Akkurat nå…

Akkurat nå…..

Om du ikke har muligheten til å reise er en god bok en fin erstatning!

….holder jeg på å mote meg opp til å skrive en omtale av en utrolig bra bok. Den utrolig bra boka heter Sovjetistan og er skrevet av Erika Fatland. Jeg lurer litt på, hvordan jeg skal få vekket interessen for denne boka som jeg synes bør leses av mange.

Hva er det med ungdommer og flammer?

…. innser jeg at jeg sent ute, men endelig har jeg også begynt på Divergent av Veronica Roth. Det fine med å komme forsent er at alle tre bøkene i trilogien er tilgjengelig og jeg kommer nok til å suse videre i serien når jeg er ferdig med den første boken. Jeg kommer nok helt sikker til å skrive mer om denne serien når jeg har pløyd meg gjennom resten av trilogien.

Fantastisk omslag, det må sies!

…. tenker jeg at jeg burde ha skrevet om boka Sjakknovelle av Stefan Zweig. Takket være blogger som Migrating Coconuts og Rose- Maries litteratur- og filmblogg har Zweig stått på leselisten min ganske lenge. Men etter å ha lest den korte, korte romanen av Zweig så var jeg hverken begeistret eller skuffet. Jeg var tom. Nesten likegyldig. Les derfor i stedet Rose- Maries omtale av boken. Kommer jeg over flere bøker av Zweig prøver jeg nok igjen.

Hmf. Hva skjedde med de fine omslagene som forlaget brukte tidligere i serien? Har jeg sagt hva jeg mener om filmomslag?

…. tenker jeg at jeg nok heller ikke kommer til å skrive en omtale av den siste krimromanen av Maria Lang Liljekonvall er hvit som snø som er kommet ut på norsk (igjen). Dette var første boka som i den nyutgitte serien som ikke har heltinnen Puck med seg og jeg lurte litt på hvordan det skulle bli. Under lesingen savnet jeg ikke Puck noe særlig, Christer Wijk klarte seg helt på egenhånd. Jeg har kanskje lest såpass mange av Langs bøker nå at det er tendenser til at jeg følte at jeg hadde lest dette før. Er du interessert i serien så start med begynnelsen, jeg tror dette er den sjette eller sjuende boka som er utgitt på nytt til nå.

Omslag i kategorien jeg egentlig ikke burde se nærmere på.

…. at jeg skulle hatt mer tid til å lese videre i Råta, fortsettelsen på Odinsbarn som kom i fjor og er skrevet av Siri Pettersen. Jeg har ikke kommet så langt, men jeg synes det er en lovende start.
——
Sovjetistan, Råta og Liljekonvall er hvit som snø er alle mottatt som leseeksemplar fra de respektive forlagene. Divergent og Sjakknovelle er kjøpt selv.

Mord i august av Maria Lang

En kjapp og kort omtale i dag.

Whæææ… Jeg trodde det var et klistremerke man kunne pelle av, men nei da…..

Mord i august er den sjette krimromanen av Maria Lang Silke forlag relanserer. Som i de tidligere romanene møter vi amatøren Puck og kriminalkommisæren Christer Wijk. Puck og Einar har fått ei lita jente, de tidligere utfordringene hos det relative nygifte paret er borte og inn har altså Grynet på fire måneder entret scenen. Puck, Grynet og praktikanten Meta har fått låne tante Otties sin hytte. Ottie selv skal på tur til Spania, men før hun drar etterlater hun noen mystiske beskjeder til Puck. Når de ankommer hytta blir de fort kjent med naboene og det tar ikke lang tid før den rike fru Renman blir myrdet.

Oppskriften kjenner vi fra før av, Puck innehar en egen evne til å rote seg opp i trøbbel. Selv om jeg aldri så mye liker karakterene Puck og Einar tror jeg at jeg aldri ville ta sjansen på invitere de hit for helgen for å si det slik. Uansett, nysgjerrig, ung og med en god dose menneskekunnskap ligger Puck ikke langt etter Christer Wijks oppklaringer.

Det er derimot en forskjell på de fem andre bøkene som er kommet ut, denne her er helt klart den beste. Humoristisk og mørk, jeg liker hvordan Maria Lang har lekt seg med noen av karakterene og lesernes fordommer. Jeg synes denne boka var mørkere enn tidligere, kanskje det har noe med tante Ottie å gjøre, men jeg synes den var uvanlig dyster. Slutten var spennende, jeg holdt nesten pusten da Wijk holdt sin forestilling.

