The Blessing av Nancy Mitford

the blessing

Kjære Nancy Mitford,

Det er ei stund siden sist jeg skrev til deg. Nå har jeg lest romanen din The Blessing og følte det var på tiden å ta frem penn og papir. Så her jeg igjen – jeg vet liksom ikke helt hvilken vei jeg skal bøye meg.

The Blessing har ligget i bokhylla og godgjort seg ei stund. Og nå er jeg faktisk litt trist, trist fordi jeg nå ikke har denne leseopplevelsen til gode. Det er godt jeg har flere bøker av deg liggende her hjemme selv om jeg tror det blir vanskelig å toppe denne.

Jeg synes måten du stiller deg litt på sidelinjen og ser på det anglo-franske vennskapsforholdet i The Blessing er utrolig god. Når naïve Grace flytter til hjemlandet med sin franske ektemann, aristokraten Charles-Edouard, får du frem forskjellene mellom Frankrike og England. Ja ikke bare forskjellene, men også likhetene – og ikke minst fordommene. Veldig moro blir det når du blander inn amerikanerne. Jeg tror ikke jeg har tar mye feil når jeg tenker at du har fått mye inspirasjon av å se rundt deg. Både i London men også senere når du bodde i Paris.

Da jeg leste The Blessing måtte jeg stadig ta meg i å tenke på at handlingen egentlig var satt 50 år før du skrev den. Historien om Grace, Charles-Eduoard og deres blessing, sønnen Sigi, er en tidløs beskrivelse av det aristokratiske liv. Ja, om man ser bort fra amerikanernes frykt for russiske kommunister som gjør at man husker at handlingen er satt i mer moderne tider.

I samfunnslag hvor personers hovedaktivitet er å holde på sin plass, og kanskje klatre litt lenger opp, uten å ha en (tradisjonell) jobb vil det bli mye drama. Av og til har jeg lyst til å le litt av karakterene dine, for jeg må innrømme at du ikke alltid lager karakter man får lyst til å trykke til sitt bryst. Noen er vittige, andre stokkdumme eller fordomsfulle, men likevel så blir det aldri for mye. Du får frem at tross alt handler de slik de tror er best – og det er vel noe vi alle gjør?

Jeg bøyer meg altså, i vinden, i støvet og i hatten, for nok en strålende roman fra din penn. Du skal forøvrig ikke se bort i fra at du hører fra meg igjen.

Vennlig hilsen
Karin
——–
Boka er kjøpt selv. Jeg har også skrevet om romanene Wigs on Green, Pursuit of Love, Love in a Cold Climate, Don’t tell Alfred, brevsamlingen The Bookshop av 10 Curzon Street og biografien Nancy Mitford av Selina Hastings. Ja jeg er fan. Og jeg skrev på den forrige bloggen min at om du ikke har lest noe av Nancy Mitford bør du skjerpe deg og det mener jeg enda. Virkelig.

Rolig søndagskveld med Mitford

2014-03-30 20.05.02

Omslag som gjør meg glad!

Pysjbukse, kakerester etter dagens feiring av husets 1-åring og Mitford – kan det bli bedre? Jeg har dilla på Austen, Wharton og Mitford i disse dager. Alle skrev de skarpe romaner om samfunnene de levde i. Mye har forandret seg fra Austen til Mitford via Wharton, men likevel er nøkkelordene forbausende ofte penger og være på riktig sted med de riktige folkene.

Jeg tror det blir en rolig uke her på bloggen, når ny måned starter begynner jeg å jobbe igjen. Jeg har en haug av leste bøker liggende som jeg håper å få skrevet om etter hvert som jeg kommer inn hverdagstralten. Jeg nevner novellesamlingen Utid av Kristin Lind, Historien om huset ved sjøen av Elisabeth Gifford, Balanse av Thorvald Steen, Høyt henger de av Lene Lauritsen Kjølner og to krimromaner om kuleste Phryne Fisher.

God leseuke til dere alle!

