Synet av deg naken i solstrålane var livstyrkjande for augo som blom på blanke berget.Sant å seia har eg ikkje noko å samanlikna dette synet med. Det som helst renn meg i hugen, er då Farmallen kom. Å riva emballasjonen og all papp av maskina og sjå den skinande venleiken som skulle kom til å endevende tilværet. Sjå no, kor grunne tankar eg har, Helga, å samanlikna deg, ung og berr, med ein traktor. Eg veit eg berre sulkar til venleiken din med å samanlikna deg med ting av denne verda. Du var ein vidunderleg traktor.
Bjarne, enkemann og sauebonde, sett seg ned for å skrive brev til Helga. Helga var en gang hans elskerinne, selv jeg egentlig ikke liker dette ordet. En gang var de begge to ung og bunden på hver sin gård. Bjarne var gift med Unn, som ble bitter etter en operasjon som gikk veldig galt, og Helga var gift med bonden Hallgrim, som man får inntrykk av ikke var en god mann.
Nå er Unn død, Bjarne har tatt frem brevet som hun sendte fra Rejkavik for mange, mange år siden. Nå vil han endelig svare henne på hvorfor han aldri kom etter når hun flytta dit sammen med barna sine. 
Brevet blir langt, det blir en liten bok. Svar på brev frå Helga har tatt Island med storm sier omtalen på boka. Nå er det sannelig på tiden vi norske lesere får øyne opp for denne romanen sier nå jeg.
Skal jeg velge et adjektiv som skal beskrive denne boka vil det være kraftfull. Bjarne har nå blitt en gammel mann, han vet han også snart skal dø. Som leser føles det som han bruker all den livskraften han har på få fortelle hva som har skjedd. Han forklarer ikke, han forteller og vi skjønner derfra utfra hva som fortelles om hvorfor som skjedde. Jeg var litt redd for at boka skulle være en litt slitt klisje over Det Store Feilvalget, men jeg synes at forfatteren viser at livet kan være en eneste kronglete vei. Vi før høre om paringstid, om vanskeligere tider og taushet.
Selv om jeg tror at det er en saubonde ved navn Bjarne som har skrevet boka, er det forfatteren Bergsveinn Birgisson som har gjort en formidal jobb. Boka ble forøvrig nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2012.
Språket er også kraftig, i den forstand at det er ærlig, beskrivende, rått, men også ømt og nesten litt erotisk. Det er spesielt, men ikke vanskelig – spesielt, eller dårlig- spesielt. Bare annerledes enn det jeg leser til vanlig. Og fint. Ord og uttrykk hentet fra gårdsdrift og en kultur jeg ikke kjenner, det føles så ærlig det Bjarne skriver.
I ny og ne leser vi om undersøkelser i dagspressen om at unge jenter drar inn til byene, mens guttene blir igjen på landsbygda. Bjarne blir igjen nå Helga drar, han ønsker å beskytte den islandske tradisjonen. Han kan ikke dra fra gården som han fått i arv fra sin far. Vi leser om en mann som har arbeidet for det han har trodd på. Vi leser også om et ulykkelig ekteskap og om valgene man ikke kan ta. For de finnes det alltid nok av i livet.
Anbefales!
———
Boka er lånt på biblioteket.
Hysj! Lesing pågår 