Lang er best på beskrivelsene, spesielt av naturen, men også menneskenaturen. Hun klarer ganske fort å vekke noe i oss lesere, noen ganger avsky og andre ganger medlidenhet. Allerede under et krepselag i begynnelsen av boka har hun fått oss lese til å heie på noen, det skaper et engasjement hos oss som lesere.

Jeg må bare innrømme det, jeg liker denne serien utrolig godt. Bøkene er altfor korte. Jeg vil alltid har mer! Jeg håper at forlaget fortsetter å oversette disse på nytt. Om du ikke har lest noe av Maria Lang tidligere så anbefaler jeg deg å starte med med den første boka som er En morder lyver ikke alene.

Jeg er forøvrig ikke den eneste som er begeistret, det er også bloggerne Beathes bokhylle, Tones bokside og Tine’s blogg.
——-
Jeg har mottatt et leseeksemplar fra forlaget.

Se, døden på deg venter

Så, endelig var det tid for en ny roman av Maria Lang. Se, døden på deg venter er den femte romanen om hobbyetterforskeren Puck og kriminalkommisær Christer Wijk. Har du ikke lest de foregående bøkene? Da synes jeg du skal gjøre det – og kanskje komme tilbake til denne omtalen når du er ajour.

Puck kjeder seg hun, hun står fast i sin avhandling om feministen og forfatteren Fredrika Bremer. Mannen Einar jobber masse og mest interessert i historiske dokumenter.

En dag møter Puck tilfeldigvis en gammel venn på gaten. Paul Sandvall har fått seg jobb som  intendant på Drottningsholmteater og han inviterer Puck til å tilbringe tid sammen med de som skal stå på scenen på den gamle operascenen. Sandvall har fått med seg flere kjente svenske stjerner, men med på kjøpet har han også fått intriger og begjær så det holder. Det tar ikke lang tid før en av stjernene blir funnet drept.

Puck bistår naturligvis politiet med mordsaken, men det tar ikke lang tid før hun selv er i fare. Vil Christer Wijk rekke å komme hjem fra ferie i tide?

Faste lesere av denne bloggen vet at jeg digger Maria Lang sine krimromaner, det er som å få godis i posten når en ny bok kommer. Denne boka føler mye av oppbyggingen som man kjenner fra før av, Puck roter seg stadig bort i et nytt miljø, et mord skjer og Christer kommer til hennes unnsetning.

Mer spennende enn selve mordmysteriet, som i denne boken er ok men ikke så mye mer, er Lang sine oberservasjoner og miljøbeskrivelser. Jeg synes hennes beskrivelser av hva som skjer har enn viss skarphet over seg. Beskrivelsene er enkle, men jeg har ikke problemer med å se det hele for meg. Beskrivelsene av noe så enkelt som karakterenes klær levendegjør det hele for meg.

Likevel, Lang er kanskje best på forholdet mellom mann og kvinne. Hun klarer å formidle mye bare ved hjelp av noen få setninger, og som tidligere er denne boka spekket med begjær. Puck og Einar har nå vært gift en stund og la oss si det slik at det må jobbes med den store gnisten. Jeg merker at Puck og Einar og hva som skjer videre er en av grunnene til at jeg venter på neste bok i serien.

——–
Omtalen er basert på et leseeksemplar jeg har fått fra forlaget.

Lesehøsten er i gang

Noen kaller det bokhøst, jeg kaller det lesehøst. Til syvende og sist er det leseopplevelsene som står i fokus og de tror jeg det blir mange utover høsten.

Jeg er allerede godt i gang med forberedelsene til det jeg tror blir en av høstens store opplevelser. Herbjørg Wassmo er i år ute med en ny roman Disse øyeblikk. Jeg har alltid likt det jeg har lest av Wassmo spesielt bøkene om Dina og Det syvende møtet. Når jeg leser Wassmo så føler jeg at hun griper tak i meg som leser inn og tar meg med inn i den verden hun beskriver. Dessverre, og med ganske stor skam, har jeg aldri lest trilogien om Tora. Det skal jeg gjøre nå før jeg starter med årets roman.

