Dagens notis.
Har du ikke hørt om Antonio Tabucchi? Det hadde ikke jeg heller.
Men nå har jeg hørt hans lille, men likevel store roman . Vet du hva? Denne italienske forfatteren er også oversatt til norsk. Ifølge Pereira heter den på norsk. Det visste jeg ikke da jeg hørte den engelske oversettelsen. Nå skal jeg lete etter de andre bøkene hans som er oversatt til norsk Indisk nattstykke, Fernando Pessoas tre siste dager og Requiem. Og Ifølge Pereira, fordi det hadde vært fint å ha en norsk, papirutgave av denne lille, store boken.
Pereira forteller, vi er i Lisboa før 2. verdenskrig. Pereira er ikke interessert i politikk, han er interessert i det han skriver for kulturdelen av for en mindre kveldsavis, fransk litteratur og sin avdøde kones portrett. I motsatt rekkefølge. Han ansetter en assistent som skal forhåndsskrive nekrologer. Assistenten er knapt ferdig med studiene og er mest opptatt av politikk. I stedet for nekrologer blir Pereira dratt inn i et politisk spill, noe han ikke er interessert i. Prøver han å si til seg selv.
Pereira Maintans er en saktmodig, men ikke sørgelig, historie. Den tar tid, Pereira er eldre og satt mann, som med historien tar det tid når Pereira «beveger» seg. Likefullt er det en rørende historie, om en eldre mann som ikke får sin verden snudd opp ned, men som snur opp ned på sitt liv.
Antonia Tabucchi døde i år, 25.mars. Han ble 69 år. Han skrev over 20 romaner på italiensk.
Det er så fint å oppdage nye forfattere.
——-
Lydboken har jeg kjøpt selv på audible.co.uk
Hysj! Lesing pågår 