Maria Lang sier du, hvem er det? Maria Lang sier jeg, det var svenskenes svar på Agatha Christie, leng før nordisk krim ble et begrep. Fra 1949 og frem til hun døde i 1991 skrev hun et hopetall av bøker. Først og fremst er hun kjent for sin krimromaner. Gjennomgangsperson i romanene er den geniale kriminalkommmisær Christer Wijk, som alltid befinner seg i nærheten. Assistenter har han også, selv om de ikke er betalt av svenskenes skattepenger. I de første bøkene er det Puck og hennes mann Einar som bidrar, senere får han andre hjelpere.
Puck er litt som Nancy Drew, bare gøyere, morsommere og antagelig mindre preppen. Hadde jeg lest om Puk som tenåring hadde jeg hevet Nancy Drew og mysteriene hennes ut vinduet med stemplet kjedelig.
I Ikke flere mord er hun nygift med Einar. De inviterer Pucks far Johannes, arkeolog og egyptolog, med seg på ferietur til lille Skoga. Johannes blir med, men mord vil han ikke ha i nabolaget. De har knapt tilbragt ei natt i den koselige lille landsbyen før Johannes finner et lik utenfor huset. Stedets sorte får har kommet hjem, men ikke alle er like begeistret.
Maria Lang skrev bøker for oss som ville bli underholdt, det er kort, det er forførende og ting skjer fort. Driven i Ikke flere mord kommer nok mye av Puck sin karakter, hun er nysgjerrig, omgjengelig og er ikke redd, hverken for mordere eller for å ta seg selv høytidelig.
Lang sine beskrivelser, spesielt av lille Skoga og dens innbyggere, er tydelig inspirert av Agatha Christie. Finleser man Christie sin bøker finner man humor, i massevis, men Lang kommer det mye tidligere frem. Det sier seg kanskje seg selv, når man har en ung svensk jente i 20-årene som protesje kontra vår alles kjære Miss Marple.
Lang driver også litt gjøn med oss lesere i boken. Krimelskerne som sluker bøker, amatørdetektivene, Lang kommer med noen småstikk. I dag er jo krim blitt «big business», men krimgåter har alltid vært fascinerende for mange. Også for to eldre søstre i Ikke flere mord…
Å ja! strålte søsteren, som hørte at yndlingstemaet var på tapetet. – Lord Peter er bedårende. Men i grunnen liker jeg bedre bøker der det er litt flere mord. Ikke sant, professor? Minst fem-seks lik bør det være, og et par selvmord på toppen.
Lesingen av Ikke flere mord var som boka, heftig og kortvarig. Heldigvis for meg hadde jeg en annen bok av Lang liggende. Arven etter Alberta kom jeg over på loppemarked i fjor høst. Boken kom ut i 1974. Puck hører vi ikke noe om, men Christer Wijk lever i beste velgående.
Romanen er litt annerledes. En «tante» dør og etterlater seg både hus og penger. Hennes pleiedatter Polly er usikker, døde Alberta en naturlig død? Alberta sine niese og nevø kommer til å arve henne, det gjør også hennes bror og svigerinne. Broren er en fattig prest og svigerinnen er klar for å innrede prestegården med dyre møbler. Mangler penger gjør de egentlig alle sammen, men hvem drepte egentlig Alberta?
Romanen er kort og tar oss lesere litt på sengen. Jeg likte veldig godt vinklingen. I utgangspunktet var jeg skeptisk siden Puck ikke var med og jeg synes hun er en fin rød tråd i de to bøkene jeg har lest tidligere. Jeg trengte ikke å bekymre meg, Lang skrev fortsatt gode mysterier da 70-tallet kom.
Det er Silke Forlag som i Norge utgir Maria Lang sine romaner på nytt under betegnelsen Silkeperler og jeg har lest et leseeksemplar av Ikke flere mord. I fjor kom den første boka ut; En morder lyver ikke alene. Ikke flere mord er bok nummer tre, jeg er en anelse skuffet over at de har hoppet over bok nummer to. Uansett så gleder jeg meg over at de også har satt farge på innsiden av forsiden, jeg liker når design og omslag viser glede over bøkene og deres innhold. Arven etter Alberta har jeg altså kjøpt selv på loppis.
Jeg husker Maria Lang i 1970 – talls- omslag fra hyllene til moren min 🙂 Jeg har ikke lest noe av henne, men nå tror jeg jammen jeg skal ta meg en kikk etter en av disse Silkeperlene.
Jeg skal sende P.J.James boka til deg i morgen, rakk det ikke på lørdag. Håper du har hatt en god påske, Karin 🙂
Jeg er litt lei meg for at jeg ikke fikk lest disse da jeg var yngre, tror det ville ha vært ypperlig lesestoff:-) Anbefaler deg å starte med den første boken:-)
Ikke stress med å sende, den kommer når den kommer. Husk å sende meg adressen din om du vil ha den scrapbook-romanen:-)
Jeg sendte boka i dag. Adressen min står inne i kortet 🙂
Ok:-)
Ah, dette er da helt i min gate. Jeg har smått bekymret meg over hva jeg skal gjøre den dagen jeg har lest alt av Christie (er nesten halvveis nå), men nå avlyser jeg bekymringen. Strålende!
