Når er det upassende å lese i ei bok?

Vi har nok alle tenkt tanken i en eller annen situasjon, tanken om at nå hadde det vært fint å kunne ta opp boka i veska og lese litt. Men vi gjør ikke alltid det, gjør vi vel?

Da jeg skrev forriges ukes innlegg om å lese 100 bøker i året tenkte jeg mye på det om det er passende i alle situasjoner å ta frem ei bok. Noen vil kanskje kjenne et ubehag over å ta opp ei bok når det er folk man kjenner tilstede?

DSC_0398

Alltid en bok i veska. Og selv om Alice Munro sin debut er aldri så god så er det ikke jeg som har spist på boka. Jeg skylder på dragen ved siden av.

Jeg skriver for eksempel her på bloggen at jeg engang leste bok i ett bryllup. Det er naturligvis sant, men det er en sannhet med modifikasjoner. Bryllupet var på samme dag som den siste boka i serien om Harry Potter kom ut og boka var naturligvis med i overnattingsbagen. Jeg leste naturligvis ikke i kirka under selve vielsen, jeg leste heller ikke under middagen for da viet jeg meg til konversasjonens kunst (hark, hark).  Men jeg leste på hotellrommet mellom slagene og kanskje gikk litt tidligere til sengs den kvelden enn det jeg vanligvis ville ha gjort.

Så hva gjør vi når vi sitter der, i familieselskap og praten har ebbet ut og ingen har egentlig ikke noe mer å si? Rundt lunsjbordet når en kollega forteller den samme historien for 14.gang eller når  man på hytta og alle holder på med sitt? Tar du opp boka di da og leser?

Hadde jeg spurt for det samme spørsmål for fem år siden hadde nok svaret vært annerledes. Nå er sjansen stor for at du hadde tatt opp smarttelefonen og sjekker Facebook. Hvorfor har det blitt mer akseptabelt at alle sitter med ansiktet nedi telefonen når vi møtes enn at vi leser ei bok?

Hva tenker du? Er det situasjoner du kunne tenkt deg å ha lest i boka du holder på med men lar det være? Og når er uhøflig å lese?

Advertisements

13 thoughts on “Når er det upassende å lese i ei bok?

  1. Når jeg sitter og leser på bussen og så kommer det på en bekjent som setter seg ved siden av meg og vil prate (om det er fordi de vi eller fordi de synes de må, ikke lett å vite)… Eller når jeg går på bussen og det sitter en bekjent der. Da må jeg innrømme at jeg av og til sier «Hei» i forbifarten og går lenger bak og setter meg med boka mi, altså.

  2. Jeg har nok ønsket meg en bok i mange av situasjonene som du nevner, men jeg sliter litt med at jeg må ha det ganske stille rundt meg når jeg leser, så derfor hadde jeg nok ikke fått så mye utbytte av å sitte å lese i lunsjen på jobb f.eks. Men på hytteturer har jeg ikke noe problem (og ikke de andre heller håper jeg) med å trekke meg litt tilbake innimellom for å lese.
    Her om dagen var jeg ute og gikk tur med lydbok på øret, møter en nabo og snakker litt. Jeg er egentlig veldig ivrig på å få høre videre, så tok en liten nødløsning: Kjenner jeg har litt lite klær på meg, og må nesten gå videre…

    • Av og til så bruker jeg å spise lunsj på kontoret, ha igjen døra, sette lunsj på en post it og klistre den opp og spise og lese bok:-) Men ikke så ofte, jeg er heldig og har kollegaer som gjør lunsjen hyggelig:-)

      Jeg vil tro at på hyttetur så er det rom for å lese, trekke seg tilbake, men jeg kjenner personer som feks har svigerfamilier der det ikke er vanlig å lese og der det ikke er så enkelt å trekke seg litt unna for å lese/eller å sette seg ned med ei bok. Jeg er heldig slik altså, lesing er lov i min svigerfamilie:-)

  3. To timer ut i familiebesøket skuler jeg ofte lengselsfullt ned på boken, men jeg tar den bare opp hvis det er de to eldste som er på besøk, og egentlig er lei av å sitte i ro. Har ofte boken med på jobb og leser i lunchen, men da går jeg ikke opp på lunchrommet. De fleste sitter allikevel der med nesen i mobilen sin (noe jeg aldri gjør) så jeg skammer meg ikke over å tilbringe min lille halvtime i stillhet i barnehagens lille bibliotek.