Fine fangsten

2013-11-01 18.48.22Tidligere denne uken kom det en fin liten samling av bøker i postkassa mi. Jeg har ventet ei stund på denne pakken, bøkene var som følger:

Dance of the Happy Shades av Alice Munro
Debutromanen til Munro fra 1968, jeg tenkte jeg egentlig skulle starte med begynnelsen. Jeg har hørt av eksperter at man kan starte hvorsomhelst i forfatterskapet hennes, men tenkte det var fint å starte med debuten uansett.

The Love of a Good Woman av Alice Munro
Novellesamling fra 1998, 20 år etter debuten. Jeg tenker jeg skal lese begge disse to i forbindelse med at mellom linjene oppfordrer oss til å lese og skrive om Munro i forbindelse med utdeling av Nobelprisen i litteratur 10.desember.

The House of Mirth og Ethan Frome av Edith Wharton
Edith Wharton har jeg lenge vært nysgjerrig på så hun fikk bli med denne gang. Litt tilfeldig hvilke romaner jeg valgte, jeg er spent på hva disse vil bringe.

The Bees av Carol Ann Duffy
Duffy ble anbefalt av noen andre bloggere, jeg skulle egentlig bestille en annen i tillegg, men den har gått i glemmeboken så jeg får starte med The Bees. Duffy er oppnevnt som Poet Laureate i England, du kan lese mer om denne oppnevnelsen på wikipedia.

Christmas Pudding and Pigeon Pie av Nancy Mitford
Jeg har snart lest meg gjennom Mitford sine bitende, sarkastiske romaner, men har heldigvis blant annet disse to igjen. Kjenner på meg at det er på tide å krype ned i sofaen med Mitford sine romaner igjen.

I går kom jeg meg avgårde til et bokmarked som arrangeres hvert år her i byen. Jeg elsker bokmarkeder, man vet jo aldri hva man finner. Ha, for et herlig marked, rad på rad med bøker, godt sortert var de også!

2013-11-03 11.35.41

Jeg kom hjem med to av Juleoratoriet faktisk…. Jeg trodde romanen var delt i to da den ene hadde mistet sin farge på bokryggen og jeg tenkte at sannelig var jeg heldig som fant både del I og II…..

Juleoratoriet av Göran Tunström
Fikk Nordisk Råds Litteraturpris i 1983, er en moderne klassiker tenker jeg og tenker også at dette er en bok jeg ønsker å lese. Noen som har lest den?

Gjest av Kolbein Falkeid
Diktsamling, jeg kjøpte en med flere av hans diktsamling tidligere i sommer, men jeg liker best å lese enkeltvise diktsamlinger. Boka er forøvrig signert, noe som nok ikke er så underlig med tanke på hvor jeg bor. Gleder meg til å lese denne.

2013-11-03 11.41.48Tjenerinnens beretning av Margaret Atwood
Da jeg kom til A på bokmarkedet kom jeg på at jeg i det siste har tenkt at jeg skal lese noe av Atwoood. Hun har jo akkurat kommet ut med den siste boka i en trilogi,men i farta husket jeg ikke hvilke som tilhørte den. Det jeg derimot husket var at denne, The Handmaid’s Tale som den heter på engelsk, har vært likt av mange i blogglandia i det siste så da tenker jeg at jeg starter der. En dag. Ok, så valgte jeg den litt på grunn av omslaget også. Noe av det bedre jeg har sett i det siste.

Tidligere denne uken var jeg innom en bokhandel (eller kanskje tre om jeg skal være helt ærlig) og kom ut med den rykende ferske Norske nazister på flukt – jakten på et nytt hjemland i Argentina av Anne Kristin Furuseth. Den har jeg allerede lest og omtale kommer snart.

Jeg har også fått tak i en av P.D. Jamesbøkene jeg mangler på Finn, men den har ikke kommet i posten enda. Ellers så tenker jeg at dette var nok og at jeg egentlig glemmer å fortelle at jeg også har kindlet hjem noen bøker denne uken. Godt det er en ny uke snart slik at jeg kan starte med blanke ark!

