Du kan sove her av Heidi Marie Kriznik

Du kan sove her.

De fleste av oss har vel på et tidspunkt kommet med den tvetydige setningen. Usikker på hva den egentlig betyr.

Anja er i slutten av 20-årene når hun møter Said. Han sitter på en benk utenfor flyktningmottaket hun jobber på. Å møte Said blir snart dagens høydepunkt og det tar ikke lang tid før de avtales å møtes på byen.

For de fleste av oss er det langt fra forelskelse til ekteskap, men Said har ikke lenger lovlig opphold i Norge. Oppholdet var på farens nåde og den nåden har han ikke lenger. Said er desperat. De bestemmer seg for å dra til Marokko og feire bryllup, slik at Said kan søke om opphold lovlig fra Marokko.

Nå har de vært gift i tre år, men Said flyttet ut for et par måneder siden. Han lever i en koffert, hos venner der de har plass til en ekstra madrass. Samme dag som Anja har begravd faren sin dukker politiet opp døren. De skal sjekke om Anja og Said bor sammen og om ekteskapet ikke er proforma.

Hverken Anja eller Said klarer eller ønsker å forstå helt konsekvensene av det besøket. De står igjen usikre. Anja vet ikke hva hun vil, Said vil bli i Norge.

Anjas usikkerhet, det vil si det er kanskje ikke riktig, men hverdagens ambivalens er bokens store styrke. I et godt, for det meste glidende og enkelt språk, forteller Anja om det som skjer. Vi veksler mellom nåtid og fortid, hvor vi hører om Anja og Said og hvordan de møttes og hva som skjer videre.

Jeg oppfatter ikke Anja som en spesielt usikker person, det er ikke det jeg ønsker å si. Jeg er mer opptatt av at alt ikke er like bastant i våre liv. Hvem av oss har ikke opplevd å skulle ta en prat med en venn, en kollega, en sjef og vært like usikker etter samtalen på hva som skjedde som før? Dette kanskje planløse samlivet, for å sette det på spissen, forteller Kriznik meget godt gjennom Anja sin historie.

Forlaget (Oktober) skriver bakpå romanen at dette er en lidenskaplig og øm historie. Jeg er ikke så sikker på om jeg ville ha brukt hverken ordet lidenskaplig eller øm. Det er en forelsket historie, for meg er lidenskapet det som står igjen når den store forelskelsen er over. Øm? Anja, prøver. Said, prøver. Likevel er det en historie om at når to skal leve sammen, må de først kun leve med seg selv.

Du kan sove her forteller også om de hverdagslige utfordringene som dukker opp når en av partene ikke er oppvokst med barnetv på NRK og risengrynsgrøt til lunsj på julaften. Disse små stikkene om hvordan vi andre ser på «de» kommer ganske tydelig frem. Hvor mye mer «arbeid» kanskje faller på den ene parten, hvor lett det er å tro at at alle har like rettigheter i Norge.

Jeg synes språket i boka er godt. Det faller naturlig. Det oppleves som litt stokkende når Anja (eller forfatteren) skal forklare noe, feks fakta. Da faller litt av rytmen bort.

Klisjeer holder Kriznik seg unna. Anja er ikke mer naïve enn andre jenter, Said ikke mer «utnyttende» enn andre gutter. For, til syvende og sist er det de er, en gutt og en jente som møtes og forelsker seg, og hva som skjer når hverdagen banker på døra.

Bokmerker har også skrevet om boken.

———
Boka er kjøpt selv.

Advertisements