Barnemandag: Bergtatt – Portvokteren

Ukens barnemandag handler om en ny norsk fantasyserie for barn. For andre barnemandager – ser her.

Det skrives og utgis mye fantasy i vårt land i disse tider. Det gleder et lesehjerte, spesielt når flere av bøkene som kommer ut er beregnet på de yngre leserne. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg innbiller meg at gode fantasyfortellinger kan være på med å skape ekstra gode lesestunder. Det er en egen lesemagi å bli tatt med inn i helt nye univers.

En av de siste tilskuddene på den voksende fantasystammen i Norge er Martin Fyrileivs debut Bergtatt – Portvokteren, en bok som i følge forlaget passer for barn fra 10 år. Ja, også sånne som meg da, som liker gode historier uansett hvem de er beregnet på. Boka er første del av en trilogi.

Einar har det ikke greit på skolen, han har ingen venner og blir mobbet av de andre. Faren er også fraværende, stadig ute på natten uten noen særlig gode forklaringer. En dag blir naboen Aslaug funnet død, drept av et rovdyr. Einar er ikke helt overbevist så han tar seg inn i huset til Aslaug. Der finner han en portal i kjelleren, en portal som tar han inn i en forrykende verden under Jotunheimen med blant annet dverger og troll.

Historien om Einar er en ganske klassisk fantasyhistorie, men utgangspunktet med norsk folketro er spennende. I begynnelsen av turen er Einar sammen med dvergene Ivalde og Fjaler:

«Det er lenge siden det er var troll på denne siden av Ginnungagap,»mumlet Ivalde. «Det er ikke normalt».
«Vi må til bunns i dette… Troll skal ikke forlate fjellet for å bergta mennesker».
Einar kjente at øyelokkene gled sakte igjen. Samtalene mellom dvergene ble lenger og lenger borte.

Som så mange helter før han finner Einar ut at han er laget av tøffere materiele enn han kanskje i utgangspunktet trodde. Einar følte seg nok ikke som en helt når han entrer en ukjent verden, men gjennom en rekke utfordringer vokser han med oppgavene, og som vi voksne liker å si, han finner ut hva som er viktig i livet. Forfatteren gjør ikke noe nummer ut av dette og lar handlingene tale for seg. Noe rusk i maskineriet er det, noen ord som gjentas for ofte her og der og det går litt fort på slutten.

Forfatterens bror, Andreas Fyrileiv, har illustrert boka. Disse tegningene utfyller historien veldig godt. Verdenen under Jotunheimen er godt beskrevet, men det kan ofte være vanskelig få med seg dimensjonene, hvor stort det er og hvor langt de går (at de skal bli slitne to ganger i løpet av turen sier egentlig ikke så mye). Tegningene viser oss litt uten å røpe for mye og det liker jeg.

Hos Bokelskerinnen kan du lese et intervju med forfatteren og hos Mari på bloggen Flukten fra virkeligheten kan du lese hennes anmeldelse av boka.
——–
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Reklame

Barnemandag (på en tirsdag): Det er en gris i barnehagen og enda en trollbok

Annenhver mandag skriver jeg om bøker for barn, mine tidligere spalter finner du her. Har du tips til barnebøker vi bør sjekke ut, legg gjerne igjen en kommentar!

Det er en gris i barnehagen
Forfatteren Johanna Thydell og illustratøren Charlotte Ramel har laget den morsomme billedboka Det er en gris i barnehagen. Boka er oversatt fra svensk av Elisabeth Bjørnson og utgitt på Gyldendal nå i år. Vi møter Grisen, som hver dag står i bingen sin og ser ned på en barnehage. Han ser på ungene som aker, føtter som spretter av fryd og ikke minst kjenner han lukten av boller! En dag klarer ikke Grisen lenger å stå å se på, han graver seg ut og springer ned til barnehagen. Der blir han sluppet inn gjennom porten av en jente med honninghår. Nå er Grisen nesten en av barna.

Jeg har ved flere anledninger lest at bilder og tekst i barnebøker bør utfylle hverandre, men jeg synes ikke alltid dette er tilfelle. Dette gjelder spesielt bøker for veldig små barn, ofte forteller teksten det samme vi ser på bildene.

I Det er en gris i barnehagen utfyller forfatteren Thydell og illustratøren Ramel hverandre veldig godt. På bildet nedenfor er det spisetid, grisen har fått plass og barne prøver å gjemme grisen for de voksne. Teksten nedenfor bildet gir historien mer dybde, faktisk kan teksten fint stå på egne bein.

Skal vi grise litt ekstra i dag?

Da de skal spise, vet alle hvor de skal sitte, og Grisen føler seg dum. Honninghåret sier den kan sitte ved siden av henne, for et barn er hjemme og kaster opp. Først synes Grisen synd på Et barn, men den blir mest glad. En helt egen plass. Med venner like ved siden av.

