Vi har nok alle tenkt tanken i en eller annen situasjon, tanken om at nå hadde det vært fint å kunne ta opp boka i veska og lese litt. Men vi gjør ikke alltid det, gjør vi vel?
Da jeg skrev forriges ukes innlegg om å lese 100 bøker i året tenkte jeg mye på det om det er passende i alle situasjoner å ta frem ei bok. Noen vil kanskje kjenne et ubehag over å ta opp ei bok når det er folk man kjenner tilstede?
Alltid en bok i veska. Og selv om Alice Munro sin debut er aldri så god så er det ikke jeg som har spist på boka. Jeg skylder på dragen ved siden av.
Jeg skriver for eksempel her på bloggen at jeg engang leste bok i ett bryllup. Det er naturligvis sant, men det er en sannhet med modifikasjoner. Bryllupet var på samme dag som den siste boka i serien om Harry Potter kom ut og boka var naturligvis med i overnattingsbagen. Jeg leste naturligvis ikke i kirka under selve vielsen, jeg leste heller ikke under middagen for da viet jeg meg til konversasjonens kunst (hark, hark). Men jeg leste på hotellrommet mellom slagene og kanskje gikk litt tidligere til sengs den kvelden enn det jeg vanligvis ville ha gjort.
Så hva gjør vi når vi sitter der, i familieselskap og praten har ebbet ut og ingen har egentlig ikke noe mer å si? Rundt lunsjbordet når en kollega forteller den samme historien for 14.gang eller når man på hytta og alle holder på med sitt? Tar du opp boka di da og leser?
Hadde jeg spurt for det samme spørsmål for fem år siden hadde nok svaret vært annerledes. Nå er sjansen stor for at du hadde tatt opp smarttelefonen og sjekker Facebook. Hvorfor har det blitt mer akseptabelt at alle sitter med ansiktet nedi telefonen når vi møtes enn at vi leser ei bok?
Hva tenker du? Er det situasjoner du kunne tenkt deg å ha lest i boka du holder på med men lar det være? Og når er uhøflig å lese?
Hysj! Lesing pågår 