Den ærlige bedrageren av Tove Jansson

Jeg har lest to bøker av Tove Jansson.

Jeg elsker Sommerboken, en vidunderlig melankolsk skildring av forholdet mellom et barnebarn og en farmor.

Så var det romanen Rent spill som jeg følte jeg ikke forstod.

den ærlige bedragerenNei. Det er feil.

Jeg har nå lest tre bøker av Tove Jansson. Den tredje synes jeg ikke var noe særlig.

Den ærlige bedrageren handler om to svært forskjellige kvinner. Anna Aemelin som er en velstående forfatter bor i et hus som kalles kaninhuset. Katri, en ung og brutalt ærlig kvinne, flytter etter hvert inn til Anna sammen med broren sin Mats og en svær hund og tar over kontrollen over husholdningen. Boken kretser rundt hvem som bedrar hvem.

Det var ikke bare det at jeg ikke likte boka. Jeg synes ikke den var god skrevet heller. Mye av teksten føles unaturlig, jeg vet ikke om det var ordstillingen men jeg måtte ganske ofte lese flere av setningene høyt for å skjønne de. Det var setninger jeg rett og slett ikke forstod. Meningen forsvant i en mengde sammensatt ord som virket tilfeldig satt sammen. Kanskje var det oversettelsen? Vanskelig å si. Det er forøvrig en del skrivefeil også.

Jeg oppfatter heller ikke noe særlig stemning, ingen intensitet i forholdet mellom Katri og Anna. Historien blir platt, jeg klarer ikke å forstå hvorfor Katri gjør som hun gjør og det gjør at leseopplevelsen føles litt meningsløs.

Jeg er ikke ferdig med Tove Jansson. For en tid tilbake fikk jeg anbefalt hennes noveller av den finsk-norske bokbloggeren Reeta. Kanskje det blir neste gang blir det en novellesamling?
——–
Boka er kjøpt selv.

Om påske, «Summer» og tanker om blogging

Påsken er over og vi har vel alle stått opp, eller gått tilbake, til våre hverdagsrutiner. Jeg tilbragte ferien på verdens fineste øy. Med meg i baggasjen hadde jeg masse lesestoff og store forventninger både lese- og bloggetid. Eh, vel. Knappe to bøker ble lest, ikke et eneste innlegg ble skrevet og jeg fikk ikke sett en hel episode av Poirot. Nuvel, til sistnevnte har vi i alle fall nett-tv.

Jeg er uvanlig vinglete på lesefronten i disse dager og skifter fra bok til bok. Det eneste som er fellesnevner for flere av bøkene jeg prøver meg på i disse dager er at de ikke er utgitt i går. Jeg leser nå blant annet Shakespeare, Tove Jansson og i påsken fikk jeg (i det minste) lest en bok om Poirot. Jeg klarer ikke å slutte å fascinere meg over hvor lite vi mennesker har forandret oss gjennom årene, hvordan bøker som ble skrevet lenge før jeg ble født får meg til å tenke nye tanker.

Jeg vingler derimot ikke på lydbokfronten. Jeg har akkurat startet Emma, men før det ble jeg ferdig med enda en roman av Edith Wharton. Jeg tror 2014 blir året da jeg virkelig startet å lese Wharton. Innledingen til beskrivelsen av romanen Summer kan henlede oss leserne (og hørerne!) til å tro at dette er kjærlighetshistorie.

summerOg det er en kjærlighetshistorie – hva er ikke det? Men det er en historie som først og fremst handler om å overleve.

Summer details the sexual awakening of Charity Royall, who lives unhappily with her hard-drinking adoptive father in an isolated New England village. Lucius Harney, a visiting architect, awakens her sexual passion and her hope for escape.

Atmosfæren og stedet kjenner jeg «igjen» fra Ethan Frome som jeg leste før jul. Mennesker som bor avsides og har få muligheter til inntrykk utenfra. Whartons sine beskrivelser av den lille byen, hvem som er noe og hvem man ikke bryr seg om, skjer gjennom handlinger og Charity sin tankestrøm. Ubevisst, med det mener jeg at hun ikke bevisst legger fokus på dette men at det er et av mange lag som avdekkes underveis i romanen.

Whartons Charity skapte motstand hos meg. Jeg fikk ikke innledningsvis noe særlig godt inntrykk av denne unge jenta som sitter med sytøyet sitt på det lokale biblioteket og ikke bryr seg om at bøkene rundt henne holder på å gå i stykker. Men Charity er ung, hun både prioriterer feil og tar feil valg og hun ser det kanskje ikke selv heller, men hun er offer for et samfunn som blir holdt i sjakk av smålighet og redselen for å gjøre feil.

Jeg har tenkt mye på bloggingen den siste tiden. Hvor vil jeg? Hvorfor skal jeg fortsette? Jeg vet ikke. Jeg har ikke noe klart svar på disse spørsmålene. Ett av mine mål med bloggen har vært å prøve å løfte frem noen av de bøkene man ikke finner på butikkenes mest solgte lister. Jeg er litt usikker på om jeg gjør det, men håper at noen plukker opp ett og annet tips fra bloggen.

Jeg har skrevet over 500 bokomtaler de siste årene – det er ganske mange. Jeg kjenner at det kan være vanskelig å variere, ofte tenker jeg at dette har jeg skrevet før. Jeg tenker derfor å gå litt bort fra de tradisjonelle bokomtalene her på bloggen. Jeg kommer til å skrive om (alle) bøkene jeg leser, men ikke alltid like mye. Kanskje går veien mot litt mer uformell bokprat? Vi får se. Jeg er uansett glad for alle dere som leser bloggen. Så får vi se hvor veien går videre!

Ha en god leseonsdag:-)
——–
Lydboka omtalt i innlegget er kjøpt selv.