I går kom en ny roman av Maria Lang og Puck i posten. Høstens utgave heter Se, døden på deg venter. Jeg digger de bøkene jeg har lest av Lang tidligere, lettlest, god underholdning og et klassisk mysterium. Du skal ikke se bort fra at boka er utlest i løpet av et par dager.

Jeg planlegger også noen sporadiske temauker på bloggen min. Om ett par uker kommer den første, og den vil være dedikert sprett opp-bøker, eventuelt pop-up-bøker om du foretrekker den engelske klassifiseringen. Jeg vil i løpet av en uke presentere en ny bok hver dag. Jeg elsker disse bøkene, bøker trenger ikke bare å ha et godt innhold de kan godt være vakre å se på også.

Helga Flatland nye roman står også på leselisten. Hun avslutter sin trilogi om en bygd i sorg etter at tre sambygdninger ble drept i norsk tjeneste i Afghanistan. Omtalene i riksmedia har vært positive og jeg er spent. Jeg ser at hun fra tid til annen sammenlignes med en annen stor favoritt her i huset nemlig Carl Frode Tiller. Hans avslutning i trilogien Innsirkling hadde gjort lesehøsten komplett, men det ser ut til at vi må vente litt til. Den som venter på noe godt venter ikke foregjeves og alt det der, jeg tror nok den dagen vi sitter med den romanen i hånda vil det bli nok en rystende leseopplevelse.

Andre norske forfattere som skal leses er Roy Jacobsens og hans De usynlige. Jeg har likt en del av det han skrevet før, for eksempel var halve Seierherrene og Frost utrolig gode. Dessverre mistet romanene litt av » piffen» ved sceneskifte til henholdsvis Oslo og England. Jeg er uansett spent. Vidar Sundstøl er også ute med en ny roman Besettelsen, den virker interessant og skal definitivt leses. Forlagets omtale nevner drap og egyptisk historie så mon tro om det er en spenningshistorie vi får servert?

Så er det alle bøkene som jeg har liggende og de som jeg enda ikke vet jeg kommer til å lese (eller kjøpe!). Kanskje jeg til og med finner noen nye favoritter? Jeg håper i alle fall på mange gode leseopplevelser!

2 x Maria Lang: «Ikke flere mord» og «Arven etter Alberta»

Maria Lang sier du, hvem er det? Maria Lang sier jeg, det var svenskenes svar på Agatha Christie, leng før nordisk krim ble et begrep. Fra 1949 og frem til hun døde i 1991 skrev hun et hopetall av bøker. Først og fremst er hun kjent for sin krimromaner. Gjennomgangsperson i romanene er den geniale kriminalkommmisær Christer Wijk, som alltid befinner seg i nærheten. Assistenter har han også, selv om de ikke er betalt av svenskenes skattepenger. I de første bøkene er det Puck og hennes mann Einar som bidrar, senere får han andre hjelpere.

Puck er litt som Nancy Drew, bare gøyere, morsommere og antagelig mindre preppen. Hadde jeg lest om Puk som tenåring hadde jeg hevet Nancy Drew og mysteriene hennes ut vinduet med stemplet kjedelig.

I Ikke flere mord er hun nygift med Einar. De inviterer Pucks far Johannes, arkeolog og egyptolog, med seg på ferietur til lille Skoga. Johannes blir med, men mord vil han ikke ha i nabolaget. De har knapt tilbragt ei natt i den koselige lille landsbyen før Johannes finner et lik utenfor huset. Stedets sorte får har kommet hjem, men ikke alle er like begeistret.

Maria Lang skrev bøker for oss som ville bli underholdt, det er kort, det er forførende og ting skjer fort. Driven i Ikke flere mord kommer nok mye av Puck sin karakter, hun er nysgjerrig, omgjengelig og er ikke redd, hverken for mordere eller for å ta seg selv høytidelig.

Lang sine beskrivelser, spesielt av lille Skoga og dens innbyggere, er tydelig inspirert av Agatha Christie. Finleser man Christie sin bøker finner man humor, i massevis, men Lang kommer det mye tidligere frem. Det sier seg kanskje seg selv, når man har en ung svensk jente i 20-årene som protesje kontra vår alles kjære Miss Marple.

