Sanger til Willow Frost (Jamie Ford) og Attachments (Rainbow Rowell)

En kort samleomtale i dag. To romaner som ikke har så mye mer felles enn at forfatterne er amerikanske og at jeg likte historiene, men at jeg ikke helt klarte å svelge måten de ble fortalt på.

Attachments av Rainbow Rowell
attachments1999: Lincoln er ferdig med årene som evig student og har fått seg jobb hos IT-avdelingen hos en avis. Internet Security Officer er tittelen og en av arbeidsoppgavene er å overvåke de ansattes e-post. De ansatte vet godt at de ikke skal bruke e-post til privat snakk, men Beth og Jennifers ser ikke ut til å bry seg nevneverdig. Men i stedet for å gi venninene en advarsel ender han i stedet opp med å lese e-postene som går frem og tilbake. Og selv om han aldri har møtt Beth skjønner han snart at kanskje er litt forelsket i henne, men så er det det faktum at han strengt tatt vet litt mer om Beth enn hva hun aner….

Romantiske komedier i bokformat kan være bra og denne har en morsom tvist. Vi følger Lincoln i de fleste av kapittlene, mens vi blir kjent med Beth og Jennifer gjennom e-postutvekslingene. Lincoln er en fin fyr, men han har akkurat flyttet hjem til sin mor og vet ikke helt hva han vil. Han føler etter hvert et ganske stort ubehag ved å lese e-postene samtidig som han ikke klarer å slutte heller.

Første del av boka føles litt omstendig og jeg synes ikke helt at forfatteren klarer å sette noe særpreg på karaktene, spesielt på Lincoln. Vi får også høre om Lincolns store kjærlighet fra videregående, noe som jeg synes tar uforholdsmessig stor plass for å ikke ha noe særlig relevans for slutten.

Bokas høydepunkter er noen intense scener på slutten, Rowell er utrolig god på å beskrive de nære, fysiske relasjonene mellom personer. Den der intense, boblende stemningen når to personer som er tiltrukket av hverandre. Et eksempel på dette er samtaler der hver setning kan gjøre like stor skade som glede, samtaler der begge lurer på men ikke aner hvordan det hele vil fortsette.

Historien er ganske bra, men jeg synes den faller litt gjennom til tider. Attachments er forøvrig Rainbow Rowells debutroman. I disse dager er hun aktuell på norsk med den nydelige Eleanor & Park, en ungdomsroman fra 80-tallet som er en lavmælt, konsis og følsom bok. For å sitere meg selv altså. Sjekk forøvrig forfatterens herlige hjemmeside.

Sanger til Willow Frost av Jamie Ford
sanger til willow frostSanger til Willow Frost er Jamie Fords andre roman. Han ble verdenskjent med romanen Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt, som jeg sikkert er den eneste i hele verden som ikke har lest.

Den historiske settingen for denne romanen er både interessant og spennende, nemlig de kinesiske miljøene i Chicago på 20- og 30-tallet. Kinesisk-amerikanske William blir som ung gutt satt bort til barnehjemmet Sacred Heart i Chicago. Han har noen vage minner om moren, men har fått beskjed om at hun er død noe han ikke er overbevist om. Så får han se et bilde av en kjent sangerinne som kaller seg Willow Frost og William kjenner igjen damen, det må jo være mamma’n hans. William og ei vennine bestemmer seg for å rømme for å prøve å møte Willow Frost når hun skal opptre i Chicago. De klarer å finne sangerinnen og William får vite historien og hvem hans far er.

For det første, forfatteren klarer å styre unna klisjeer og klissete kjærlighetshistorier, men det blir tidvis litt mye drama. Historien er som fortelles er dyster selv om den har sine solskinnsdeler. Rammen rundt historien er også som nevnt spennende. Likevel må jeg innrømme at jeg ikke ble engasjert, når Willow forteller sin historie til William (som er en ung gutt) føles ikke måten historien fortelles på realistisk. Ville man som mor ha fortalt alle disse detaljene til sin unge sønn? Jeg tror ikke det.

For andre omtaler av denne boka prøv Bokelskerinnen (likte det historiske aspektet, men falt litt av lasset underveis), Rose-Marie (synes den mangler litt nerve), Tine (synes den var fantastisk) og Bøker og bokhyller (kaller den grei underholdning).

