Disse øyeblikk av Herbjørg Wassmo

disse øyeblikkDisse øyeblikk er Herbjørg Wassmos selvbiografiske roman. Vi møter en ung pike og følger henne gjennom ungdomstiden, studietiden, barna og ekteskapet og tilslutt som etablert forfatter.

Selvbiografisk eller ikke, jeg er utrolig glad for at Wassmo i sin tid kjempet for å tid og rom til å skrive historiene sine. Hun er en forfatter som får sagt mye, uten at det føles for kompakt og tungt. Best er de avsnittene der vi må lese gjennom linjene, hun hinter ikke, hun er ikke vag. Vi skjønnner det hun ikke skriver.

Kun noen få navn nevnes ved navn og det er kjente forfattere som gjennom livet betyr mye for henne. Ellers er det han, hun, de, oss, vi…Bruken av disse personlige pronomene gjør historien mer personlig, det gjør at historien flyter godt. Kun ett avsnitt må jeg lese to ganger for å forstå hvem som sier hva.

Disse øyeblikk er ikke bare Wassmos historie, det er også kvinnehistorie. Viktig kvinnehistorie for oss som har høstet av det som ble sådd på 60- og 70-tallet. Hun, hovedpersonen, utdanner seg til å bli lærer, men selv ikke på lærerrommet er alle like. Som mor, husmor og fulltidsarbeidende må hun også bokstavelig kjempe for å få plass til å skrive. Det tar lang tid før hun blir tatt seriøst som forfatter, også av de som står henne nært.

Mest av alt utleverer Wassmo seg selv. I de to første delene føler jeg at det ikke spiller noen rolle om det jeg leser er sant eller ikke. Historien som formidles er god og jeg vet at jeg ikke vet hvem disse personene er. Den siste delen om handler tiden etter at hun(-personen i boka) er en etablert forfatter, hun skriver om andre som er/kan ha vært kjente. Noen av disse delene føles kleinere, nettopp fordi disse kan være gjenkjennelige. Ingen navngis og sannsynligvis er personer blandet og situasjoner sikkert endret på. Likevel tar jeg meg litt i det, hvorfor reagerer jeg mer når personene som beskrives kan være «c-kjendiser» og derfor gjenkjennelige? Har de større krav på å være beskyttet enn en ukjent lærer fra Nord-Norge?

Uansett, historien Wassmo har gitt oss er sterk og tidvis veldig ubehagelig. Samtidig er det en bok jeg anbefaler alle mine lesere.

——-
Boka er kjøpt selv.