Stoner av John Williams (lydbok)

Nydelig om hverdagsmenneske!

Romanen Stoner kom første gang ut i 1965 og ble skrevet av amerikaneren John Williams. Romanen handler om William Stoner som blir født av fattige men hardtarbeidende bønder på slutten av 1800-tallet. Faren bestemmer seg for å sende han til universitet for å studere landbruk i håp at det finnes noe nytt som kan gjøre sønnens liv enklere. Under sitt andre studieår får Stoner øynene opp for litteratur og tar etter hvert en grad i engelsk litteratur. Han tar aldri over foreldrenes gård, men fortsetter med både en master- og en doktorgrad. Etter endt disputas får han fortsette på universitet der han studerte og blir der til han går av med pensjon.

Romanen handler om Stoners liv, med universitet som en ramme. Som ung forelsker han i seg i en jente som kanskje overraskende nok sier ja til hans frieri. De blir aldri lykkelig, de får et barn, men forholdet mellom far og datter blir aldri noe mer enn overfladisk. Jobbmessig sett når han aldri en professorstilling, i rettferdighetens navn legger han seg ut  med de som bestemmer.

Det høres kanskje kjedelig ut, jeg husker jeg angret i det jeg kjøpte lydboka. Dette måtte da unektelig være traurige greier? Jeg tok feil. Dette var utrolig nydelig om hverdagsmennesker.

De aller fleste av oss får ikke navnene våre i historiebøkene. De aller fleste av oss vil være glemt om to eller tre generasjoner. Vi finner ikke opp hjulet, blir ikke (stein)rike, vi realiserer ikke alle drømmene våre. Vi er. Vi er i våre liv med opp- og nedturer, men med aller fleste hverdager. Slik er det også med Stoner. Han er. Han gjør det beste ut av situasjonen slik den er, han dveler ikke ved fortiden og har ikke de helt store drømmene. Romanen føles veldig lite amerikansk, vi er langt unna den store amerikanske drømmen om en self-made man.

Nå er det egentlig ikke Stoner sitt liv som er det fineste med denne romanen – det er språket. John Williams skrev så utrolig flytende og så utrolig levende. Jeg hadde ingen problemer med å se for meg Stoner der han går over universitetsplassen i sine mørke og slitte klær. Han dømmer ikke, forklarer ikke, kun beskriver. Det gjør han enkelt, han bruker ikke store ord og vanskelig setninger, det er enkelt – men vakkert. Han forteller ikke alt, han tar for seg spesielle episoder, går i dybden. Jeg ser det hele for meg, stemningene er godt beskrevet, dialogene føles realistisk. Ja det er som  jeg har vært flue på veggen til et helt liv.

Jeg ble veldig engasjert i denne romanen, jeg merket at av og til gjentok jeg ord og setninger. Smakte på de rett og slett. Jeg lo når det var humoristisk og ble forarget over Stoners kone. Dette var en sann perle av en høreopplevelse, og jeg skal definitivt kjøpe papirutgaven også.
———-
Lydboka er kjøpt selv.

Reklame

Ukeslutt – bokbad, Bokbloggerprisen 2013 og farvel til januar

Bokbloggerprisen 2013
Den største happeningen i bokbloggerverden denne uken var uten tvil kunngjøringen av kortlistene til Bokbloggerprisen 2013. Om du ikke helt vet hva jeg snakker om så kan jeg fortelle deg at en gjeng driftige bokbloggere stiftet denne i prisen i fjor og blir for første gang delt ut i september i år. 57 bokbloggere (meg inkludert!) har stemt frem tre norske bøker fra 2013 i hver av kategoriene Årets roman og Åpen klasse, og disse seks bøkene skal nå leses i det kommende halvåret. Kortlisten er som følger:

Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN:

• Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)
• Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)
• De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

Kortlisten til prisen ÅPEN KLASSE:

• Fugl av Lisa Aisato (Gyldendal)
• Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)
• Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal

Spennende! Jeg har lest tre av disse bøkene og gleder meg til å stifte bekjentskap med barneboken Fugl, diktsamlingen Urd og romanen Fugletribunalet. Du kan lese mer om prisen på bloggen Norske bokbloggere, Dagbladet har forøvrig også skrevet en fin artikkel om prisen. Jeg gleder meg til å lese de jeg ikke har lest og så blir det spennende å se om hvem jeg stemmer på når den tiden kommer.

Bokbad med Jamie Ford

Fotograf: Laurence Kim
(selv er jeg skikkelig dårlig på å ta bilder i slike settinger og har her lånt et bilde fra Gyldendal sine sider)

Jeg hadde egentlig ikke planer om å lese Jamie Fords nyeste roman Sanger til Willow Frost, ja, egentlig er vel sannheten at jeg ikke har lest den første boka hans heller Hotellet på hjørnet av bitter og søt. Siden det ikke er så ofte bokbad i byen jeg har flytta til (og hvis man ikke deltar på det som er så kan man ikke klage) så troppet jeg opp med en noe motvillig samboer. Bokbadet ble arrangert av Haugaland Pop og hadde også musikalske innslag med sangeren Benedikte Kyvik og to musikere. Noen av sangene som ble fremført er med i Fords siste bok og disse var definitivt med og satte stemning. Jamie Ford er nok en forfatter som trives på scenen, han snakket ubesværet, hadde en uhøytidlig stil og fikk frem latteren hos publikum. Det var ikke fullt hus, men god stemning og jeg likte utdraget fra Fords siste bok nok til at jeg kjøpte den med (signert). Jeg er ikke den eneste bokbloggeren som har hørt på Jamie Ford den siste uken, Artemisias verden var i Trondheim og Tine i Bergen.

Årets lesemåned?
Januar har vært en skikkelig lesemåned. Hurra! 10 bøker ble lest og 2 bøker ble hørt, lydbøkene var begge to klassikere og var definitivt noen høydare. Omtaler kommer, men jeg kan røpe såpass at det var et gjensyn med Persuasion av Jane Austen som jeg bare synes er vidunderlig ironisk. Den andre var ny – Stoner av John Williams, en intens roman fra 1965 om et hverdagsmenneske. Slutten av måneden har blitt forbeholdt krim, jeg har nå lest meg ajour i serien om Avdeling Q av Jussi Adler-Olsen, endelig fått lest Tvekampen av Indridason og nå leser jeg Kameleonmenneskene av Hans Olav Lahlum. Jada, jeg vet jeg er et år forsent ute, men bøker er jo ikke ferskvare. Heldigvis. Uansett, det er mindre enn ei uke til årets store sportsbegivenhet, jeg skal se mest mulig så februar blir nok en helt annen lesemåned enn januar.