Lang driver også litt gjøn med oss lesere i boken. Krimelskerne som sluker bøker, amatørdetektivene, Lang kommer med noen småstikk. I dag er jo krim blitt «big business», men krimgåter har alltid vært fascinerende for mange. Også for to eldre søstre i Ikke flere mord…

Å ja! strålte søsteren, som hørte at yndlingstemaet var på tapetet. – Lord Peter er bedårende. Men i grunnen liker jeg bedre bøker der det er litt flere mord. Ikke sant, professor? Minst fem-seks lik bør det være, og et par selvmord på toppen.

Lesingen av Ikke flere mord var som boka, heftig og kortvarig. Heldigvis for meg hadde jeg en annen bok av Lang liggende. Arven etter Alberta kom jeg over på loppemarked i fjor høst. Boken kom ut i 1974. Puck hører vi ikke noe om, men Christer Wijk lever i beste velgående.

Romanen er litt annerledes. En «tante» dør og etterlater seg både hus og penger. Hennes pleiedatter Polly er usikker, døde Alberta en naturlig død? Alberta sine niese og nevø kommer til å arve henne, det gjør også hennes bror og svigerinne. Broren er en fattig prest og svigerinnen er klar for å innrede prestegården med dyre møbler. Mangler penger gjør de egentlig alle sammen, men hvem drepte egentlig Alberta?

Romanen er kort og tar oss lesere litt på sengen. Jeg likte veldig godt vinklingen. I utgangspunktet var jeg skeptisk siden Puck ikke var med og jeg synes hun er en fin rød tråd i de to bøkene jeg har lest tidligere. Jeg trengte ikke å bekymre meg, Lang skrev fortsatt gode mysterier da 70-tallet kom.

Det er Silke Forlag som i Norge utgir Maria Lang sine romaner på nytt under betegnelsen Silkeperler og jeg har lest et leseeksemplar av Ikke flere mord. I fjor kom den første boka ut; En morder lyver ikke alene. Ikke flere mord er bok nummer tre, jeg er en anelse skuffet over at de har hoppet over bok nummer to. Uansett så gleder jeg meg over at de også har satt farge på innsiden av forsiden, jeg liker når design og omslag viser glede over bøkene og deres innhold. Arven etter Alberta har jeg altså kjøpt selv på loppis.

«Fjellvettregel nummer 4: Vær rustet mot uvær og kulde, selv på korte turer»

Vi skal ha asfaltpåske, men jeg antar at fjellvettreglene kan overføres til leselivet også. Vær rustet med godt lesestoff og drikke kunne ha vært en god regel for oss som ikke skal ut i naturen.

Jeg har to krimbøker som jeg skal lese i påska. I fjor ble jeg begeistret for Maria Lang, svenskenes svar på Agatha Christie. Silke Forlag gir i år ut enda en bok om kriminalkommissær Christer Wijk og Puck, som leker detektiv på egen hånd. Jeg kjenner på meg at Maria Lang kan bli en fin påsketradisjon.

I posten i dag kom en bok jeg har bestilt fra et antikvariat. Jeg samler på P.D. James sine bøker om Dalgliesh. I dag kunne jeg fylle på med Dragning mot død i samlingen min Jeg mangler fortsatt noen av de eldre utgavene. Jeg er litt kresen fordi jeg vil helst ha de bøkene som innbundet, men sakte men sikkert kommer jeg over flere og flere. De jeg mangler per i dag er Martingale-mordet, Anlegg for mord, Intrigær og begjær, samt i I retteferdighetens navn. Jeg gleder meg til loppemarkedsesongen starter, det er den fineste måten å finne bøker på!

Nederst på bildet er ei svensk krimbok jeg holder på med for tiden. Askungar heter den og er debutromanen til Kristina Ohlsson, jeg tror den ble utgitt på norsk for noen år siden med tittelen Askepott. Jeg er kommet ganske langt i boka, men er usikker på om jeg kommer til å fortsette på serien. Plottet er bra, men romanen mangler litt driv og spenning.

Onsdagen ramlet jeg inn på den den veldige fine tebutikken i Grensen; Black Cat. Jeg har aldri vært noe begeistret for julete, men fant ut at jeg skulle prøve deres påskete i stedet. Hmm, godt valg, herlig og frisk. Nesten så jeg må tilbake for å hamstre litt til uken.

Så, med velfyllte hyller og en Kindle om ingenting annet passer madammen så anser jeg som ganske godt rustet for både korte og lengre turer i litteraturen.

Jeg ønsker dere alle god påske!