Humoristisk og gjenkjennelig, jeg tenker de fleste barn nok godt kunne tenkt seg å ha besøk av en gris i barnehagen. I alle fall i fem minutter! Boka passer godt for barn fra 3 år og oppover, her kan de selv få bruke fantasien med å tenke hvordan man kan gjemme grisen fra de voksne. Tine har lest boken i barnehagen, les gjerne hennes omtale.

Sagnet om Trollveggen – Trolla, bryllupet og soloppgangen
Her i huset er mor skeptisk til utgivelser fra veldig små forlag og forlag som publiserer lokal litteratur. Boka om Trollveggen kom i hus i sommer som en gave, men det først nå vi har begynt å lese den. Og sannelig – den var en overraskelse både for liten og stor. Den er utgitt på Frittgående Fruers Forlag nå i 2013 og er illustrert av Gunvor Rasmussen.Teksten er også skrevet av noen som kaller seg Frittgående Fruer.

Herlige illustrasjoner med fargerike og unike troll.

Boka tar for seg historien om Trollveggen og sagnet om trolla. Jeg oppfatter boka som utrolig godt gjennomarbeidet. I tillegg til selve historien har boka også litt informasjon om Trollveggen og selve sagnet om Trollveggen. Ved å ha dette med i begynnelsen, kan forfatterne frigjøre seg litt fra sagnet i selve teksten. Når jeg leser bøker høyt så må jeg ofte bruke egne ord, det er ikke alltid teksten i barnebøker flyter godt. Denne boka er herlig å lese høyt, teksten flyter utrolig godt hele veien. På hver side er det også akkurat passe med tekst i forholdet hva som skjer på bildene.

En annen ting som gjør boka veldig lesbar er de fantastiske illustrasjonene. Trolla ser ikke ut som troll, men hvordan ser egentlig troll ut??? Utrolig morsomt at illustratøren utfordrer oss til å tenke nytt. Lille frøken Hysj på snart tre og ett halvt er også begeistret, den blir stadig trukket frem når det er leggetid nå.

Naturligvis kan man argumentere for at en bok om Trollveggen kanskje egner seg best for de som bor i området eller som har besøkt eller i det minste har kjørt forbi denne massive fjellveggen. Frøkna her i huset har ikke sett Trollveggen og aner ikke at dette er et sted som faktisk eksisterer, hun ser heller en god bok. Men når vi en dag kjører forbi Trollveggen så skal i alle fall denne boka være med i baggasjen.

Mer om Trollveggen kan du lese her.
————–
Det er en gris i barnehagen har jeg mottatt fra forlaget for en ærlig omtale, mens Sagnet om Trollveggen har frøkna fått i (privat) gave.

Barnemandag: Trollfest!

Annenhver mandag skriver jeg om barnebøker og i dag er temaet troll! Lille frøken Hysj sin barnehage hadde trollfest
i forrige uke og vi fant frem bøker som alle har med trollkarakterer.

Kokos og trollungen
Serien om Kokos og de andre bamsene til Karsten og Petra er en spin-off-serie til nettopp bøkene om barna Karsten og Petra av Anne G. Holt og Tor Åge Bringsværd. Vi møter elefanten Kokos, hunden Bassa og Frøken Kanin. 7 bøker er kommet ut og disse er beregnet på et yngre publikum enn Karsten og Petra. I boka Kokos og trollungen blir Kokos oppringt av en hysterisk trollmor, hun har mistet den aller minste trollungen. Kan Kokos komme og hjelpe?

Denne boka er i likhet med flere av bøkene om Kokos kartonert (stive sider) og har klaffer som kan åpnes. Historiene er enkle, og klaffene som åpnes har ofte ingenting med selve historien å gjøre, men de gjør leserne nysgjerrig. Detaljene er flotte å se på, både for barn og voksne, jeg digger Kokos sin tekanne! Kvaliteten er også god, klaffene sitter godt. Jeg vil tro at bøkene passer bra for barn på halvannet år og oppover. Og ja, om du lurte, Kokos klarte å lokalisere trollungen.

Tambar er et troll
Tor Åge Bringsværd har også skrevet en serie om trollet Tambar, bøkene er illustrert av Lisa Aisato. Første bok i serien heter Tambar er et troll og vi møter trollgutten Tambar. Etter at trollene i mange år lå i krig med menneskene så bestemte de gjenværende trollene seg for å bo blant menneskene. For at vi mennesker ikke skal se at de er troll skjuler de halene sine og drikker en spesiell saft hver morgen slik at de ikke skal bli altfor sterke.

