Den ærlige bedrageren av Tove Jansson

Jeg har lest to bøker av Tove Jansson.

Jeg elsker Sommerboken, en vidunderlig melankolsk skildring av forholdet mellom et barnebarn og en farmor.

Så var det romanen Rent spill som jeg følte jeg ikke forstod.

Nei. Det er feil.

Jeg har nå lest tre bøker av Tove Jansson. Den tredje synes jeg ikke var noe særlig.

Den ærlige bedrageren handler om to svært forskjellige kvinner. Anna Aemelin som er en velstående forfatter bor i et hus som kalles kaninhuset. Katri, en ung og brutalt ærlig kvinne, flytter etter hvert inn til Anna sammen med broren sin Mats og en svær hund og tar over kontrollen over husholdningen. Boken kretser rundt hvem som bedrar hvem.

Det var ikke bare det at jeg ikke likte boka. Jeg synes ikke den var god skrevet heller. Mye av teksten føles unaturlig, jeg vet ikke om det var ordstillingen men jeg måtte ganske ofte lese flere av setningene høyt for å skjønne de. Det var setninger jeg rett og slett ikke forstod. Meningen forsvant i en mengde sammensatt ord som virket tilfeldig satt sammen. Kanskje var det oversettelsen? Vanskelig å si. Det er forøvrig en del skrivefeil også.

Jeg oppfatter heller ikke noe særlig stemning, ingen intensitet i forholdet mellom Katri og Anna. Historien blir platt, jeg klarer ikke å forstå hvorfor Katri gjør som hun gjør og det gjør at leseopplevelsen føles litt meningsløs.

Jeg er ikke ferdig med Tove Jansson. For en tid tilbake fikk jeg anbefalt hennes noveller av den finsk-norske bokbloggeren Reeta. Kanskje det blir neste gang blir det en novellesamling?
——–
Boka er kjøpt selv.

Fine ord, et fint gjensyn og et gjensyn jeg kunne ha vært foruten….

For litt siden fikk jeg en award på bloggen Les! Lue! Nå er jeg skikkelig kjip sånn, jeg viderefører aldri disse awardene, men det er alltid hyggelig at noen setter pris på bloggen min. Dessuten ønsker jeg benytte muligheten til å reklamere for bloggen Les! Lue! Den er skrevet av ei finsk dame, som skriver om norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk!

Januar kan være både en mørk og dyster måned, men lesemessig skal jeg i år ikke klage. Jeg har fortsatt med samme leselyst- og tempo som jeg fant i desember. Hvor kommer alle disse gode bøkene fra? De siste ukene har jeg hatt et gjensyn med to forfattere som jeg har lest som ung. Jeg starter med boka som ikke fallt i smak.

Hjerte og sinn av Maeve Binchy var en roman som egentlig bare var langdryg. Som ung (yngre) leste jeg flere romaner av Bincy og jeg har alltid likt den avslappede, irske atmosfæren som vi finner i flere av bøkene hennes. Jeg trodde Hjerte og sinn ville bli en kosebok, i stedet ble det en frustrasjonsbok. Jeg klagde så mye at på et tidspunkt tok samboeren min boka fra meg, men sta som jeg er ville jeg lese ferdig. Hva klagde jeg over? Boken kretser rundt en kvinnelig lege som skal bygge opp en ny hjerteklinikk, klinikkens ansatte og pasienter. Etter å ha lest noen kapitler måtte jeg faktisk sjekke at handlingen tok plass i Irland og ikke i USA, atmosfæren føltes like overfladisk som i en dårlig amerikansk sitcom. Romanen har et vell av karakterer, og problemet er at de alle er fine folk. Selv de som håpløse i begynnelsen skjerper seg på slutte, og vel, det hele ble veldig påtatt. Mulig jeg prøver meg på Binchy igjen, men jeg tror dette kanskje satte punktum for forholdet vårt.

