Vaclav & Lena av Haley Tanner

Jeg har lyst å feire Verdens bokdag med å fortelle om en fin historie. Historien om Vaclav og Lena.

Jeg møtte Vaclav og Lena forrige uke i bokhandelen. Nysgjerrig plukket jeg opp boka med det enkle og klassiske omslaget. Jeg leste bakpå.

Vaclav and Lena seem destined for each other. They meet as children in an ESL class in Brighton Beach, Brooklyn. Vaclav is precocious and verbal. Lena, struggling with English, takes comfort in the safety of his adoration, his noisy, loving home, and the care of Rasia, his big-hearted mother. Vaclav imagines their story unfolding like a fairy tale, or the perfect illusion from his treasured Magician’s Almanac, but among the many truths to be discovered in Haley Tanner’s wondrous debut is that happily ever after is never a foregone conclusion. One day, Lena does not show up for school. She has disappeared from Vaclav and his family’s lives as if by a cruel magic trick. For the next seven years, Vaclav says goodnight to Lena without fail, wondering if she is doing the same somewhere. On the eve of Lena’s seventeenth birthday he finds out.

Jeg la boka fra meg, men den ble liggende  og surre i bakhodet mitt. Den første setningen spesielt. Ment for hverandre, jeg elsker slike historier.  Dagen etterpå gikk jeg tilbake for å kjøpe romanen. Dagen etterpå kom jeg nesten aldri i seng, jeg måtte bare lese ferdig historien om Vaclac og Lena.

Å servere en troverdig kjærlighetshistorie til sine lesere er vanskelig, vi har alle våre ide om hva kjærlighet er og hva en historie om kjærlighet skal inneholde. Tanner skriver om kjærlighet, mellom Lena og Vaclav, som er 10 og 11 år og som har noe som de ikke klarer helt å beskrive. For dem er det uansett ikke viktig, de er barn. Tanner sin stykkede historie er fortalt fra Vaclav og Lena sine sider og det gjør historien troverdig. Vaclav med sin naivitet, sitt fokus på hvordan alt handler om hans magi og Lenas undring og tilpasningsdyktighet gjør at jeg tror på Tanner sin historie om Vaclav og Lena. Faktisk så mye at det gjør litt vondt å lese. Livet har ikke fart godt med Lena, hun bor sammen med en tante som livnærer seg av prostitusjon. Hun blir neglisjert på en måte jeg bare håper skjer i bøker.

Vaclav & Lena er også en historie om mors kjærlighet. Vaclavs mor, den rause Rasia, som  har emigrert til USA sammen med mannen for å gi Vaclav alt hun selv ikke fikk. Mens mannen har sunket ned i sofaen med ølbokser i begge hender, tar Rasia ansvar og sørger for at Vaclav får dra nytte av deres nye hjemland. Hun tar også mot Lena, lager mat og følger henne hjem hver kveld. Legger henne i sengen og vasker koppene og rydder i tilfellet Lena må opp på do. Rasia er ingen dum dame som hun sier selv, hun ser grunnen til at Lenas tante må ty til nattjobbing. Hva skal en mor gjøre? I et fremmed land, hvor man ikke forstår alle strukturer i samfunnet og med intensjoner som er gode?

Usj, Lenas historie er ganske vond. Jeg fryktet lenge det verste da jeg leste om Lena, livet kan være brutalt innimellom. Heldigvis kan det være litt fint også. På sin bursdag, sju år etter at hun forlot Vaclav tar hun opp telefonen og ringer. Husker han henne? For å se fremover må Lena se bakover. Hvem er hun? Hvem er hennes foreldre?

Ah, historien om Vaclav og Lena sitter fortsatt i.

Magien i romanen, magien i livet handler om  hva man velger å tro.

Reklame