Tambor bor i en leilighet i en blokk sammen med foreldrene sine og går i barnehagen. Der møter han Gurine, som også er et troll. Visste du at alle troll har et kjennemerke slik at du kan kjenne de igjen på gata?

For en herlig serie. Illustrasjonene av Tambar er fargerike, pene uten at trollene er for polerte. De er jo tross alt troll. Serien er skrevet for barn for tre år og oppover. Den første boka i serien er relativ rett frem, men ellers så hopper historiene litt her og der. Det er historier som krever litt av tilhøreren, men om barna henger med får de bli med på fantasifulle reiser.

Bukkene Bruse på Badeland
Jeg har nevnt denne boka før, men snakker gjerne om den igjen. Om lille frøken Hysj har hatt en favoritt bok det siste halvåret så er det nok Bukkene Bruse på Badeland. Bjørn F. Rørvik og Gry Morsund har tatt utgangspunkt i historien som vi alle kjenner, eventyret om de tre bukkene som skal til seters for å gjøre seg fete. Midtveis opp i lia ser de et skilt hvor det står Badeland og de bestemmer seg for å ta en liten tur dit. Dessverre så har også trollet under broa funnet veien til badeland og nå må bukkene redde de andre gjestene fra det slemme trollet.

Ved første øyekast virker boka litt rotete, skarpe farger og altfor mye som skjer. Og for å være helt ærlig, det gjør den fortsatt etter et par lesninger. Etter hvert lærer man å skille ut det som er vesentlig for historien og det ser ikke ut til at det tar motet fra barna som leser denne historien heller. Ved å bruke en historie de aller fleste barn kjenner til i en setting som nok også er kjent for mange, har Rørvik og Morsund klart å skape en historie som engasjerer barn. Ædda bædda, trollet ha’kke truse!

Tidligere barnemandager finner dere her.
——–
Ingen av bøkene omtalt i innlegget er mottatt fra forlag.

Barnemandag: De tre små grisene

Ukens barnemandag blir et kort innlegg. Fra og med denne uken vil barnemandag komme annen hver mandag med smått om barnebøker. For tidligere innlegg ser her.

Denne uken kom jeg over en skjønn liten serie for de aller minste. Catarina Kruusval har gjenfortalt de aller mest kjente eventyrene med skjønne illustrasjoner. De tre små grisene ble med oss hjem fra bokhandelen denne uken. Disse små kartonerte (stiv papp) bøkene passer nok veldig bra for barn fra ett år og oppover. Jeg ser at forlaget har gitt ut flere av disse i år, blant annet finnes gjenfortellinger av De tre små bukkene Bruse og Rødhette.

Jeg har lenge vært på jakt etter bøker som gjenforteller de kjente eventyrene. Jeg kjøpte en bok for en tid tilbake som var en samling av eventyr, men syntes språket var veldig dårlig. Disse bøkene har et enkelt språk og forteller historien stort sett med bildene. Bøkene er utgitt på forlaget Gammafon.

Om du synes navnet på forfatteren og illustratøren hørtes kjent ut så har Catarina Kruusval gitt ut en rekke barnebøker, blant noen om ei jente som heter Ellen.
——-
Boka er kjøpt selv.

Pop-up-uke: Avslutning og gjesteopptredener

Så er uken straks omme og jeg har i løpet av temauken presentert seks pop-up-bøker. Jeg håper flere har fått øynene opp for denne fine og kreative måten å fortelle historier på.

Jeg har presentert seks bøker – alle klassikere! Først ute var Charlie og sjokoladefabrikken, Eventyret om Petter Kanin, Peter Pan, Snøhvit, Karius og Baktus og Alice i Eventyrland. I tillegg har to andre bloggere skrevet om sine pop-up-bøker, besøk de gjerne for å se to vidt forskjellige utbrettsbøker!

Pop-up-reisebok om Paris
Silje på bloggen siljes skriblerier er en stor fan av Paris og har en veldig spesiell reisebok over byen. En pop-up-bok om Paris. Boka er laget av Arnaud Roi og Sylvie Bessard og heter kort og godt Paris. Jeg har aldri sett noe slikt, men det er jo en fabelaktig ide! Her får man virkelig se dimensjonene i byen, bygdningene og avstandene. Fantastisk! Her er en liten smakebit, besøk Siljes blogg for flere bilder.

Ser dere Notre Dame? Jeg likte virkelig ideen om å presentere en by i en slik bok!

 Den lille prinsen
Mette på bloggen Mettemor møter massene presenterte en pop-up-bok som jeg har hørt mye om, nemlig Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry. Mette sitt fine innlegg har inspirert meg til å lese denne boka. Jeg har en helt ordinær utgave et sted og nå må jeg få lest historien. Her er en liten smakebit, men les gjerne Mette sitt  innlegg om sin opplevelse av boka:

Jeg har hørt mye fint om denne pop-up-utgaven og jeg er nysgjerrig!