Litteratur for alle

En av de tingene jeg tenkte mye på da jeg flytta fra Oslo til Haugesund var at jeg flytta fra kjernen i kulturlivet. Ikke til forkleines for alt som skjer utenfor ring tre, men det er ikke til å stikke under en stol at det skjer mye i Oslo. Hele tiden. Hele året. Og selv om jeg ikke akkurat er der akkurat nå, at jeg har tid og ork til å springe på teater og kino og bakgårdssalg hver uke, så har jeg vært en anelse misunnelse på mine bloggkollegaer som hele høsten farter rundt på bokpresentasjoner, pressekonferanser og forlagsmøter.

I går var forlaget Aschehoug i byen, de drar landet rundt og presenterer noen av sine forfattere under vignetten Aschehoug presenterer. Arrangementet var åpent for alle og foregikk på byens Festivitet. Jeg kan ikke si at det var trangt om plassene, hele 15 stykker eller så hadde tatt veien til arrangementet.

Noen forfattere ble presentert på storskjerm, men det var de som var tilstede som fikk mest oppmerksomhet naturligvis. Stein Morten Lier fortalte om årets ungdomsbok, han startet i fjor med en serie om en tenåringsgutt Tinius som er flink til å rote seg opp i trøbbel. Han fortalte med innlevelse! Det gjorde også krimforfatteren Øystein Wiik. Han er i år ute med sin fjerde krimroman Casanovasyndromet, jeg ble nesten overbevist om at jeg ville lese den. Dessverre lider er jeg en kronologikroniker så jeg føler jeg måtte ha lest de tre første og da ble jeg ikke helt overbevist likevel. Debutanten Roskva Koritzinsky leste fra sin bok som har fått gode kritikker.

DSC_0366

Jeg prøvde meg på bilder med mobilen, men det ble mere skjerm enn personer, så her er heller en signert utgave av Det finnes ingen helhet.

Høydepunktet var definivt Helga Flatland. Jeg leste ferdig hennes tredje bok Det finnes ingen helthet i forrige uke. Romanen er avslutningen på trilogien hennes og det var utrolig interessant å høre henne snakke om disse karakterene jeg har lest om i tre bøker. Jeg er nesten litt trist over at reisen i den lille bygda er over, men ble glad for å høre om at hun nå skriver på noe nytt. Omtale av boka kommer nok i løpet av uken.

Boka jeg ble inspirert til å lese er Linn Stalsberg sin dokumentar Er jeg fri nå? Hun har skrevet om tidsklemma og jeg tror jeg har misforstått litt hva den handler om. Jeg har tenkt at den er enda en beretning om en mor som (føler at hun) ikke strekker til. Stalsberg er forskningsjournalist og i stedet for å skrive om seg selv prøvd å forstå hvorfor vi føler på denne tidsklemma. Hva slags strukturer i samfunnet legger våre premisser? Utgangspunktet er at vi alle i stedet for klage vår nød til psykologer burde prøve å lære oss litt sosiologi i stedet. Dette er akkurat denne typen informasjon jeg har savnet i de «mammabøkene» jeg har lest tidligere i år, så denne skal jeg kjøpe.

Etter at seansen var ferdig fikk jeg nok en gang fikk bevist at jeg ikke har vinnerlykke når det kommer til loddtrekning. Fem av de tilstede værende ble trukket ut til å få hver sin bok og siden vi var 15, vel så burde sjangsene være på min side, men nei da. I stedet tuslet jeg bort til Flatland og spurte om hun ville signere min utgave hennes siste bok. Det ville hun så gjerne og før jeg mistet helt munn og mæle klarte jeg å si noe om at foreldrene til Tarjei og Julie irriterte meg grenseløst i bok nummer to og at det var derfor ekstra interessant å lese historien fra deres sider i den siste boken.

2013-10-12 13.58.31Siden jeg ikke klarer å servere dere bilder av noen forfattere, så blir det et bilde av en leser i stedet. Frøken Hysj velger ofte bøker fra bokhyllene ut fra farger og denne uken var de fargerike Penguinbøkene av Nancy Mitford som ble lest. Lest som med hermetegn forøvrig men det antar jeg dere skjønte.

I dag er det søndag, ny uke venter og jeg har masse lesestoff å velge mellom. God leseuke til dere alle!