Nevil Shute derimot, han har jeg ikke lukket døra for. Jeg har kun lest en bok av Shute tidligere – og det var en av mine ungdomsfavoritter En by som Alice. Jeg leste den mange ganger som ung, og igjen som voksen, uten det helt store begeistringen. Likevel, jeg har lest om Shute på andre blogger og var veldig nysgjerrig så jeg kjøpte to av hans romaner som lydbøker. Landfall er en krysning mellom en spenningsroman og en kjærlighetsroman. Den kom ut første gang i 1940 og handler om flyoffiseren Jerry som møter serveringsjenta Mona. Krigen er i gang og Jerry er flyger og patruljerer kysten av England. En dag bomber han en tysk ubåt, tror han, men når begeistringen har gitt seg så viser det seg at det var en fatal feil. Ubåten var engelsk. Jerry søker seg bort, men Mona har ikke glemt han. Nevil Shute var selv flyingeniør og boken er har masse tekniske detaljer, samtidig som den har en lett og nesten litt flørtende stil. Tross den ledige stilen så er det interessant hvordan Shute klarer å få inn flere problemstillinger. Forholdet mellom RAF og the Royal Navy får stadig gjennomgå, men den mest interessante er skildringene av klassesamfunnet i England. Mona kommer fra arbeiderklassen eller som det ble sagt i romanen, ikke fra den øverste hylla. Jerry er yrkesoffiser med kommisjon. Jane Austen har jo lært oss som er oppvokst i en annen tid og et annet samfunn at det er en helt legitim yrkesvei for menn fra finere familier. Så selv om året er 1940 og Jerry og Mona faller hodestups for hverandre så er det ikke helt selvsagt at det skal bli disse to. Landfall var en super høreopplevelse, jeg var engasjert fra begynnelsen og ble underholdt hele veien. Enkelt, spennende, men likevel litt til ettertanke – av og til blir bussturene til jobb altfor korte!
——–
Både boka og lydboka er kjøpt selv.

Lunsjfristelser og dagens tips

(For nær familie, dere trenger ikke å lese dette innlegget. Det vil bare bekrefte det dere mistenker, nemlig at jeg bruker lunsjene mine til å kjøpe flere bøker. Nei, jeg får aldri nok bøker og ja, det fortsatt trangt om plassen i hyllene).

Lunsjpausen ble tilbragt på Bislet Bok, min favoritt bokhandel i Oso. Som vanlig har de massevis av gode tilbud. Jeg gikk derfra med fem bøker i posen min. To er bøker til vår nevø som snart blir tre år, mens tre var til meg.

En av bøkene jeg kjøpte er av Tove Jansson. Heinesen forlag har i de siste årene utgitt noen av romanene til Tove Jansson på nytt. Jeg har forskjellig erfaring, fra Sommerboken som er en veldig fin roman om relasjoner til Rent spill som jeg aldri klarte helt å forstå. For 20 kroner (!) ble Den ærlige bedrageren med meg hjem.

I tillegg oppdaget jeg at de nå har flere diktsamlinger inne fra daværende Cappelen sin serie Stemmens kontinent. På begynnelsen av det nye århundret gav Cappelen ut en rekke kvinnelige lyrikere i denne serien. Tidligere har jeg lest Julia de Borgas sin diktsamling Blå, klar i samme serie. Nå kjøpte jeg Brigitte Oleschinski sin diktsamling Your Passport Is Not Guilty  og Epikurs hage av Ulla Hahn. Tyske forfattere begge to, jeg er nysgjerrig på begge diktsamlingene.

Tilfeldigheter gjorde at disse to diktsamlingene ble valgt ut. Bislet Bok hadde flere bøker i denne serien, kun til 69 kr om jeg ikke husker helt feil.

Kanskje det er på tide at du også tar deg en tur til Bislet Bok også?

Og nei, jeg hverken kjenner eieren av Oslos fineste bokhandel eller får noen økonomiske gevinster for å skrive dette. Jeg vil bare at Oslos fineste bokhandel skal bestå.

«Finske dagar og netter»

Jeg har akkurat kommet hjem fra fire dager i Helsinki. Jeg er full av god, finsk mat, Fazergodis og inntrykk om en by hvor det virker som alle vil det samme. Fremover. Det er flere år siden jeg første gang var i Helsinki, og det er flere år siden jeg bestemte jeg for at Helsinki og Finland er undervurderte reisedestinasjoner.

Før jeg dro kikket jeg bakerst i bokhylla. Ja, nettopp, bakerst. For nesten tre år siden hadde jeg en hylle med en rekke bøker som skulle leses. For to år siden ble ei hylle altfor liten plass, så jeg begynte å stable dobbelt, før jeg ekspanderte til å bruke all ledig plass, både i og utenfor hyllene. Uansett, bak der, glemt at jeg engang kjøpte jeg hadde fant jeg Finske dagar og netter av tre herremenn. De heter Dag Helleve, Ragnar Hovland og Per Olav Kaldestad.

Trioen har skrevet en ganske så fin bok om Finland, en samling av personlige tekster, intervjuer, essays og informasjonstekster om finner man burde ha hørt om. Stilen er uansettledig, lite høytidelig og undrende.

Felles for de tre og leseren er en beundring og nysgjerrighet på mye av det finske. Finnene er våre naboer, samtidig føler man at landet er lengre unna. Språket ligner ikke på noe vi kjenner, noe som er både befriende og begrensende. Begrensende fordi man går glipp av tilbud hvor det står to poser godis for en, og befriende fordi ingen forventer at du skal kunne bestille en øl til på lokal språket.

Jeg er ikke ferdig med Helsinki, ei heller resten av Finland. Der ligger det mye som skal utforskes.
—–
Boken er kjøpt selv.