Når jeg leser disse omtalene så føler jeg meg litt som strenge-Karin og jeg lurer på om jeg er for kresen. Ble jeg underholdt da jeg leste disse to bøkene? Definitivt ja. Jeg sier ikke at bøkene er dårlige, de hadde sine positive sider. Likevel kjenner jeg at jeg som leser krever litt mer og denne gangen fikk jeg ikke det.
——–
Begge bøkene er kjøpt selv.

Ukeslutt – bokbad, Bokbloggerprisen 2013 og farvel til januar

Bokbloggerprisen 2013
Den største happeningen i bokbloggerverden denne uken var uten tvil kunngjøringen av kortlistene til Bokbloggerprisen 2013. Om du ikke helt vet hva jeg snakker om så kan jeg fortelle deg at en gjeng driftige bokbloggere stiftet denne i prisen i fjor og blir for første gang delt ut i september i år. 57 bokbloggere (meg inkludert!) har stemt frem tre norske bøker fra 2013 i hver av kategoriene Årets roman og Åpen klasse, og disse seks bøkene skal nå leses i det kommende halvåret. Kortlisten er som følger:

Kortlisten til prisen ÅRETS ROMAN:

  • Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo (Gyldendal)
  • Fugletribunalet av Agnes Ravatn (Samlaget)
  • De usynlige av Roy Jacobsen (Cappelen Damm)

Kortlisten til prisen ÅPEN KLASSE:

  • Fugl av Lisa Aisato (Gyldendal)
  • Urd av Ruth Lillegraven (Tiden)
  • Odinsbarn av Siri Pettersen (Gyldendal

Spennende! Jeg har lest tre av disse bøkene og gleder meg til å stifte bekjentskap med barneboken Fugl, diktsamlingen Urd og romanen Fugletribunalet. Du kan lese mer om prisen på bloggen Norske bokbloggere, Dagbladet har forøvrig også skrevet en fin artikkel om prisen. Jeg gleder meg til å lese de jeg ikke har lest og så blir det spennende å se om hvem jeg stemmer på når den tiden kommer.

Bokbad med Jamie Ford

Fotograf: Laurence Kim (selv er jeg skikkelig dårlig på å ta bilder i slike settinger)

Fotograf: Laurence Kim
(selv er jeg skikkelig dårlig på å ta bilder i slike settinger og har her lånt et bilde fra Gyldendal sine sider)

Jeg hadde egentlig ikke planer om å lese Jamie Fords nyeste roman Sanger til Willow Frost, ja, egentlig er vel sannheten at jeg ikke har lest den første boka hans heller Hotellet på hjørnet av bitter og søt. Siden det ikke er så ofte bokbad i byen jeg har flytta til (og hvis man ikke deltar på det som er så kan man ikke klage) så troppet jeg opp med en noe motvillig samboer. Bokbadet ble arrangert av Haugaland Pop og hadde også musikalske innslag med sangeren Benedikte Kyvik og to musikere. Noen av sangene som ble fremført er med i Fords siste bok og disse var definitivt med og satte stemning. Jamie Ford er nok en forfatter som trives på scenen, han snakket ubesværet, hadde en uhøytidlig stil og fikk frem latteren hos publikum. Det var ikke fullt hus, men god stemning og jeg likte utdraget fra Fords siste bok nok til at jeg kjøpte den med (signert). Jeg er ikke den eneste bokbloggeren som har hørt på Jamie Ford den siste uken, Artemisias verden var i Trondheim og Tine i Bergen.

Årets lesemåned?
Januar har vært en skikkelig lesemåned. Hurra! 10 bøker ble lest og 2 bøker ble hørt, lydbøkene var begge to klassikere og var definitivt noen høydare. Omtaler kommer, men jeg kan røpe såpass at det var et gjensyn med Persuasion av Jane Austen som jeg bare synes er vidunderlig ironisk. Den andre var ny – Stoner av John Williams, en intens roman fra 1965 om et hverdagsmenneske. Slutten av måneden har blitt forbeholdt krim, jeg har nå lest meg ajour i serien om Avdeling Q av Jussi Adler-Olsen, endelig fått lest Tvekampen av Indridason og nå leser jeg Kameleonmenneskene av Hans Olav Lahlum. Jada, jeg vet jeg er et år forsent ute, men bøker er jo ikke ferskvare. Heldigvis. Uansett, det er mindre enn ei uke til årets store sportsbegivenhet, jeg skal se mest mulig så februar blir nok en helt annen lesemåned enn januar.