Sovjetistan av Erika Flatland

De sovjetiske karttegnerne hadde ingen enkel oppgave med å skape orden i dette sentralasiatiske lappeteppet av ulike folk, språk og klaner. Frem til 1024 behandlet russerne Sentral-Asia som en stor region som de kalte Turkestan, tyrkernes land, siden de fleste folkene som som bodde her snakket tyrkisk. Russerne var selvsagt utmerket klar over at folkene i Sentral-Asia tilhørte forskjellige klaner og kulturer, men så ingen grunn til å komplisere bildet ytterligere. Det var vanskelig nok som det var. Ofte visste ikke folk selv hvilken nasjonalitet de tilhørte. I folketellingen i 1927 oppga folk typisk stamme og slekt, men kunne ikke alltid svare på om de var usbeker, kirgiser eller tadsjiker.

 

sovjetistan

En av høstens mest interessante bøker er i mine øyne Erika Flatlands Sovjetistan. Boka er en god kombinasjon av en reiseskildring, dokumentar og fungerer godt som en introduksjon til fem ganske ukjente land.

Turkmenistan. Kasakhstan. Tadsjikistan. Kirgisistan. Usbekistan.

De fleste av oss har kanskje hørt om de, men vet vi noe om disse landene? Kasakhstan er kanskje mest kjent for oss nordmenn, hovedstaden har et kjent sykkellag oppkalt etter seg og Bjørn Dæhlies konkurrent Smirnov var fra dette store landet. For Kasakhstan er stort, det niende største i verden – men klarer du å plassere det på et kart?

De fem landene som Erika Flatland reiste gjennom er alle forskjellige, noen er svært lukket andre har et mer demokratisk styre. På reisen måtte hun gi seg ut for å være student, journalister og forfatter får for eksempel ikke innreisetillatelse til Turkmenistan. Utlendinger blir uansett fotfulgt der og må følge et strengt opplegg. I andre land er det friere, hun kan snakke med innbyggerne mer åpenlyst og de forteller uten å være bekymret over hvem som kan høre.

Flatland har skrevet flere bøker og er sosialantropolog, hun snakker flere fremmedspråk, blant annet russisk. Jeg har ikke lest noe av henne tidligere, men jeg kommer nok helt sikker til å følge med i hennes forfatterskap nå fremover.

Flatland behersker å hele tiden variere mellom å fortelle om seg sin reise, de hun møter, samtidig som hun gir oss de store linjene når det gjelder politikk, historie og økonomi. Hun skriver veldig godt, holder en god flyt og boka er derfor ikke vanskelig å lese. Jeg føler at innholdet er nyansert og jeg tror ingen som leser denne boka vil være i tvil om at Flatland har gjort et godt arbeid med tanke på research.

Jeg sitter foran skjermen min og med et tastetrykk kan jeg bestille kabler fra Kina, jeg kan småsnakke med ei vennine på Facebook som bor i Nord-Norge og jeg kan skype med en japansk jente jeg studerte med i Moskva for noen år tilbake. Digitalt er vi kommet så mye nærmere hverandre i dag.

Likevel. Det er lang til Sentral-Asia.

De færreste av oss kommer til å dra dit på ferie.

Likevel.

Likevel tenker jeg at alle burde lese Sovjetistan. Nettopp fordi de færreste av oss kommer til å se de marmorbyggene som preger Asjgabat eller å besøke de få folkene som lever i Pamir – eller verdens tak som det også kalles.

Hvorfor?

Jeg tror at noe av det viktigste vi menneskene gjør er å lytte. Lytter vi, lærer vi også. Flatland forteller oss om andre mennesker; hvordan de lever og hvordan de har levd. Noe av det som fortelles er uvirkelig for meg – destod viktigere at jeg får vite.

Historiene som fortelles er ikke bare spennende og dramatiske, noen av de er også tankevekkende. Hva har skjedd med og i disse landene etter at den sovjetiske modellen raknet? Hvilken rolle spiller disse landene i den politiske sammenhengen i dag? Hva slags utfordringer sliter de med?

Sovjetistan åpner for en rekke spørsmål, samtidig som vi får vite mer. Kan man ønske seg noe mer enn det?

———-
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Akkurat nå…

Akkurat nå…..

sovjetistan

Om du ikke har muligheten til å reise er en god bok en fin erstatning!

….holder jeg på å mote meg opp til å skrive en omtale av en utrolig bra bok. Den utrolig bra boka heter Sovjetistan og er skrevet av Erika Fatland. Jeg lurer litt på, hvordan jeg skal få vekket interessen for denne boka som jeg synes bør leses av mange.

divergent

Hva er det med ungdommer og flammer?

…. innser jeg at jeg sent ute, men endelig har jeg også begynt på Divergent av Veronica Roth. Det fine med å komme forsent er at alle tre bøkene i trilogien er tilgjengelig og jeg kommer nok til å suse videre i serien når jeg er ferdig med den første boken. Jeg kommer nok helt sikker til å skrive mer om denne serien når jeg har pløyd meg gjennom resten av trilogien.

sjakknovelle

Fantastisk omslag, det må sies!

…. tenker jeg at jeg burde ha skrevet om boka Sjakknovelle av Stefan Zweig. Takket være blogger som Migrating Coconuts og Rose- Maries litteratur- og filmblogg har Zweig stått på leselisten min ganske lenge. Men etter å ha lest den korte, korte romanen av Zweig så var jeg hverken begeistret eller skuffet. Jeg var tom. Nesten likegyldig. Les derfor i stedet Rose- Maries omtale av boken. Kommer jeg over flere bøker av Zweig prøver jeg nok igjen.

liljekonvall er hvit som snø

Hmf. Hva skjedde med de fine omslagene som forlaget brukte tidligere i serien? Har jeg sagt hva jeg mener om filmomslag?

…. tenker jeg at jeg nok heller ikke kommer til å skrive en omtale av den siste krimromanen av Maria Lang Liljekonvall er hvit som snø som er kommet ut på norsk (igjen). Dette var første boka som i den nyutgitte serien som ikke har heltinnen Puck med seg og jeg lurte litt på hvordan det skulle bli. Under lesingen savnet jeg ikke Puck noe særlig, Christer Wijk klarte seg helt på egenhånd. Jeg har kanskje lest såpass mange av Langs bøker nå at det er tendenser til at jeg følte at jeg hadde lest dette før. Er du interessert i serien så start med begynnelsen, jeg tror dette er den sjette eller sjuende boka som er utgitt på nytt til nå.

råta

Omslag i kategorien jeg egentlig ikke burde se nærmere på.

…. at jeg skulle hatt mer tid til å lese videre i Råta, fortsettelsen på Odinsbarn som kom i fjor og er skrevet av Siri Pettersen. Jeg har ikke kommet så langt, men jeg synes det er en lovende start.
——
Sovjetistan, Råta og Liljekonvall er hvit som snø er alle mottatt som leseeksemplar fra de respektive forlagene. Divergent og Sjakknovelle er kjøpt selv.