For litt siden fikk jeg en award på bloggen Les! Lue! Nå er jeg skikkelig kjip sånn, jeg viderefører aldri disse awardene, men det er alltid hyggelig at noen setter pris på bloggen min. Dessuten ønsker jeg benytte muligheten til å reklamere for bloggen Les! Lue! Den er skrevet av ei finsk dame, som skriver om norsk litteratur på finsk og finsk litteratur på norsk!
Januar kan være både en mørk og dyster måned, men lesemessig skal jeg i år ikke klage. Jeg har fortsatt med samme leselyst- og tempo som jeg fant i desember. Hvor kommer alle disse gode bøkene fra? De siste ukene har jeg hatt et gjensyn med to forfattere som jeg har lest som ung. Jeg starter med boka som ikke fallt i smak.
Hjerte og sinn av Ma
eve Binchy var en roman som egentlig bare var langdryg. Som ung (yngre) leste jeg flere romaner av Bincy og jeg har alltid likt den avslappede, irske atmosfæren som vi finner i flere av bøkene hennes. Jeg trodde Hjerte og sinn ville bli en kosebok, i stedet ble det en frustrasjonsbok. Jeg klagde så mye at på et tidspunkt tok samboeren min boka fra meg, men sta som jeg er ville jeg lese ferdig. Hva klagde jeg over? Boken kretser rundt en kvinnelig lege som skal bygge opp en ny hjerteklinikk, klinikkens ansatte og pasienter. Etter å ha lest noen kapitler måtte jeg faktisk sjekke at handlingen tok plass i Irland og ikke i USA, atmosfæren føltes like overfladisk som i en dårlig amerikansk sitcom. Romanen har et vell av karakterer, og problemet er at de alle er fine folk. Selv de som håpløse i begynnelsen skjerper seg på slutte, og vel, det hele ble veldig påtatt. Mulig jeg prøver meg på Binchy igjen, men jeg tror dette kanskje satte punktum for forholdet vårt.
Nevil Shute derimot, han har jeg ikke lukket døra for. Jeg har kun lest en bok av Shute tidligere – og det var en av mine ungdomsfavoritter En by 
som Alice. Jeg leste den mange ganger som ung, og igjen som voksen, uten det helt store begeistringen. Likevel, jeg har lest om Shute på andre blogger og var veldig nysgjerrig så jeg kjøpte to av hans romaner som lydbøker. Landfall er en krysning mellom en spenningsroman og en kjærlighetsroman. Den kom ut første gang i 1940 og handler om flyoffiseren Jerry som møter serveringsjenta Mona. Krigen er i gang og Jerry er flyger og patruljerer kysten av England. En dag bomber han en tysk ubåt, tror han, men når begeistringen har gitt seg så viser det seg at det var en fatal feil. Ubåten var engelsk. Jerry søker seg bort, men Mona har ikke glemt han. Nevil Shute var selv flyingeniør og boken er har masse tekniske detaljer, samtidig som den har en lett og nesten litt flørtende stil. Tross den ledige stilen så er det interessant hvordan Shute klarer å få inn flere problemstillinger. Forholdet mellom RAF og the Royal Navy får stadig gjennomgå, men den mest interessante er skildringene av klassesamfunnet i England. Mona kommer fra arbeiderklassen eller som det ble sagt i romanen, ikke fra den øverste hylla. Jerry er yrkesoffiser med kommisjon. Jane Austen har jo lært oss som er oppvokst i en annen tid og et annet samfunn at det er en helt legitim yrkesvei for menn fra finere familier. Så selv om året er 1940 og Jerry og Mona faller hodestups for hverandre så er det ikke helt selvsagt at det skal bli disse to. Landfall var en super høreopplevelse, jeg var engasjert fra begynnelsen og ble underholdt hele veien. Enkelt, spennende, men likevel litt til ettertanke – av og til blir bussturene til jobb altfor korte!
——–
Både boka og lydboka er kjøpt selv.
Hysj! Lesing pågår 
Spennende med sånne ungdomsgjensyn:) På ungdomsskolen slukte jeg bøkene til Jean M. Auel om Ayla, men da den siste kom ut nå nylig, og jeg kjøpte den og begynte å lese, merket jeg vel fort at dette var noe jeg hadde vokst litt fra.. Jaja, jeg er sta som deg; den skal nok leses ferdig. En dag i hvert fall:)
Ah Ayla, ja. Jeg slukte også disse bøkene som tenåring, jeg tror jeg leste de flere ganger. Så kom det ut en for 10 år siden eller vel som det, og da tenkte jeg at jeg hadde blitt voksen. Jeg har derfor ikke kjøpt den aller siste enda, men jeg tenker at jeg må lese den – og jeg har jo alle de andre så det vil jo være en hull i samlingen!
Hehe, man kan ikke være bekjent av slike mangler i en ellers komplett boksamling nei:)
En by som Alice var en av mine store ungdomsfavoritter også husker jeg. Jeg har kjøpt den inn i ettertid, men har ennå ikke lest den om igjen som voksen. Sjansespill, sjansespill… Kanskje liker jeg den ikke like godt lenger, og jeg er redd for at noe av «magien» skal forsvinne. Men samtidig er jeg så nysgjerrig også, så jeg blir nok nødt til å forsøke. 😉
Sjansespill, ja – og akkurat i det tilfellet så endte det ikke så veldig bra, selv om sjarmen fortsatt var der. Men, det fine med Shute er at han skrev massevis av bøker så om man likte Alice så tror jeg nok man kan like de andre bøkene hans også, de er litt over samme lest!
Ble litt sjokkert, nesten litt trist over at Alice ikke falt i smak som voksen og siden jeg har lest den et titallsganger i ungdommen selv og alltid trodd den ville stå seg til evig tid, ble jeg nå skremt bortifra å prøve igjen – selv om jeg har hatt lyst til å ta den opp igjen mange ganger.
Det er ogå min eneste Shutebok.
(lurer på hva det er med Alice som gjør den til en slik ungdomsfavoritt?)
Binchy har jeg kun lest ei novellesamling av, ei der alle handlet om jul, og den var helt grei, såpass at jeg av og til plukker henne med meg fra loppis – bøker som jeg tydligvis aldri leser.
Godt at leselysten holder seg.
Man kan jo lure, kanskje det var eventyrer(innene) i oss som likte boka? Alltid skummelt å ta opp favoritter fra tenårene, men jeg er glad for at jeg likte den Shute-boka jeg hørte. Av og til trenger man bare å bli underholdt- jeg er enkel sånn…