The Impossible Knife of Memory – tankevekkende roman for ungdommer av Laurie Halse Anderson

the impossible knife of memory
Looking out the window, I wondered how many of those kids had parents who were losing it, or parents who were gone, taken off without a forwarding  address, or parents who had buried themselves alive, who could argue and chop wood and makes asses of themeselves without being fylly conscious. How many of them beleived what they were saying when they blathered on about college they’d go to and what they’d major in and how they’d earn and what car they’d buy?

Amerikanske Laurie Halse Anderson har skrevet tankevekkende ungdomsroman om posttraumatisk stress. The Impossible Knife of Memory kom ut nå i 2014 og er historien om Hayley og hennes far Andy. Hayley og faren har etter mange år på veien bosatt seg i farens hjemby, i hans falleferdige barndomshjem. Etter at hans kjæreste Trish forlot dem da hun selv fant bunnen i spritflaska har Hayley og Andy kjørt rundt i USA. Faren har kjørt trailer og Hayley har hatt hjemmeskole i setet ved siden av.

Andy har i mange år prøvd å rømme fra sine problemer. Etter flere runder i Irak og Afghanistan klarer han ikke nå å leve et normalt liv. Mareritt, angst og alkohol, dette var nok ikke livet han en gang så for seg da han ble uteksaminert fra West Point.

Hayley går siste år på videregående, men hun klarer ikke å tilpasse seg. Noe ufrivillig blir hun kjent med Finn som vil ha henne med i skoleavisen. Samtidig dukker Trish opp, tørrlagt og med unnskyldninger i bagasjen, men er det bra for faren at Trish er der?

Is there anything worse than watching your father cry? He’s supposed to be the grown-up, the all powerful-grown up, especially if he’s a soldier. When I was a kid, i watched him work  out, scaling walls, lifting guys, bigger than he was, running miles in the best wearing full gear and carrying extra ammo. My dad was a supehero who made the world safe. He went overseas with his troops and chased the bad guys out of the mountains so that little kids over there could go to school and to the library and use the playground the way I did at home.

Jeg husker ikke hvordan jeg kom over denne boka tidligere i år, men jeg er sannelig glad jeg gjorde det. The Impossible Knife of Memory var en tankevekkende roman. Forholdet mellom Hayley og Finn minte meg en anelse om Eleanor & Park, far- og datterforholdet kanskje litt om den vonde Lullabies for Little Criminals. Felles for alle disse velskrevne bøkene er foreldre som av forskjellige årsaker ikke er tilstede for sine barn.

Livet til Hayley er som berg- og dalbane. Selv i (relativt!) gode perioder venter hun på at det skal skjære seg, av og til er det greiest om faren drikker seg full og sovner på sofaen. Der skader han ingen – inkludert seg selv. Glimtvis får vi noen tilbakeblikk til Andys minner fra felten, de er korte men effektive i den forstand at vi får innblikk i grufulle hendelser.

Uten at jeg sitter på statistikk vil jeg tro at posttraumatisk stress blant USAs mange veteraner er et økende problem. Således kan boka også leses som en kritikk mot (den delvis manglende) behandlingen for veteraner. Det er samtidig noe av det som jeg synes var veldig interessant med denne boka, den åpner opp for veldig mange spørsmål.

Hayley hater Trish, kanskje aller mest er hatet en forsvarsmekanisme. Likevel klarer jeg ikke helt å se om det er best for Andy og Hayley at Trish er tilstede eller om de har det best uten henne. Som en motvekt til ustabile Andy er Finns foreldre ett sted i bakgrunnen. Deres stabile liv har blitt ødelagt av storesøsterens avhengighet av narkotika og den pålitelige og flinke Finn blir den skadelidende. Alt han ønsker er å komme inn på et universitet hvor han kan få være den nerden han egentlig er. Når prioriterer foreldre egentlig feil? Hvor syk må man være for å få hjelp? Hva skjer med barn som blir omsorgspersoner for sine foreldre?

Laurie Halse Andersen kommer ikke med svarene – heldigvis. Slutten er sånn passe optimistisk, livet går videre. For meg er uansett Hayley en sånn karakter som lever vider etter at siste side er lest.

——-
Boka er kjøpt selv.
Mer om posttraumatisk stress finner du på Helsebibliotekets sine sider.

Boy Nobody av Allen Zadoff

Utrolig spennende thriller for ungdom!

