Jeg har akkurat kommet hjem fra fire dager i Helsinki. Jeg er full av god, finsk mat, Fazergodis og inntrykk om en by hvor det virker som alle vil det samme. Fremover. Det er flere år siden jeg første gang var i Helsinki, og det er flere år siden jeg bestemte jeg for at Helsinki og Finland er undervurderte reisedestinasjoner.
Før jeg dro kikket jeg bakerst i bokhylla. Ja, nettopp, bakerst. For nesten tre år siden hadde jeg en hylle med en rekke bøker som skulle leses. For to år siden ble ei hylle altfor liten plass, så jeg begynte å stable dobbelt, før jeg ekspanderte til å bruke all ledig plass, både i og utenfor hyllene. Uansett, bak der, glemt at jeg engang kjøpte jeg hadde fant jeg Finske dagar og netter av tre herremenn. De heter Dag Helleve, Ragnar Hovland og Per Olav Kaldestad.
Trioen har skrevet en ganske så fin bok om Finland, en samling av personlige tekster, intervjuer, essays og informasjonstekster om finner man burde ha hørt om. Stilen er uansettledig, lite høytidelig og undrende.
Felles for de tre og leseren er en beundring og nysgjerrighet på mye av det finske. Finnene er våre naboer, samtidig føler man at landet er lengre unna. Språket ligner ikke på noe vi kjenner, noe som er både befriende og begrensende. Begrensende fordi man går glipp av tilbud hvor det står to poser godis for en, og befriende fordi ingen forventer at du skal kunne bestille en øl til på lokal språket.
Jeg er ikke ferdig med Helsinki, ei heller resten av Finland. Der ligger det mye som skal utforskes.
—–
Boken er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 
Vi reiste flere ganger på campingferie til Finland da jeg var barn, men må innrømme at jeg i voksenlivet kun har hengt meg opp i den finske folkesjela ala Paasilinna. En av de beste bøkene jeg har lest de siste årene kommer også fra Finland. Hype Hype. Jordbær i November av Pirjo Hassinen. Kan forresten gjøre seg forstått på svensk i Finland – eller ivhertfall deler av Finland, eller må man fram med engelsk? (på tv virker det som alle snakker finlandssvensk -)
Jeg har kun vært i Helsinki i voksen alder og foretrekker engelsk. Jeg foretrekker engelsk, det er både fordi jeg snakker ganske mye dialekt og kan være vanskelig og forstå, og at jeg synes det er vanskelig å forstå finlandssvensk. Forøvrig er Finland og de fleste turiststedene som hoteller, restauranter og ikke minst Stockmann såpass organisert at alle som jobber der har navneskilt som også viser hvilke språk de snakker/forstår. I Helsinki er ikke alt skiltet på svensk heller, bare på de offisielle stedene.
Jeg leste Julehustru av Pirjo Hassinen sist jeg var i Helsinki. Likte den, annerledes handling.