Iskald glød, krim fra kaldere strøk

Det er sommer ute og når varmen går over i å bli hete så synes jeg det er på sin plass å lese en bok fra steder hvor det er kaldere.

Edie er i midten av tredve-årene, tørrlagt alkoholiker og nysgjerrig. Hun er skilt fra sin mann som hun så gjerne delte en tår med, men har god kontakt med en av sine stesønner.  Hun jobber som lærer på den lokale skolen, men for å overleve livnærer seg også som guide for turister som kommer til Arktis for å kjenne på livet der. Edie er halvt inuitt, og står litt utenfor det lille samfunnet hvor hun lever.

På en jakttur blir en av de hun har med seg drept. Tilsynelatende en ulykke, men Edie tror egentlig ikke det. Råde med de eldre bestemmer seg for at det var en jaktulykke, men Edie klarer ikke å la være å grave. Og når hennes stesønn blir involvert er det ingen vei tilbake.

Melanie McGrath debuterte i 2011 med denne romanen som på engelsk heter White Heath. Den kom ut på norsk nå i 2012 med tittelen Iskald glød. Hun har tidligere skrevet sakprosabøker, blant annet The Long Exile som blant annet handler om hvordan noen av inuittene ble ufrivillig omplassert under den kalde krigen.

På 400 hundre sider blir vi introdusert for det lille inuittsamfunnet som Edie står med halv fot i. Det er ikke bare lystig lesning, mange sliter med alkohol og narkotika har også funnet veien opp dit. Likevel møter vi et samfunn hvor gamle skikker og ikke minst naturen står i fokus.Det er ikke til å legge skjul på at denne boka sjarmerer seg frem til siste side, sjarmerer seg med kunnskap og beskrivelser om et samfunn jeg ikke kjenner så godt (les:ikke i det hele tatt). Plottet blir for meg litt for svevende og litt for stort og antall karakter altfor mange. Det tar også litt tid å komme inn i historien, men når det først blir spennende, da blir det spennende og det var en god leseopplevelse tross alt.

Jeg håper uansett at det kommer en ny bok om Edie, fordi det hadde vært moro å følge henne videre.
——–
Boken er lånt på biblioteket.

Advertisements