I forbindelse med at en del bokbloggere i Norge i år skal dele ut vår første Bokbloggprisen i september så kjører jeg reprise på de nominerte som jeg skrev om i 2013. Først ute er en av mine favoritter som er Roy Jacobsens roman De usynlige.
Har jeg sagt at jeg synes den første delen av Seierherrene av Roy Jacobsen er noe av det beste jeg har lest i norsk litteratur? Nei, jeg har kanskje ikke det. Det er noen år siden den ble lest. Men den er det, helt til Marta flytter til Oslo og jeg synes den blir nok en Osloroman. Jeg ble derfor så glad, så glad da nyhetene om at årets roman av Jacobsen er lagt til det kystmiljøet jeg likte så godt i Seierherrene.
Fallhøyden var derfor stor.
I De usynlige møter vi Ingrid som vokser opp på en øy langs Helgelandskysten. Ikke en øy som med ett par hundre innbyggere, nei på den lille øya Barrøy bor Ingrids far Hans, moren Maria i tillegg til den ugifte tanten Barbro og bestefaren hainn gamle Martin. De har ikke mye, men de klarer seg, først og fremst fordi Hans hvert år…
View original post 485 more words