BoyNobodyHan er en gutt i tenårene og han følger et mønster. Nytt mål betyr ny skole. Ny skole betyr å bli venner med målets barn. Bli invitert hjem slik at han kan drepe for å så gå videre. Etter nok en vellykket operasjon får han et nytt mål, men det har utfordringer. På kort tid må han bli kjent med datteren til New Yorks borgermester for å så ta livet av borgermesteren. Han har fem dager til rådighet.

Boy Nobody har ingen minner, han er en trent drapsmaskin. Men denne operasjonen vekker noe i han. Minner? Følelser? Han må gå utenfor protokollen, er det Programmet som vil teste han?  Og hvorfor nøler han med å drepe når han har muligheten?

Boy Nobody av amerikanske Allen Zadoff er en kompakt spenningsroman. Han er sparsom med ordene, men ikke på spenningen. En lett tekst gjør at man blir drevet fort fremover. Korte kapitler, ikke så altfor mye tekst på hver side, her er det fokus på  oppgaven og det fungerer. Jeg leste denne boka ferdig på rekordtid.

Som lesere av thrillere må man av og til svelge noen kameler for å få en god historie. Kamelene i denne boka er små, historien er godt sydd sammen og den overrasker. Det skjer mye de siste sidene, samtidig som forfatteren har tatt seg tid til et lite tankespinn. Dette var en real sidevender – uansett hvem den er skrevet for. Jeg tenker forøvrig at denne godt kan lese av voksne, kanskje spesielt de som vil ha noe som er lett å lese uten at det går på akkord spenningen. Jeg har sagt det før, gode thrillere vokser ikke på trær.

Boy Nobody er første del av en trilogi. Jeg ser at forfatteren har skiftet navn på serien nå og kaller den The Unknown Assassin og at denne første boka, altså den som her kalles Boy Nobody, har fått tittelen I Am the Weapon. Forvirret? Du kan lese mer om dette på forfatterens hjemmeside. Jeg har lest en rykende fersk norsk utgave som er utgitt av Schibsted Forlag.
———
Omtalen er basert på et leseeksemplar fra forlaget.

Kjapp omtale: Eleanor & Park av Rainbow Rowell

De møtes på bussen.

Han ønsker å lese sine tegneserier og høre på musikk.

Hun ønsker å komme seg gjennom dagen uten at noen legger merke til henne.

Eleanor & Park er en  lavmælt, konsis og følsom bok. I begynnelsen av boka er forfatteren Rainbow Rowell nesten for sparsommelig med ordene. Hver setning blir derfor viktig, like viktig som det som ikke sies.

eleanorand parkRomanen er en historie om ungdommene Eleanor og Park, de møtes på skolebussen. Park er halvt asiatisk, lever i en trygg familie, gjør det godt på skolen. Han er ikke populær, men han kommer seg gjennom skoledagene.

Park had spent all day trying to think of how to get away from the new girl. He’d have to switch seats. That was the only answer. But switch to what seat? He didn’t want to force himself on somebody else.

Eleanor er den nye jenta. Hun har rødt hår og er kledd i altfor store og tilfeldige klær. I et år har hun bodd hos noen venner av moren for at ting skulle roe seg på hjemmebane. Nå har moren, stefaren og hennes yngre søsken flyttet og hun kunne komme hjem. Om hjem kan være et sted hvor man ikke er trygg for hva morens nye mann kan finne på…

Historien om Eleanor og Park er også en klønete en historie. Rowell formidler ungdommenes keitethet og usikkerhet på en autentisk måte. Beskrivelsene av den første kjærligheten, der man ikke vet om man vil sitte ved siden av den man liker eller om man vil sitte to seter foran, er veldig treffende.

Historien er også brutal. Eleanors hverdag handler om å overleve. Stefaren drikker og er voldelig, morens jobber hardt for å tilfredstille han. Eleanor har ingenting, men så en dag får hun låne noen av Park sine tegneserier.

Rowell har skrevet en fortreffelig historie, en type historie som treffer deg. Likevel ble min leseopplevelse skjemmet av en ting. Jeg hadde lest denne historien før. Ikke om Eleanor og Park, men om Vaclav og Lena. Historien er veldig lik, så lik at den ødela litt for meg. For  Eleanor og Park fortjener sin egen historie uten Vaclav og Lena surrende i bakhodet.

——
Boka er lest som e-bok og kjøpt selv.