Nå blir det tilbake til normalen her på bloggen, i morgen blir det barnemandag som vanlig. Videre har jeg lest og hørt flere bøker som venter på omtale. Dette er De usynlige av Roy Jacobsen, diktsamlingen Brusselblødningene av Bernhard Vigen, fantasydebuten Odinsbarn av Siri Pettersen, samt noen lydbøker fra det store utland.

Ha en fin søndagskveld!

Barnemandag: Trafikk, mystiske frø og Aller kjæreste søster

Denne uken introduserer jeg en ny spalte – Barnemandag! Her vil jeg hver mandag skrive om barnebøker, nye og gamle favoritter og kanskje en og annen lydbok.

Ser du Anna som gjemmer seg i jungelen?

Vesle Anna og de mystiske frøene
En av bøkene vi kom hjem med fra siste tur på biblioteket var billedboka Vesle Anna og de mystiske frøene. Boka kom ut i 1980 og er skrevet og illustrert av Inger og Lasse Sandberg. Den er oversatt til norsk av Kirsti Gulowsen. Boka handler om Den Store Snille Mannen som kommer over en pakke frø, forundringsfrø står det på posen. Disse frøene tar han med seg til Anna og de planter frøene sporenstraks i ti blomsterpotter. Frøene vokser frem med en gang og plutselig har Anna en jungel i huset sitt. Illustrasjonene er enkle, man ser av fargene at denne boka kom ut for over 30 år siden. Illustrasjonene beskriver veldig godt handlingen og det er enkelt å følge historien. Boka har også sine pedagogiske innslag, vi teller til ti når Anna skal finne blomsterpotter og på slutten ser vi gjennom et tryllekikkhull og ser hva som egentlig skjer når man planter frø. Både jeg og lille frøken Hysj synes boken er herlig, ingen av oss har problemer med å se for oss vesle Anna rutsje ned et av bladene som har vokst seg gigantisk.

I trafikken vs. Trafikken

Hvilken anbefaler jeg?

På grunn av manglende avbestillingsvilje har vi her i huset ikke mindre enn to bøker om trafikken. Den ene boka heter kort og greit Trafikken og er kommet ut i serien Jeg vil vite! Bok nummer to heter I trafikken og er fra serien Smarte små. Jeg ser at begge seriene er utgitt på Schibsted Forlag.

Klaffer! Gjør boken mer interaktiv og er alltid gøy for de minste.

I trafikken passer for barn fra to år og opp til seks år står det på baksiden. Den er av hard papp og tåler medfart og er enkel å bla da den er spiralheftet. Vi følger noen barn gjennom en hel dag i en by, på vei til barnehagen, på tur med barnehagen og ut på tur i mørket. Den har klaffer, noe som alltid er et pluss for å fenge oppmerksomheten til de minste. Boka er oversatt fra tysk og det er Peter Nieländer som har både skrevet teksten og illustrert den.

37 bussen! Favorittbussrute – går overalt!

Trafikken er nok beregnet for en eldre lesergruppe, men kan godt brukes for de minste. Bildene er såpass oversiktlig og det er alltid noe å snakke om når man ser på illustrasjonene. Boka dekker et vidt spekter av situasjoner og tar også for seg livet utenfor byen. Boka tar også for seg mer tekniske sider ved trafikken, for eksempel hvordan sykkelen fungerer og hva en motorvei er. Boka er skrevet og tegnet av Anne B. Bull-Gundersen og Carina Ståhlberg.

Skulle jeg ha valgt en bok hadde nok valgt falt på Trafikken. Selv om klaffer alltid er en innertier så har Trafikken flere bruksområder. Det store plusset er at den også ser på trafikken utenfor byen og ikke minst at vinterføre er inkludert. Utfordringene i trafikken er annerledes om vinteren, men ikke mindre viktig. Jeg liker også godt at boka har norske forfattere slik illustrasjonene er gjenkjennelige.

Aller kjæreste søster
En av bøkene jeg er nysgjerrig på denne høsten er Cappelen Damms (ny) utgivelse av Astrid Lindgren som heter Aller kjæreste søster.  På forlaget sine sider ser jeg at boka handler om en liten jente som heter Kari. Etter at hun har fått en liten bror i hus så føler hun seg til overs. Hun finner en inngang til et annen verden. Vi vet jo hvor god Astrid Lindgren var på å lage fantastiske univers så jeg tror denne boka kommer i hus i løpet av høsten.

Jeg kommer tilbake neste mandag med mer om barnebøker. I mellom tiden ønsker jeg dere alle en god leseuke!