Hekla myter

hekla myterDiktsamlingen Hekla myter er Eli Fossdal Vaages debut. Boka kom ut nå i vår.

Formødrene mine var småjenter
som song salmar om fortapinga
før dei sprang til fjells
med sol i flettebanda
Formødrene mine
song songar om forsaking
før dei gjekk til seters
og sette seg med tindrande, kvite bryst i solveggen

Diktsamlinga er delt opp i flere deler hvor perspektivene, diktene veksler mellom å fortelle om en kvinne, for å se på formødrenes historie samlet.

Den gamle mannen i senga
alt i hennar hender denne gongen
skeier med havresuppe
lettfordøyelege ord
Ta litt til no, du et jo som ein fugleonge

Jeg synes del to om formødrene er glitrende, det var de diktene jeg la merke til. Vaage skriver levende i denne delen og formidler formødrene slik at jeg ser det hele levende for meg. Noe av det såreste beskrives med enkle ord og hendelser, som det smertefulle som blir lagt bort i skuffen. Jeg tror jeg aller mest liker ordet formødrene, det er egentlig et fantastisk ord!

Jeg liker godt variasjonen i diktene, skiftene.Vi møter en yngre og en eldre kvinne, hvor den eldste forteller om sitt liv. Relasjonen mellom generasjonene er beskrevet med en naturlig respekt og jeg tar meg i lure på alle historiene som formødrene våre aldri fikk fortalt.
———
Omtalen er basert på et lese-eksemplar jeg har fått fra forlaget.

Reklame

Rakels bok av Sissel Værøyvik

Omfattende debutroman fra Sissel Værøyvik!

rakels bokDet finnes ingen kort måte å oppsummere handlingen på i Rakels bok så jeg referer til forlagets omtale på baksiden:

Foreldrenes dramatiske død bringer Ella fra New York hjem til Bergen for å gjøre opp boet etter dem. Den gamle villaen huser også en leieboer, den eldre kvinnen Rakel, som med sin særegne væremåte både frastøter Ella og vekker hennes nysgjerrighet. Snart blir hun dratt inn i fortellingen om et bemerkelsesverdig liv, et liv som har utspilt seg i flere land over mange tiår, siden Rakel som liten jente ble sendt som flyktning fra Bratislava til Norge for å unngå nazistenes jødeforfølgelser. Har disse to kvinnene noe å gi hverandre?

Handlingen er lagt opp etter en formel vi kjenner, i takt med en historie om Ella som utspinner seg i nåtid blir vi kjent med Rakel og hennes liv i Bratislava og senere i blant annet Bergen.

Rakels historie er både trist og spennende og det er definitivt hennes historie som bærer denne boka. Rakels liv er velskrevet, glir godt og uten for mye gjentagelser. Personlig finner jeg frempek som «det skulle gå mange år før hun så ham igjen» litt irriterende, men det har ingenting å si for selve historien.

Værøyvik har også noen ekstra fine setninger innimellom som jeg dvelte med, som i siste setning i dette avsnittet hvor ilden er et bilde på lidenskap mellom to personer i boka.

Hun vendte seg mot ham, og endelig løftet han blikket og møtte hennes. Hun kunne se skammen i øynene hans, den stumme bønnen. Men han hadde allerede krympet til ingenting, smuldret til aske foran øynene hennes.
Så naiv hun hadde vært. I rommet der ilden var blitt tent, ble den også slukket.

Ellas historie og kanskje spesielt oppførsel har jeg litt mer vanskeligheter med å svelge. Vi er i Bergen i 2009 og Ella er tilbake på barndommens stier etter mange år i New York, hun har hatt et vanskelig forhold til foreldrene sine hele livet. Jeg opplever spesielt første del av boka som både litt rotete og kunstig. Tre ganger på veldig kort tid får vi for eksempel vite at en onkel av Ella er inngiftet. Første gang sies det ganske subtilt, ved å nevne at tanten ligner på bestemoren. Så gjentas det at onkelen er inngiftet to ganger til på relativt kort tid. Ja, det er småting men det er irriterende og kunne godt ha vært luket ut av forlaget. Ella er også, spesielt i begynnelsen, en karakter jeg oppfatter som kunstig og distansert, spesielt i dialogene.

Historien som utspinner seg på 380 sider er ganske omfattende, forfatteren har mye på hjertet. Deler av denne historien vi leser kunne godt å ha fått en egen roman! For jeg må si at selv om jeg synes romanen kunne hatt en strammere regi så er det ikke tvil om at dette er en bra historie. Og jeg håper virkelig at Sissel Værøyvik har flere historier på lager for Rakels bok levner ingen tvil om at hun er god forteller.

Tine kalte den en fantastisk debutroman, mens Bokelskerinnen kaller debuten god og gripende.
——-
Boka er kjøpt selv.