Apropos humor i Christie: Jeg leser nå Snikende død, og der har hun tatt Poirot/Hastings-relasjonen fullt ut når det gjelder humor. Det er så fantastisk vittig! Selvhøytidelige Poirot og godtroende Hastings, en uslåelig kombinasjon. Nesten sånn at krimgåten kommer i bakgrunnen for bare latter.
Ingen grunn til bekymring, nei:-) Jeg liker disse bøkene, jeg storkoser meg med de. Beskrivelsene av disse småstedene og personene er veldig gode. Hun, altså forfatteren, har ikke Christie sin subtilitet, men likevel så mestrer hun å skrive krimgåter veldig godt. Hun var nok også veldig bevisst at hun skrev nært opp til Christie, den godeste Wijk reflekterer selv at han nærmest er en Poirot på slutten av romanen, når han omtrent bare sitter i en stol og løser gåten.
Jeg har lest to Christie romaner også i påsken, det har vært en veldig kriminell påske. Utfordringen der er at jeg ikke aner hva jeg har lest og hva jeg har (en del av bøkene mine ligger hjemme hos mamma og pappa). Jeg må se litt nærmere på systematikken i lesingen min der.
Jeg begynner også å få problemer med oversikten over Christie, spesielt siden jeg leste mine første Poirot-bøker på 90-tallet og detaljene er borte for lengst. Heldigvis vet jeg at jeg har lest alle som ligger pakket bort i esker, og at jeg aldri har lånt Christie av noen andre. Hvis jeg klarer å holde det sånn, skal jeg nok finne ut av det til slutt.
Det er så morsomt å få tips om ukjente forfattere som man skjønner med en gang at man kommer til å like. Krimgåten er det aller viktigste, men det med karakterene er vel så viktig. Jeg liker godt det uredde og litt høytidelige slaget detektiv, og sånne utdrag som du nevner over er kostelige. Jeg husker ennå et sitat fra en av Christies, som var noe a la: «Hvis du først har begått ett drap, kan jeg forsikre deg om at det bare er så altfor enkelt å begå mange flere». Minner meg om Smash-reklamen: «Det skal godt gjøres å spise bare én».
Hmm, det sitatet er utrolig bra, tror egentlig det går gjen i forskjellige varianter hos Christie.
På 90-tallet kjøpte jeg en del av bøkene hennes i pocketserie som et forlag ga ut, egentlig ganske fine. Jeg må få de med nedover til Oslo, få de i bokhyllen sammen med de andre bøkene jeg har. Da tror jeg at jeg har en viss oversikt. Ellers så liker jeg best å lese Christie på norsk, får henne ikke helt til på engelsk. Det samme med P.D. James, vet ikke hvorfor… Rart det der egentlig.
Flotte omtaler.-) Ble ferdig med ikke flere mord i går, likte den veldig godt….arven etter Alberta har jeg ikke lest…. jeg liker godt Maria Lang sine bøker, har lest En morder lyver aldri alene tidligere i år… flotte bøker:-)
Beathesbokhylle
Gleder meg til å høre hva du mener. Det er veldig fine bøker. Jeg gleder meg allerede til neste bok av Maria Lang kommer ut:-)
Maria Lang, må jeg jo skjekke ut skjønner jeg. Liker jo Agatha, så da faller nok hun også i god jord:) Takk for anmeldelsen:) Ha en fin uke:)
Ja, liker man Agatha liker man nok også Maria Lang. En fin uke til deg også!
Dette er en forfatter jeg må se nærmere på. Jeg er veldig glad i Agatha Christies romaner og har lest de fleste av dem.
TIl min overraskelse har vi 4 bøker av Maria Lang på biblioteket (Jeg har ikke lagt merke til dem). Så med dem så lett tilgjengelig skriver jeg henne opp på listen over krimforfattere jeg vil lese. Takk for tips!
Min mor lærte meg å lese Maria Lang da jeg var helt ung. Litt krim, litt ukebladroman. Og meget underholdende:-)
Agatha Christie var det også min mor som introduserte meg for. Jeg hadde lest alle bøkene lenge før noen tenkte på lage tv-serier av dem. Men jeg synes både Poirot og mange av Miss Marple-bøkene har fungert meget bra på tv.
Jeg vet ikke om Maria Lang er filmatisert? Med en skikkelig kjekkas som Christer kunne det ha blitt veldig bra!
Så moro å lese om lesing som går i arv.
De holder faktisk på å lage serie av bøkene til Maria Lang nå, den skal visst komme på tv i løpet av 2013. Prøvde nå å finne ut hvem som skal spille Wijk, men finner ikke noe vettugt på google. Blir uansett spennende.
Jeg er forøvrig veldig enig i beskrivelsen din, Litt krim, litt ukebladroman. Og meget underholdende:-) Den er veldig passende, akkurat slik man trenger innimellom:-)
Å ja, dette hørtes ut som noe for meg 🙂 Jeg leser ikke så mye krim men dette er nok krim i min gate vil jeg tro. Maria Lang har jeg såvidt hørt om og det var nå nylig hos enten(eller kanskje begge) Beathe Solberg eller på Anettes bokboble.
Dette er definivt noe annet et den nordiske krimen som er den store snakkisen i disse tider ja:-)
Tilbaketråkk: Ikke flere mord – Maria Lang « Julies bokbabbel – litteratur og småprat
Tilbaketråkk: Roser, kyss og døden – og nostalgi | Hysj! Lesing pågår