkter.
Romanen er skrevet av Jenni Fagan, kom ut i 2012. The Panopticon er Fagans debutroman.
——–
Lydboka er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 