Sanger til Willow Frost (Jamie Ford) og Attachments (Rainbow Rowell)

En kort samleomtale i dag. To romaner som ikke har så mye mer felles enn at forfatterne er amerikanske og at jeg likte historiene, men at jeg ikke helt klarte å svelge måten de ble fortalt på.

Attachments av Rainbow Rowell
attachments1999: Lincoln er ferdig med årene som evig student og har fått seg jobb hos IT-avdelingen hos en avis. Internet Security Officer er tittelen og en av arbeidsoppgavene er å overvåke de ansattes e-post. De ansatte vet godt at de ikke skal bruke e-post til privat snakk, men Beth og Jennifers ser ikke ut til å bry seg nevneverdig. Men i stedet for å gi venninene en advarsel ender han i stedet opp med å lese e-postene som går frem og tilbake. Og selv om han aldri har møtt Beth skjønner han snart at kanskje er litt forelsket i henne, men så er det det faktum at han strengt tatt vet litt mer om Beth enn hva hun aner….

Romantiske komedier i bokformat kan være bra og denne har en morsom tvist. Vi følger Lincoln i de fleste av kapittlene, mens vi blir kjent med Beth og Jennifer gjennom e-postutvekslingene. Lincoln er en fin fyr, men han har akkurat flyttet hjem til sin mor og vet ikke helt hva han vil. Han føler etter hvert et ganske stort ubehag ved å lese e-postene samtidig som han ikke klarer å slutte heller.

Første del av boka føles litt omstendig og jeg synes ikke helt at forfatteren klarer å sette noe særpreg på karaktene, spesielt på Lincoln. Vi får også høre om Lincolns store kjærlighet fra videregående, noe som jeg synes tar uforholdsmessig stor plass for å ikke ha noe særlig relevans for slutten.

Bokas høydepunkter er noen intense scener på slutten, Rowell er utrolig god på å beskrive de nære, fysiske relasjonene mellom personer. Den der intense, boblende stemningen når to personer som er tiltrukket av hverandre. Et eksempel på dette er samtaler der hver setning kan gjøre like stor skade som glede, samtaler der begge lurer på men ikke aner hvordan det hele vil fortsette.

Historien er ganske bra, men jeg synes den faller litt gjennom til tider. Attachments er forøvrig Rainbow Rowells debutroman. I disse dager er hun aktuell på norsk med den nydelige Eleanor & Park, en ungdomsroman fra 80-tallet som er en lavmælt, konsis og følsom bok. For å sitere meg selv altså. Sjekk forøvrig forfatterens herlige hjemmeside.

Sanger til Willow Frost av Jamie Ford
sanger til willow frostSanger til Willow Frost er Jamie Fords andre roman. Han ble verdenskjent med romanen Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt, som jeg sikkert er den eneste i hele verden som ikke har lest.

Den historiske settingen for denne romanen er både interessant og spennende, nemlig de kinesiske miljøene i Chicago på 20- og 30-tallet. Kinesisk-amerikanske William blir som ung gutt satt bort til barnehjemmet Sacred Heart i Chicago. Han har noen vage minner om moren, men har fått beskjed om at hun er død noe han ikke er overbevist om. Så får han se et bilde av en kjent sangerinne som kaller seg Willow Frost og William kjenner igjen damen, det må jo være mamma’n hans. William og ei vennine bestemmer seg for å rømme for å prøve å møte Willow Frost når hun skal opptre i Chicago. De klarer å finne sangerinnen og William får vite historien og hvem hans far er.

For det første, forfatteren klarer å styre unna klisjeer og klissete kjærlighetshistorier, men det blir tidvis litt mye drama. Historien er som fortelles er dyster selv om den har sine solskinnsdeler. Rammen rundt historien er også som nevnt spennende. Likevel må jeg innrømme at jeg ikke ble engasjert, når Willow forteller sin historie til William (som er en ung gutt) føles ikke måten historien fortelles på realistisk. Ville man som mor ha fortalt alle disse detaljene til sin unge sønn? Jeg tror ikke det.

For andre omtaler av denne boka prøv Bokelskerinnen (likte det historiske aspektet, men falt litt av lasset underveis), Rose-Marie (synes den mangler litt nerve), Tine (synes den var fantastisk) og Bøker og bokhyller (kaller den grei underholdning).

Når jeg leser disse omtalene så føler jeg meg litt som strenge-Karin og jeg lurer på om jeg er for kresen. Ble jeg underholdt da jeg leste disse to bøkene? Definitivt ja. Jeg sier ikke at bøkene er dårlige, de hadde sine positive sider. Likevel kjenner jeg at jeg som leser krever litt mer og denne gangen fikk jeg ikke det.
——–
Begge bøkene er kjøpt selv.