    • Jeg vil tro at de som jobber i barnehage godt kan ha behov for å sitte og lese i lunsjen med litt stillhet rundt seg. Jeg kan også gjøre det som jeg skrev til Beate over her, men da alene på kontoret. Ingen som sitter med telefonen sin i lunsjen noe særlig der jeg har jobba til nå, de fleste har den kun med i tilfelle barnehagen ringer, masse småbarnsforeldre der altså:-)

  4. Oh, jeg har alltid en bok i veska. Noen ganger ligger den der og brenner nærmest hull i bunnen av ren og skjær fristelse. Andre ganger ligger den der bare som en trygghet. Noe jeg kan holde i, ta opp, om situasjonen blir for treig eller klein. – Alle situasjoner som innebærer _mingling_ med folk jeg ikke er trygg på, eller kjenner godt. Da sniker jeg meg enten hundreogførti ganger på do, eller trøster meg med at jeg i det minste har en fin bok å glede meg til 😉

  5. Du sier noe der med at det plutselig har blitt akseptabelt å sjekke facebook midt i en samtale, men at å ta opp en bok anses som frekt… Det er jo igrunnen mye frekkere å sjekke facebook for finne ut om det har skjedd noe mer interessant enn samtalen du er med i enn å ta opp en bok som du VET er mer interessant 😛

    • Ha ha, ja, jeg må innrømme at jeg av og til synes det blir litt mye smarttelefoner, men jeg tenker at folk kanskje ikke tenker så mye over hva de gjør egentlig. Jeg merker selv at jeg bare tar den opp automatisk for å se hva som skjer…

  6. Argh, jeg hater det når folk sjekker telefonen mitt i en samtale, man kan da i det minste vente til selskapet går på do? – sa hun som ikke har smartelefon, og aldri sjekker brett med mindre det er liv og død eller epost, for når man ikke har telefon tilgjengelig må man maile for å få beskjeder om hentetidspunkt på plass. Tenkte på dette seneste fredag da jeg var på kampsport gradering med bok i veska. Helt på slutten må de graderte stå stille i ca 15min menst trenerne diskuterer på bakrommet. – og publikum må selvfølgelig være like stille. Kjente Ellikkens brennende bok i veska men fikk meg ikke til å ta den opp, selv om jeg satt slik til at bare andre publikummere så meg – endte med at jeg tok opp brettet og spilte jewels – for det er jo sååå mye bedre…..

    • Jo, men er ikke det litt typisk da, at man ender opp med å ta opp brettet i stedet for boka.Jeg må innrømme at jeg av og til blir mer oppslukt av feks smarttelefonen eller brettet så det er egentlig ingen unnskyldning for å ikke velge boka. Kanskje det er sånn at man kvier seg for å henvende seg til noen som sitter med bok i stedet for ett brett? Ikke vet jeg…

      Hm, ja, midt i en samtale, værst om man er bare to, hvordan skal man tolke det liksom? Greit om man får en melding og bare må svare, men sånn random surfing er uhøflig…. Gosj, nå skal jeg virkelig skjerpe meg selv altså!

  7. Jeg har nesten alltid med meg en bok, i tilfelle jeg plutselig skulle få tid til å lese litt (fritime på jobben, en busstur osv). Men det var ganske interessant det du skrev om at det er mye mer akseptabelt å sitte med telefonen på facebook enn å lese i en bok. Jeg synes egentlig ikke det er noe hyggelig hvis jeg er på besøk hos noen og de sitter klistret til telefonen sin hele tiden, så jeg prøver alltid å unngå å gjøre det samme. Det er vel derfor jeg nesten bare leser i offentligheten når jeg er alene (uten bekjente i nærheten).

Kommentarer?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s